Automatisk måling av individuelt fôropptak

Det spesielle ved fenotypetesten på Staur er automatisk måling av hver enkelt okses fôropptak – både grovfôr og kraftfôr og, individuelle kroppsvektregisteringene. Dette muliggjør beregning av fôrutnyttelse på individnivå. Da stasjonen ble åpnet i 1998 gikk det ­rykter om at en forsøksstasjon i Sør-Afrika hadde tilsvarende muligheter, og vi vet at flere andre land har tilvekst-tester, men få eller ingen registrerer individuelt fôr­opptak slik som vi gjør på Staur.

Første testomgang på Staur ble avsluttet våren 1999. 60 okser ble testet, 15 okser av hver av rasene Aberdeen Angus, Charolais, ­Hereford og Simmental.

Viktig for avlsarbeidet

Fenotypetesten på Staur har vært et positivt tiltak i den norske kjøttfeavlen. Faste rammer og seleksjonskriterier for hvem som skal bli avls­okser, og spesielt seminokser, er viktig for kontinuiteten i avlsarbeidet. Regelverket har naturlig nok endret seg noe på 20 år – det er en naturlig utvikling. Dette fordi man har måttet finne ut hva som fungerer og hva som ikke gjør det, og fordi avlsframgang og ny tilgang på verktøy har gitt mulighet for å stramme inn. Slik vil det også være i fremtiden. Et av verktøyene som har kommet til underveis er avlsverdier, som ikke fantes på kjøttfe da teststasjonen åpnet i 1998. Avlsverdier for produksjonsegenskapene kom først to år etterpå, og det tok enda flere år før det kom avlsverdier på fødselsegenskaper. Innføringen av del- og totalindekser i 2016 ga nye muligheter for et mer helhetlig og mål­rettet avlsarbeid, dette brukes nå aktivt i seleksjonen av testkandi­dater inn til Staur.

Det spesielle ved fenotypetesten på Staur er automatisk måling av hver enkelt okses fôropptak

Fordelingsnøkkel for testplassene

En klar begrensning med test-­stasjonen er antall okser det er plass til, og antall raser som skal testes på de få plassene som er. Staur ble bygd med plass til 60 okser, og ble allerede fem år senere bygget ut for å få plass til 20 flere okser. Siden 2003 har det vært 80 okser i hver testomgang, og ideelt sett er kanskje også dette for lite. En organisasjon som skal drive fenotypetest på fem raser kunne trengt 3-5 teststasjoner. Det har hele veien vært en kamp om testplassene. I starten var antall testplasser likt fordelt mellom rasene, men det ble ganske raskt endret til en fordelingsnøkkel som baserte seg på seminsalg og populasjonsstørrelse. Fra 2018 har også for­delingsnøkkelen inkludert ungoksebruk og vektregistreringer.

Økt profesjonalitet

Alt i alt så ser en på de endringene som har vært gjort gjennom årene som positive. Det er mer profesjonalitet rundt testen, og avlsarbeidet kan bli tatt mer seriøst når det settes skikkelige krav til de oksene som ­kommer ut av Staur, være seg som seminokse eller som gårdsokse. Begrenset kapasitet er en utfordring, og setter høye krav til de som tar ut testkandidatene. Forhåpentligvis kan vi i årene framover få nye verktøy til å hjelpe oss med å velge de riktige ­testkandidatene, som for eksempel genomisk seleksjon.

Testomgangen 2020-2021

Testomgangen 2020-2021 skriver seg inn i historien som en av de friskeste årgangene vi har hatt. Det har ikke vært noen uhell eller alvorlig sykdom, og mer enn 60 okser ble bydd frem på auksjonen 24.april. Dessverre måtte auksjonen 2021 også avholdes som nettauksjon, og det gjør nok noe både med priser og oppslutning. Okseauksjonen markerer på mange måter avslutningen av en testomgang og arrangeres vanligvis som en stor festdag på Staur. Men de to siste årene har det altså vært annerledes på grunn av corona.

