Hvordan besetningen vil være sammensatt

Hvordan vil den framtidige besetningen være sammensatt dersom prosjektet innebærer en endring i besetningssammensetningen, kalvingstidspunkt og så videre? Er det for eksempel nok plass for mjølkekyr, sinkyr, kviger, kalver og okser? Her er det viktig å tenke ned på gruppenivå.

Konsentrert eller spredt kalving

Et eksempel på en grunnleggende endring i driftsopplegget, er diskusjonen om konsentrert kalving eller spredt kalving som ofte dukker opp ved omlegging til løsdrift. En mer spredt kalving gir ofte en bedre utnytting av rekrutteringsplassene og en reduserer arbeidstopper, mens konsentrert kalving kanskje gjør det lettere å hente ut sesongvariasjoner i mjølkepris, en større andel av mjølka kan produseres på beite, og rutinemessig stell, for eksempel drektighetskontroll og inseminering, kan foretas mer puljevis. En får imidlertid topper som gir større behov for kalvings- og behandlingsbinger, samt for ungdyroppdrettet. Det viktige er ikke hva som er rett og galt, men at alle forhold ved planen henger sammen på en god måte.

Framfôring av ungdyra

Et annet eksempel kan være at en velger å satse på fremfôring av en større eller mindre andel av ungdyra, noe som har plassmessige konsekvenser. En slik endring vil også påvirke fôrbehovet; er det tilgang på nok grovfôr? Endres kraftfôrprosent og ytelsesnivå? Har du passende beitearealer for både store og små dyr?

Endringene på fjøsgulvet kan også kreve økt spredeareal etter utbyggingen. Er dette tilgjengelig?

Utendørsmekanisering

I tillegg til kostnader som er forbundet med et nybygg/tilbygg, kommer gjerne behov med hensyn til utendørsmekanisering. Det er viktig at disse kostnadene ikke kommer som en overraskelse, men er tatt hensyn til i en langtidsplan. Derfor bør spørsmålene om maskinparken er egnet for den nye situasjonen med tanke på kapasitet og teknisk tilstand, også tas med og diskuteres samtidig med planene for de bygningsmessige endringene.

Ha en god og langsiktig plan

Det ligger store muligheter i å ha en god og langsiktig plan. Om en har en god plan, kan «ballene» plukkes ned en og en i riktig rekkefølge, og en slipper «unødvendige» omgjøringer. Mange glemmer imidlertid å utnytte tidsperspektivet i en plan; alt skal liksom ordnes nå som en er i gang likevel. Om en fordeler tiltak over tid, vil en også fordele kostnader over tid, og en får kanskje også bedre tid til å gjøre det enkelte trinnet på en fullgod måte? Hvorfor ikke prøve seg på en «livsløpsplan»? Denne må selvsagt oppdateres jevnlig, men kan nok spare oss for en del ubehagelige overraskelser. Et eksempel kan være at det i trinn en bygges et frittstående nybygg kun for mjølkekua, mens det eksisterende bygget fortsatt brukes til ungdyra. Om planen da er å bygge på kuhallen med en ny ungdyravdeling når gamlefjøset er «oppbrukt» etter 15 år, er det dumt å måtte rive en gjødselkum fordi en ikke tenkte på det i den første runden.

Mange som satser på en utvidelse av produksjonen trenger også å gå gjennom smitterutinene sine på nytt. Dette kan medføre behov for eget kalvemottak/ isolat, flere sjuke- og kalvingsbinger, romsligere smittesluse osv.

Bygge besetning

I forbindelse med en utbygging bør det og vurderes om det for eksempel er mulig å “bygge besetning”, sjøl slik at du slipper å kjøpe dyr med hensyn til smitte. Da må en ha et bevisst forhold til hvor lang tid det går fra bygget er planlagt ferdig og til besetningen skal være i full produksjon. Dette må også samkjøres med entrepriseform. Bestiller du for eksempel et nøkkelferdig bygg, går det normalt så fort fra oppstart til ferdigstilling at en slett ikke rekker å bygge opp besetningen om en ikke har begynt med dette forut for oppstart.

Tørre å tenke utenfor boksen

De fleste velger naturlig nok blant kjente og velprøvde løsninger, men det kan også ligge muligheter i å tørre å tenke utenfor boksen. Vi vet jo at kostnaden ved å bygge for et ungdyroppdrett ofte utgjør i størrelsesorden 1-5 millioner kroner. Kunne det for eksempel vært en løsning for noen å kutte ut dette oppdrettet og heller kjøpe de rekrutteringsdyra en har bruk for? Hva skjer dersom en selger kalvene etter avvenning og beholder kuene i 4-6 laktasjoner i stedet for 2? Da frigjøres også et fôrgrunnlag som kanskje heller kan brukes for å produsere mer mjølk. Feil for mange, men kanskje riktig for noen?

Koster å løse spesielle behov

Det viktigste med all planlegging er å være bevisst på at planleggingsprosessen og planen skal være et hjelpemiddel til å nå et mål, for eksempel bedret økonomi, og den har liten verdi dersom nødvendige tiltak ikke settes ut i livet. Vær også klar over at alle har sine spesielle behov som grunnlag for planleggingsarbeidet, men at rimelige standardløsninger ofte tilfredsstiller behovene mer enn godt nok. Den som insisterer på at spesielle behov alltid må løses med spesialprodukter, vil bruke mye penger helt unødvendig, og reduserer da sitt inntektspotensial.