Utfordringer gir «nye» løsninger?
Kostnadene per kvoteliter (=inntektsgrunnlaget) øker mye for de små og mellomstore besetningene. Dermed blir det mer og mer vanskelig å få til byggeprosjekt med god lønnsomhet.
Førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet
lars.erikruud@inn.no
Tabellen viser fordelingen av besetninger på driftsform og størrelse. De som er i løsdrift har i stor grad forsvart investeringen med å utvide kvotegrunnlaget. Dette har vært mulig gjennom utkjøp av andre mjølkeprodusenter. De som skal bygge nå framover har ikke samme mulighet for å øke kvotene uten at det ender med et «dekk og diesel-landbruk» –fordi de holder til på gårder begrenset av fjorder, fjell og skoger.
De som skal bygge nå bor på Vestlandet, Agder og dalstrøk på Østlandet, mens de som har bygd holder til i Trøndelag, Jæren og flatbygdene på Østlandet.
Andre løsninger framover
Vi må jo håpe på økte rammer for fjøsfinansiering framover, men kanskje kommer vi også til å se en del «nye» løsninger:
Ny bølge med «kaldfjøs» og stor egeninnsats
Nye former for å ta tida til hjelp: trinnvis utbygging (kommer leverandørene opp med konsepter som er tilrettelagt for en slik trinnvis utvidelse?)
Utnytte restverdi i eksisterende bygg for eksempel til ungdyr
Leie seg fjøs på bygda? (nytt liv i naboens fjøs)
Sette bort kvigeoppdrettet?
Selge kalv – og kjøpe tilbake rekrutteringsdyr?
Endret rekrutteringsprosent. Lav rekrutteringsprosent og mange laktasjoner per ku gir mindre behov for mange rekrutteringsplasser
Økt ytelsesnivå også i mindre besetninger = færre båsplasser. Båsfjøsene ligger på 7 271 kg i snitt, mens AMS-besetningene ligger 1000 kg høyere = 10 prosent færre kuplasser.
Driftsform |
Antall |
% |
Årskyr gjennomsnitt. |
Årskyr |
Kg mjølk |
Kraftfôr/100 kg EKM |
---|---|---|---|---|---|---|
Båsfjøs |
3807 |
55,3 |
17,9 |
68286 |
7252,7 |
29,9 |
Løsdrift |
3028 |
44,0 |
41,4 |
125381 |
8247,7 |
30,8 |
Ukjent |
49 |
0,7 |
27,0 |
1356 |
7299,0 |
27,9 |
6884 |
100 |
28,3 |
195023 |
7690,5 |
30,3 |