Utvikling i mjølkeproduksjonsegenskaper hos NRF
Genetisk framgang for mjølkeproduksjonsegenskapene hos NRF de siste 20 årene tilsvarer en økonomisk forbedring på nesten 400 000 kroner for en besetning med kvote på 200 000 liter.
Forbedringen i mjølkeproduksjonsegenskapene for NRF de siste 20 åra har gitt en stor forbedringe i produksjonseffektivitet. Foto: Turi Nordengen
NRF har de siste 50 åra hatt et bredt avlsmål der man har forsøkt å balansere vektinga av de ulike egenskapene. Produksjonsegenskapene har likevel hatt en stor plass i avlsmålet fordi det har stor betydning for totaløkonomien i mjølkeproduksjonen. Det er derfor interessant å følge utviklinga for disse egenskapene, både fenotypisk og genetisk.
Pluss over 1 700 kg i dagsytelse
De siste 20 åra har 305-dagersytelsen økt med 1 760 kg. I gjennomsnitt blir dette 88 kg per år. Datagrunnlaget her er 1. til 3. laktasjon, som er grunnlaget for avlsverdiberegningene (figur 1). Inkluderes alle laktasjoner blir gjennomsnittsnivået sjølsagt noe høgere. Genetisk utvikling er beregnet til 1 040 kg, hvilket utgjør 52 kg per år. Det betyr at det i tillegg til stor avlsframgang, har vært en formidabel ytelsesøkning på grunn av driftsopplegg. Stadig flere bønder som har gått over til mjølkerobot og økt fokus på grovfôrkvalitet og ernæringskompetanse er noen årsaksfaktorer.
Proteinprosenten opp 0,35
Proteinprosenten har fra år 2000 økt med ca. 0,35 prosentpoeng fra 3,25 til nær 3,6 prosent (figur 2). Avlsframgangen er beregnet til 0,15 prosentpoeng. Nyere beregninger indikerer at arvbarheten vi anvender i avlsverdiberegningene er litt lavere enn det de siste arvbarhetsestimater indikerer. Dette vil undervurdere genetisk trend noe. Vi jobber derfor med å oppgradere modellene for alle produksjonsegenskapene.
Fettprosenten opp 0,15
Fettprosent er sterkt korrelert med proteinprosent, både genetisk og fenotypisk. Videre er det en sterk ugunstig korrelasjon mellom ytelse og tørrstoffprosent. Fettprosenten har økt fra å ligge mellom 4,15 og 4,20 prosent i 2020 til å være mellom 4,30 og 4,35 prosent nå, altså en økning på 0,15 prosentpoeng. Her er den genetiske trenden beregnet til 0,23 prosentpoeng. At den reelle trenden er lavere enn den beregnede genetiske trenden, kan komme av at den miljømessige økninga i mjølkeytelse, beskrevet over, gir en miljørelatert demper på framgang for fettprosent. Videre kan det være en svakhet at ikke avlsverdiene for mjølkemengde, fett- og proteinprosent, regnes simultant der genetiske og miljømessige korrelasjoner i hensyntas.
Celletall ned fra 2013
Celletall er strengt talt kanskje ikke en produksjonsegenskap, men den kommer fra samme datakilde som protein og fettprosent. Det er derfor naturlig å analysere den også når vi først regner på mjølkemengde, protein- og fettprosent. Den fenotypiske utviklingen er presentert i figur 4 og viser en ikke-lineær utvikling fra å ha økt i tidsrommet 2000 til 2013 for å så å ha hatt en veldig fin reduksjon fra 2013 og fram til i dag. Av figuren ser vi at den genetiske trenden har en relativt lik fasong. Det er nærliggende å anta at forbedringa i celletall er et resultat av styrkingen av celletall i avlsmålet.
Figur 1. Fenotypisk utvikling av mjølkeytelse, standardisert til 305 dagers laktasjon fra kalvingsåret 2000 og fram til og med 2020.
Figur 2. Fenotypisk utvikling av proteinprosent fra kalvingsåret 2000 og fram til og med 2020.
Figur 3. Fenotypisk utvikling av fettprosent fra kalvingsåret 2000 og fram til og med 2020.
Forbedring |
Verdi/enhet |
Økonomisk forbedring |
|
|---|---|---|---|
Mjølkemengde, kg |
1760 |
kr 5,66 |
kr 328 224 |
Protein% |
0,35 |
kr 0,09 |
kr 63 000 |
Fett% |
0,15 |
kr 0,05 |
kr 15 000 |
Sum |
kr 406 224 |
Større framgang for kg enn prosent
I avlsmålet i dag vekter vi mjølkmengde, protein- og fettprosent hver for seg, der vi i stor grad forsøker å reflektere betalingsmodellen for mjølk. Vi må prøve å jevne ut markedssvingningene fordi avlsarbeid er langsiktig. I denne prosessen er det viktig å ha nært samarbeid med meieriindustrien for å forsøke å prognosere markedssituasjonene i et ti til tjue års perspektiv. I figur 5 ser vi prognosen for hvordan indekstrend for mjølkeegenskapene vil utvikle seg. Sjøl om vektlegginga har vært knytta til mjølkemengde og protein- og fettprosent har framgang målt i indeksstandardavvik (12 poeng) vært størst for kg fett og kg protein. Dette mener vi er svært bra, da en effektiv produksjon av mjølkefett og mjølkeprotein er viktig både for mjølkprodusentenes økonomi og bærekraften i næringa.
Figur 4. Fenotypisk og genetisk utvikling av celletall fra kalvingsåret 2000 og fram til og med 2020 (fødselsår for genetisk trend).
Figur 5. Indekstrender for kg mjølk, kg protein, kg fett, protein- og fettprosent
Forbedring på 390 000 kroner
For å vise hva framgangen for disse egenskapene betyr økonomisk kan vi ta utgangspunkt i en besetning med kvote på 200 000 liter. I tabell 1 har vi satt opp en sammenligning av økonomien for ytelsesnivået i 2000 og i 2020. Verdien av ytelsesøkning er beregnet ved at man fyller opp kvota med færre dyr. Gevinsten ligger i hovedsak i lavere «husleie»/kg mjølk på grunn av mindre driftsbygning og redusert fôrkostnad gjennom mindre vedlikeholdsbehov. Redusert antall slakt på grunn av færre kuer er tatt med i denne beregning. For en slik besetning har forbedringa i produksjonseffektivitet gitt en økonomisk forbedring på omkring 390 000 kroner.