Avlingsmengde og kvalitet i langvarig eng
Avlingsmengde og fôrenhetskonsentrasjon i høstet avling var tilfredsstillende både i langvarig eng og i eng som var fornyet. Proteininnholdet var lavt, særlig i første- og andreslått, både i langvarig eng og i eng som var fornyet.
Samson Øpstad
Forsker i NIBIO
samson.opstad@nibio.no
Forsker i NIBIO
Forsker i NIBIO
Pløying av forsøksruter på omlaupsfelt Fureneset.
Foto: Ievina Sturite
Langvarige forsøksfelt med ulike omløp kan gi svar på endringer over tid i jorda og plantevekst. Langvarig eng som har lagt siden etablering i 1968 på Særheim og 1974 på Fureneset har ved tilfredsstillende drenerings- og kalktilstand gitt bra avlinger i forsøksårene 2017-2020, men noe mindre enn der enga er fornyet. N-gjødslinga har vært for knapp for å utnytte avlingspotensialet, særlig i eng som er fornyet, og innholdet av protein i avlinga både i ny og langvarig eng har vært lavere enn ønskelig.
Avlingsnivå, og virkning av engfornying
Jorda i ploglaget på omløpsfeltet på Fureneset. Jorda er moldrik siltig sand, og det er vertikale meitemarkganger.
Foto: Ievina Sturite
Langvarig eng har bra avlingsnivå både på Særheim og på Fureneset, med om lag 900 kg tørrstoff per dekar som årsavling (Figur 1). I feltet på Fureneset var det større avlingsøkning av engfornying enn på Særheim. Avlingsøkninga var om lag 100 kg tørrstoff pr. dekar og år på Særheim og mer enn 200 kg tørrstoff pr. dekar og år på Fureneset. I feltet på Særheim er det i snitt for fire engår litt større avling etter fornying av den gamle enga (etablert 1992) etter pløying enn etter direktesåing. I feltet på Fureneset er det motsatt situasjon, litt større avling etter brakking og direktesåing (Figur 1).
Botanisk sammensetning i gammel eng
Vanlig er at botanisk sammensetning blir skjønnsmessig vurdert på forsøksfelt, om det ikke skal gjøres grundigere studier. I disse forsøksfeltene blei det et år like før første slått gjort botanisering og sortering av tilfeldig klipte planteprøver. Planteprøvene ble tatt ut fra flere steder på de forsøksrutene som ikke er fornyet siden feltene ble etablert.
Figur 1: Snittavling av fire engår (2017-2020) på omløpsfeltet på Særheim (A) og av tre engår på Fureneset (B) (2018-2020). Gruppering etter omløpsmodell og ulik gjødsling
Botanisk innhold på forsøksrutene med 50 år gammel plantesammensetning både på Særheim og Fureneset må sies å væra bra. Det er noen fellestrekk som går igjen, rapparter utgjør begge steder en stor del av grasartene. Mest av rappartene er det i enga på forsøksrutene på Fureneset, ikke uventet da engrapp og særlig markrapp trives på jord med høgt moldinnhold og god jordfuktighet. Timotei har høgere innhold i feltet på Særheim enn på Fureneset, likeens raigras hvor innholdet på Særheim er markert høgere.
Innslaget av engsvingel er lite begge steder. På Fureneset er det i forsøksrutene med varig eng en del kveke. I feltet på Særheim er det vesentlig mer av urter (ugras) enn på Fureneset. Ellers er det litt hundegras og kvein, og få andre grasarter. På Fureneset er det markert mer av ugras på forsøksleddet som ikke er gjødslet, og minst ugras er det på forsøksleddet som er gjødslet sterkest med nitrogen. Utslagene er i samme retning på Særheim, men ikke så markert.
Gjødsling med gylle på omlaupsfelt Fureneset.
Foto: Synnøve Rivedal
Avlingskvalitet
Figur 2: Gjødsling: I feltet på Særheim er det liten forskjell i tørrstoffavling om det i sum er gjødslet med 21 kg N i Fullgjødsel 18-3-15 (G 1) eller 16 kg N i Fullgjødsel 25-2-6 og om lag 10 kg NH4-N i gylle (G 3; Figur 2). I feltet på Fureneset er det i snitt for fire engår og alle omløp noe større avling etter gjødsling med G 3 enn med G 1, som tyder at en på Fureneset har fått bedre nyttevirkning av husdyrgjødsla.
På de forsøksleddene der det er gjort engfornying var fôrenhetskonsentrasjonen i avlinga lavere i første- og andreslått enn i tredje- slått, både i omløpsfeltet på Fureneset og Særheim. Dette var tilfelle ved hvert av de tre ulike gjødslingstrinnene som er nyttet. Videre var fôrenhetskonsentrasjonen i alle tre slåtter litt lavere i omløpsfeltet på Særheim enn på Fureneset.
PBV i første slått var klart negativ ved de tre ulike gjødslingsnivåene. I andre slått var PBV også negativ, men mindre enn ved første slått. I tredje slått var PBV svakt positiv for alle tre gjødslingsnivå på Fureneset, men fortsatt negativ i feltet på Særheim.
