Typer av børbetennelse

Det finnes tre ulike typer av børbetennelse:

Akutt børbetennelse (metritt)

Mild børbetennelse (endometritt)

Skjult børbetennelse (subklinisk endometritt)

Alle tilstandene oppstår i tiden etter kalving. Den samme kua kan rammes av alle tre tilstandene, men de kan også opptre uavhengig av hverandre. Akutt børbetennelse oppstår som regel i løpet av de første ukene etter kalving og er en akutt betennelse av hele børen, ofte med feber og brunlig utflod, og kan være svært alvorlig. Endometritt er en betennelse av børen hvor man som regel ser en gul eller grålig utflod fra skjeden, og hvor allmenntilstanden pleier å være normal. Både akutt børbetennelse og mild børbetennelse kan gi lavere melkeproduksjon, og problemer neste gang man ønsker å få kua drektig.

Hva er skjult børbetennelse

Skjult børbetennelse innebærer en mild betennelse i børens slimhinne, uten synlig slim eller flytninger, men som likevel kan virke negativt inn på fruktbarheten. Betennelsen kan registreres ved å ta en celleprøve fra børens slimhinne i tiden etter kalving, for eksempel ved inseminasjon. Studier fra flere andre land har vist høy forekomst og stor økonomisk betydning av skjult børbetennelse.

Målet med studien

Prosjektets mål var å undersøke hvor stor andel av NRF-kyr som har skjult børbetennelse ved inseminasjon og om tilstanden har betydning for omløp og embryodød. Vi ville også undersøke risikofaktorer for skjult børbetennelse. Vår hypotese var at vi har en lav forekomst i Norge, siden vi har så gode drektighetsresultater generelt og liten rapportert forekomst av andre sykdommer i børen sammenlignet med internasjonale tall.

Skjult børbetennelse innebærer en mild betennelse i børens slimhinne, uten synlig slim eller flytninger

Hvordan forsøket ble gjennomført

Forsøket ble utført i 2017-2019 i 116 besetninger i Trøndelag og Hedmark fylker. Besetningene og kyrne i studien var representative for hele NRF-populasjonen i Norge, med tanke på besetningsstørrelse, fjøstype og melkeytelse. Fjorten inseminører og veterinærer bidro til innsamlingen av prøver fra 1 648 NRF-kyr. Med disse tallene er dette den mest omfattende undersøkelsen av skjult børbetennelse noensinne, både nasjonalt og internasjonalt.

For hvert av dyrene samlet vi inn/undersøkte

• En slimprøve fra skjeden, tatt ut ved hjelp av et spesielt instrument kalt Metricheck, se bilde forrige side. Denne ble vurdert på fjøset, for å finne ut om kua hadde ureint slim. De som hadde ureint slim, fikk diagnosen mild børbetennelse (endometritt).

• En celleprøve fra børen. Denne ble samlet inn samtidig med inseminasjon ved hjelp av et modifisert overtrekksrør på inseminatoren. Prøvene ble vurderte i mikroskop ved NMBU Veterinærhøgskolen, hvor dyr som hadde mer enn 3 prosent av en spesiell type hvite blodlegemer (nøytrofile granulocytter) ble diagnostisert som positive for skjult børbetennelse (se bilder neste side).

• Holdvurdering

• Melkeprøve ved inseminering og tre uker etter. Fra disse foretok vi en hormonanalyse for å avgjøre syklusstadium og drektighetsstatus.

• Vevsprøve fra øret for GS-testing (genomisk seleksjon). Disse gir et grunnlag for å kunne analysere genetikken bak skjult børbetennelse

• Dyrene ble undersøkt for drektighet ved rektalisering eller ved hjelp av melkeprøver (PAG) som ble analysert ved Mastittlaboratoriet i Molde.

Funn sammenlignet med kukontrolldata

Etter innsamling og analyse, sammenlignet vi funnene med relevante data fra Kukontrollen, for eksempel sykdom før og etter kalving, fødselsvansker, kjønn og størrelse på kalven, celletall, laktasjonsnummer, hvor mange tidligere fødsler kua hadde hatt, og kg kraftfôr- og melkemengde Vi analyserte også betydning av fjøstype og årstid for inseminering.

