Bra, men ujevnt fordelt varme

Her har vi hatt bra med varme i år, men litt ujevnt fordelt. Vi måtte starte slåtten tidlig fordi vi fikk en periode med ekstrem (etter Finnmarksforhold) varme og vind. Da tar det ikke mange dagene før den mest tørkesvake jorda er alt for tørr. Graset begynner å henge og får etter hvert sviskader. Vi valgte da å slå det som var verst rammet, egentlig et par dager for seint, men man håper alltid på litt regn. Vanninga gikk for fullt, og heldigvis fikk vi også regn etter hvert. Før vi var ferdig med resten av slåtten fikk vi en lengre periode med mye regn. Fordelen med rundballepressing er at man er mye mer fleksibel enn når man legger silo. Vi holdt derfor opp ei ukes tid, og fikk pressa det siste i slutten av juli. Oppsummert er nok avlinga sånn normal minus.

Jur som slipper

Denne sommeren har vi tre kyr som er i sin 5. laktasjon. De sliter med at jura blir altfor store og side, og det har etter hvert resultert i celletall som går litt opp og ned. Vi har ikke hatt mange sånne tilfeller tidligere, og nå har vi det også på noen yngre kyr med det samme. Ei ku som er i 2. laktasjon røk et feste så juret ble skeivt, og den fikk mye blod i melka. Spekulerer litt på om høg melkeproduksjon og hyppigere melking kan være en del av årsaken, eller om det bare er noe man må regne med når de kommer opp i såpass høy alder. Tror nok NRF-avlen har litt å gå på når det gjelder jureksteriør og holdbarhet. Vi må selvfølgelig også vurdere hvilke kyr vi avler videre på. Har heldigvis godt med kviger som skal kalve i år, og det er bestandig spennende å se om de blir gode melkekyr.

Og hvem vil vel reise fra Nord-Norge på sommeren

64 mil for å delta på markdag

Alle har vel hørt at det er lange avstander i Finnmark. I sommer har jeg tatt meg tid til å delta på markdag i økologisk engdyrking i Pasvikdalen. Fra Bekkarfjord til Skogfoss i Pasvik er det 32 mil en vei, så det er en lang tur for litt faglig oppdatering. Tone Roksvåg Aandal og Ola Johansen driver med melkeproduksjon helt ved den russiske grensa. Ola er inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft. De har gradvis lagt om all grasproduksjonen til økologisk drift. På denne gården er det lagt ned et formidabelt arbeid med grøfting av myr, da omtrent all dyrka mark er myrjord. De har godt med areal på gården, og dermed mulighet til å prøve ut stadig nye sorter. Dette for å se hva som er mulig å dyrke, både med tanke på avlingsnivå og overvintring. Det er spennende å se hva de har fått til, på grensa av det mulige. Forholdene i Finnmark er veldig forskjellige fra Pasvik og ut til kysten. Både temperatur og jordsmonn er svært varierende. Det er nok ikke alle områder som er egnet for økologisk drift, men selv for oss som ikke driver økologisk, er det mye kunnskap og inspirasjon å hente av å se på andres driftsopplegg.

Uaktuelt med ferie om sommeren

For oss har det vært uaktuelt å ta ferie om sommeren. Først og fremst på grunn av at den er så kort og hektisk. Det er fra juni til august at vi legger grunnlaget for hele årets produksjon, og da gjelder det å stå på i denne tida. Og hvem vil vel reise fra Nord-Norge på sommeren. Her kan det være nokså kaldt, og når vi får varme perioder kommer kleggen og myggen for fullt, men etter 20 år her nord syns jeg fremdeles disse sommerdagene er like magiske. For en melkebonde er det ikke så lett å endre på døgnrytmen, så det blir ikke mye midnattssol på meg, men det blir nok litt mindre søvn enn på vinteren. Sommer for oss er voksne barn hjemme på besøk, venner, bekjente og ikke minst kolleger fra hele landet som stikker innom på Norgesferie. Det er også fjellturer i nærområdet og bærplukking. Jeg leste akkurat at det ser ut som færre bønder tar seg råd til noen feriedager nå enn før. Mange mener at økonomien er så stram at de ikke har mulighet til å forskuttere lønn til avløser.

Må til et krafttak

Lønnsomheten i landbruket har virkelig blitt satt på dagsorden dette året, spesielt gjennom bondeopprøret. Det er ikke vanskelig å være enig i at lønnsomheten er for dårlig og at det må et krafttak til dersom vi fortsatt skal opprettholde matproduksjonen på dagens nivå. Jeg syns forresten opprettholde er et dårlig ord. Vi driver ikke med dette for å opprettholde våre arbeidsplasser, men fordi vi mener det er fornuftig å produsere mat på lokale ressurser. Vi ser også at landbruket drar med seg flere positive effekter for bygda og nærmiljøet, sånn som sysselsetting og aktivitet, fine kulturlandskaper og trivsel.

Det er mye som står på spill når lønnsomheten i landbruket er for dårlig. Det ser dessverre ikke bra ut for melkeproduksjonen framover, dersom vi ikke får et kraftig løft i investeringsvirkemidlene. Her på bruket har vi fått til en moderne og framtidsretta driftsbygning takket være gode investeringsordninger hos Innovasjon Norge. Dette har vi vært totalt avhengig av, da andre banker er svært skeptiske til å involvere seg i prosjekter som våre. Det vil si gårdsbruk langt ute i distrikta, med liten markedsverdi, og få eller ingen muligheter for alternativ produksjon.

Det må et krafttak til dersom vi fortsatt skal opprettholde matproduksjonen på dagens nivå

Også mindre bruk må få mulighet

Jeg mener økonomien i landbruket må opp på et nivå, der også mindre gårdsbruk kan ha mulighet til å oppgradere driftsapparatet sitt sånn at de får en framtidsretta og ikke minst trivelig arbeidsplass. Man bør også ha mulighet til å ta i bruk ny teknologi, ikke minst for å lette litt på arbeidspresset.

Valget er over når dette leses, men jeg kan uansett ikke unngå å nevne at vi, når dette skrives, er godt inne i valgkampen. Det ser ut som at vi kan lykkes med å sette landbruket skikkelig på dagsorden, så det blir spennende å se hva som blir resultatet i september. Jeg håper virkelig at vi i landbruket kan lykkes med å samle kreftene og dra i samme retning, det fortjener den norske bonden.