I feltet på Særheim var det gjennomgående at forsøksledd fornyet ved pløying (V2-1) ga lavere fôrenhetskonsentrasjon enn forsøksledd fornyet ved direktesåing (V2-0) ved alle tre høstinger og de ulike gjødslingsalternativ. Avlinga var størst etter pløying ved fornying, og innholdet av protein var høgere i eng fornyet ved pløying enn ved direktesåing. N-opptaket i avlinga var derfor størst på den delen av omløpsfeltet som var pløyd ved fornying. I feltet på Fureneset registrerte en ikke samme systematiske forskjell.
Om forsøkene
Omløpsforsøka på Særheim og Fureneset
De langvarige engforsøkene på Særheim og på Fureneset har hatt to driftsperioder; 1968-1991 og 1992-2011. Ny forsøksperiode blei startet i 2016, som videreføring av de tidligere. Omtale av forsøkene i første- og andre periode var i en artikkel i Buskap nr. 1 i 2021. Her vil vi presentere resultat for avling og avlingskvalitet fra perioden som startet i 2016.
Hva blir undersøkt
Drift av den varige enga som blei etablert i 1968/1974 går videre (V1). Varig eng etablert i 1992 blei fornyet, halvparten av rutene ved pløying (V2-1) og halvparten ved direktesåing (V2-0). Den delen av gammel eng som skulle fornyes blei på Fureneset brakka om våren med glyfosat. Grunnet mye regn i juli (264 mm) og august (314 mm) blei gjenlegget mislykket. Nytt gjenlegg blei sådd i 2017. På Særheim blei det på forsøksrutene V2-0 første året direktesådd med flerårig raigras uten brakking, og året etter direktesådd med frøblanding V2-0. I tillegg blei kortvarig eng fornyet både på Fureneset og Særheim, den skal nå pløyes regelmessig hvert sjette (E-6) og tolvte (E12) år.
Frøblandinger som er brukt
V2-0: Engfrøblanding: timotei (50 %), engsvingel (20 %), raigras (20 %), rødkløver (5 %), kvitkløver (5 %)
V2-1: Engfrøblanding: timotei (40 %), engsvingel (20 %), engrapp (10 %), rødsvingel (10 %), engkvein (10 %), rødkløver (5 %), kvitkløver (5 %)
E6: Spire surfôr+90; raigras (75 %), strandsvingel (15 %), kvitkløver (10 %)
E12: Modifisert Beite-surfôr+10; timotei (40 %), engsvingel (20 %), engrapp (20 %), raigras (10 %) rødkløver (5 %), kvitkløver (5 %)
Gjødsling i engårene (sum fordelt på tre gjødslinger):
G 1: 21 kg nitrogen i Fullgjødsel 18-3-15
G 2: 12 kg nitrogen i Fullgjødsel 18-3-15 + 3 000 l gylle tilført vår (estimert 9 kg total-N/5kg NH 4 -N)
G 3: 16 kg nitrogen i Fullgjødsel 25-2-6 + 6000 l gylle tilført vår (estimert 18 kg total-N/10 kg NH 4 -N)
G 0: Ikke tilført gjødsel på et forsøksledd med varig eng. Det gjør det mulig grovt å følge N-dynamikken, -hva jorda og husdyrgjødsel frigir av N og som opptak i avling.
Lavere avlingsnivå i varig eng
Varig eng, som på Særheim er fra forsøksstart i 1968 og på Fureneset fra 1974, har i snitt for engårene 2017-2020 hatt fôrenhetskonsentrasjon, proteininnhold og PBV svært likt med eng som er fornyet, men avlingsnivået var lavere i varig eng. I langvarig eng som blei fornyet var økning i avling mindre markert på Særheim enn på Fureneset (Figur 1).
Avlingskvaliteten i markrapp og engrapp analysert i prøver fra et annet forsøksfelt er bra, men markrapp gir litt lavere fôrenhetskonsentrasjon i første slått da den skyter tidlig.
Lavt proteininnhold
Avlingsmengde og fôrenhetskonsentrasjon i høstet avling både i langvarig eng og i eng som er fornyet på omløpsfeltene er tilfredsstillende. Proteininnholdet er derimot lavt, særlig i første- og andre slått, både på Særheim og Fureneset. I planen for gjødslinga av de langvarige omløpsfeltene er det lagt til grunn totalinnholdet av nitrogen i husdyrgjødsel. Det er hovedsakelig ammoniumnitrogen (NH4-N) som har vært nyttbart for plantene, og lite av organisk bundet N har kommet plantene til nytte (figur 2). Å få bedre kjennskap til hvor mye av organisk bundet N i husdyrgjødsel som over tid kommer planteveksten til nytte er viktig.
NIR-analyser av proteininnhold og PBV i avlinga sett i sammenheng med fôrenhetskonsentrasjonen (FEm/kg TS) viser at nitrogenforsyninga har vært noe knapp i forhold til avlingsnivået. Bedre N-dekking ville kunne gitt enda bedre avling, og høgere innhold av protein i avlinga og positive PBV-verdier.
I praktisk gjødselplanlegging er det avgjørende å kunne vurdere tørrstoffprosenten i husdyrgjødsel rimelig treffsikkert. Om tørrstoffinnholdet er 3,5 prosent eller 5 prosent i gylle betyr mye for hva som blir tilført av N, P og K, og som plantene kan utnytte.