Stor andel med betennelse, men gode drektighetsresultater

I denne studien, hadde 28 prosent av kyrne skjult børbetennelse. Dette var en høyere forekomst enn i tilsvarende studier fra utlandet, hvor prøven ble tatt på samme tidspunkt etter kalving. Kyr som var positive for skjult børbetennelse hadde en litt lavere drektighetsprosent (53.4 prosent) i forhold til negative dyr (62.2 prosent). I tilsvarende studier med Holstein er det vesentlig dårligere drektighet hos kyr med denne type børbetennelse.

Drektighetsprosenten på kyrne i studiet var tilsvarende det vi har før. Dette viser at prøvetaking fra børen nok ikke har gitt lavere drektighetsprosent.

Årsaksfaktorer

Vi avdekket flere årsaksfaktorer som kan øke risikoen for skjult børbetennelse, blant annet:

Fjøstype: Det er større risiko i løsdrift, men drektighetsprosenten i løsdrift var likevel generelt høyere.

Sesong: Det er større risiko for tilstanden på høst og vinter

Utflod: Dyr med uklar utflod i vagina har oftere betennelse inne i børen

Antall dager fra kalving til inseminasjon: Ved seinere inseminasjon, var det mindre forekomst av skjult børbetennelse. Lite embryodød

Sen embryodød og skjult børbetennelse

Embryodød innebærer at et tidlig stadium av fosteret dør og suges opp slik at kua går i omløp, men ikke kaster et synlig foster. Embryodød deles som regel inn i tidlig og sein død, og konsekvensen av de forskjellige typene blir ofte ulik. Hvis embryodøden inntreffer tidlig nok (innen 17 dager) etter inseminasjon, går kua i regelmessig omløp og det er vanskelig å si om hun har vært drektig. Tidlig embryodød defineres som død før dag 21, og er den vanligste typen. Hvis embryoet dør mellom dag 21 og dag 42, tar det lengre tid før kua løper om, og noen ganger har drektigheten allerede blitt bekreftet før omløpet skjer. Embryodød i dette tidsrommet kalles sen embryodød.

NRF hadde en lavere forekomst av sen embryodød enn hva man ser internasjonalt. Det var ingen sammenheng mellom skjult børbetennelse og sen embryodød, hvilket tyder på at det er andre, ukjente årsaker til sen embryodød hos NRF. Studiens design ga oss dessverre ikke mulighet å konkludere rundt tidlig embryodød.

God fruktbarhet selv med skjult børbetennelse

Det var høy forekomst av skjult børbetennelse hos NRF-kyr. Likevel har NRF god fruktbarhet, både blant kyr som er positive og negative for tilstanden. Vi registrerte forskjeller i fruktbarhet mellom disse gruppene, men forskjellene er ikke like store som det man ser internasjonalt. Vi har grunn til å tro at avl for god helse og reproduksjon gjennom så mange år, har gitt NRF en viktig fordel; at børens immunforsvar fungerer spesielt godt sammenlignet med andre raser.

Genetiske sammenhenger

Med de dataene denne studien har gitt oss, kan vi sammenligne genetikken hos kyr som er positive eller negative for skjult børbetennelse. På den måten har vi et grunnlag for å beregne om det finnes en arvelig komponent for å utvikle skjult børbetennelse etter kalving hos NRF. Hvis vi avslører et slikt forhold, kan vi på lang sikt kanskje inkludere denne egenskapen i avlen mot bedre fruktbarhet.

Studien ble publisert i juni 2021 i tidsskriftet Journal of Dairy Science og har originaltittel Prevalence, risk factors and effects on fertility of cytological endometritis at the time of insemination in Norwegian Red cows. Forfattere: S.Diaz-Lundahl, R.T.Garmo, P.Gillund, T.B.Klem, A.Waldmann, A.K.Krogenæs. For å lese hele studien, se her:  https://www.sciencedirect.com/
science/article/pii/S0022030221004239