Generasjonsintervallets lengde

Når vi jager etter å øke avlsframgangen, må vi se på alle disse faktorene og forstå sammenhengene mellom dem. Ved overgangen til GS sank sikkerheten noe på avlsverdiene til eliteoksene, mens den økte relativt mye på hunndyra. En av de viktigste endringene da vi gikk over til GS, var lengden på generasjonsintervallet.

Vi måler generasjonsintervallets lengde ved å beregne hvor langt tidsrom det er fra en kalv blir født tilbake til når foreldrene blei født. Vi deler dette gjerne opp i fire ledd. Alder på oksefedre, oksemødre, kufedre og kumødre. Under avkomsgranskinga var det betydelig forskjell på alder på oksefedre og kufedre. Oksefedre var kun eliteokser og alderen var om lag 7 år mens kufedre blei en blanding sav testokser og eliteokser og dermed blei alderen lavere, om lag 5,5 år. Ved utfasing av kategorien testokser ved overgangen til GS, blir oksefedre og oksemødre sammenfallende. Når nå embryostrategien akselererer som grunnlag for seleksjon av okser, vil atter en gang disse elementene skille lag da oksene brukes i embryoproduksjon noen måneder tidligere enn de distribueres som ordinære eliteokser ut i sæddunkene. Det vil likevel ikke bli stor forskjell. Utviklinga i disse fire elementene er vist i figur 1.

Som vi ser, er det på oksefedresida at vi har hatt størst gevinst med over en halvering av tida. Det er også interessant at alderen på oksemødre har gått ned sida 2018. Det er naturlig å tenke at dette kan forklares med massiv genotyping av hunndyr. Kvigene er med all sannsynlighet de beste dyra genetisk, og ved genotyping får vi avslørt hvilke som har størst potensial og i større grad pekt disse ut som mødre til seminokseemnner. Det er interessant å se at vi hadde en periode i 2004 til 2007 hvor oksemødrestrategien må ha vært praktisert noe annerledes med betydelig lavere alder enn årene før og etter.

Når vi ser på total avlsframgang må vi ta gjennomsnittlig generasjonsintervall for de fire elementene. Historisk utvikling fra 1978 er vist i figur 2.

Strategier for å bli bedre

I den kontinuerlige jakten på å bli enda bedre har vi en del strategier som vi jobber med.

Styret i Geno har vedtatt en strukturell endring der karanteneringa, som i dag skjer i overgangen mellom ungoksestasjonene på Øyer og produksjonen på Store Ree, endres til at oksekalvene karanteneres inn til Øyer i stedet, slik at Øyer får samme helsestatus som Store Ree. Det vil føre til at vi sparer seks ukers karantenering ut fra Øyer og kan redusere alderen på oksene tilsvarende.

Vi åpner også muligheten for at hver okse overføres Store Ree så fort den har passert andrologitesten. Det betyr at den ikke trenger å vente på neste seleksjonspulje som i verste fall forsinker oksen to måneder.

I dag har vi fire eliteokseuttak i året. Dette fører atter en gang til at noen okser blir ventende lenge før de kan distribueres i markedet. Hver okse bør ha produsert i overkant av 6 000 doser før distribusjon. Det jobbes med en ny modell for distribusjon, der vi starter utsending av sæd så fort produksjonen kommer i gang. Da må vi tilrettelegge avlsplan til å tilpasses til innholdet i sæddunkene. Dermed vil de regionene som får de første dosene umiddelbart få oksen tilgjengelig i avlsplan. Her kan vi spare opptil et halvt år. Eksempelvis ville 12172 Dynjo med 49 i avlsverdi allerede vært distribuert til mange områder. Nå må vi vente til høsten før han blir tilgjengelig.

I embryoproduksjonen har vi mulighet til å komme svært tidlig i gang både med oksene og kvigene. Det første godkjente spranget er mer enn det vi trenger for all bruk i embryoproduksjonen. For kvigene kan man høste egg noen måneder tidligere enn normal start for ordinær inseminering. Vi må presisere at vi her ikke skal utfordre god dyrevelferd. Forutsetninga må være at kviga har hatt god utvikling og er stor nok.

Verdien av å jage tidsmarginer er større nå enn tidligere. Dette kommer av at en måneds reduksjon i alder betyr langt mer i prosent nå enn tidligere, spesielt for oksefedre som hadde sju års generasjonsintervall før. Det er viktig aldri å slå seg til ro med at jobben vi gjør er god nok, vi må hele tida søke etter forbedringsområder

På besetningsnivå må avlsverdi gå foran alder. Det er klokt å satse på eldre kuer når avlsverdien konkurrerer med de ynger dyra

Avlsverdi foran alder på besetningsnivå

Avslutningsvis må det presiseres at på besetningsnivå må avlsverdi gå foran alder. Det er klokt å satse på eldre kuer når avlsverdien konkurrerer med de ynger dyra.