Kriterier for aktuelle testkandidater

Men det er mye som skjer før en okse kommer så langt som til å være auksjonsgodkjent. Det hele starter hos oppdretter som får en oksekalv av en av de rasene vi driver nasjonal avl på (Hereford, Limousin, Charolais, Aberdeen Angus og Simmental). Kalven må tilfredsstille de kravene som er satt:

• Fødselsdato mellom 21.12. og 31.03.

• Stambokførbar og raseren Limousin, Charolais, Simmental, Hereford eller Angus

• Sønner etter prioriterte fedre blir prioritert (med forbehold om at fedrene er innafor kravene til avlsverdier og fortsatt er aktuelle fedre). De prioriterte oksefedrene er annonsert i oksekatalogen for den aktuelle insemineringssesongen.

• Mora må ha over 90 i fødsels­indeks og generelt være ei god ku

• Normalt lett fødsel og fødselsvekt innafor rasens krav

• Innmeldt i Storfekjøttkontrollen med fødselsvekt og ha egne avlsverdier.

• Besetningen skal ikke være pålagt veterinære restriksjoner eller hatt levende importerte dyr (født i utlandet) inn i besetning de siste ti år. Utenlandsk sæd/embryo skal ha oppfylt Koorimps tilleggskrav til dokumentasjon ved importtidspunktet.

Om produsenten ser at oksekalven tilfredstiller kravene og generelt er en fin kalv kan denne meldes på til test, og det gjøres via Storfekjøttkontrollen. I samme omgang sendes det også inn hårprøver for å kunne DNA-teste oksen. Hårprøven er først og fremst for å kontrollere avstamning, men fra 2020 har også kalvene blitt genotypet.

Utplukk og besiktigelse

Av alle de påmeldte kalvene gjøres det så et utplukk som besiktiges fysisk. Kalvens mor blir besiktiget samtidig. På bakgrunn av dette velges testkandidatene ut. Kandidatene settes inn på Staur i tre grupper fordelt etter alder. I utgangspunktet ønsker en flest mulig i de to første gruppene med kalver.

På Staur får de først litt tid til å venne seg til nytt miljø og nytt fôr, samt at de gjennomgår en helsesjekk. Selvsagt får de besetningens merker, men de får også elektroniske merker som leses av hver gang oksen spiser. Dyrenes vekt og fôropptak registreres ved bruk av RFID-leser som leser av elektroniske øremerker. Hver gang oksen går inn i grovfôrtroa registreres det hvor mye fôr som blir borte (spist) og hvor lang tid oksen står i troa. Oksene tildeles bestemte kraftfôrrasjoner, og blir veid hver gang de går inn i kraftfôrautomaten. Alle disse registeringene danner grunnlaget for oksens rangtall. Poenget med fenotypetesten er å sette oksene under så like som overhode mulige forhold slik at miljøfor­skjellene elimineres.

Lineærkåring

Ved ett års alder gjennomføres en lineærkåring der en ser på hele dyret. Det benyttes ultralyd for å se på ryggmuskel og intramuskulært fett, klauver vurderes og ulike vitale mål blir registrert. Dette med klauver er noe det ofte er fokus på og alle okser på Staur er innom klauvboksen like etter kåring for å få en nøye vurdering av klauvene fra undersiden. Klauvene spikkes ved behov. Klauvene fotograferes også fra alle vinkler, og det er ikke uvanlig at okser ryker ut på grunn av dårlige/uønska klauvstatus.

Ved enhver testomgang er det en viss andel av oksene som slaktes. De resterende blir såkalt auksjonsgodkjent og noen få av hver rase blir seminokser. Oksene som skal selges på auksjonen håndteres mye i forkant. De klippes, fotograferes, skal ha veterinærattest og de som skal bli seminokser testes også for ridelyst og sædkvalitet.

Økt norskandel i fôret i 20/21

I tråd med Tyrs strategi om bærekraftig storfekjøttproduksjon har kraftfôret Formel Linnea vært benyttet i fenotypetesten siste år. Fôret består av høy norskandel og er uten soya og palmeolje. Det har fungert veldig bra, men målsettingen om høy grovfôrkvalitet er ­fortsatt vesentlig for å oppnå gode resultater. I forhold til grovfôret som står på menyen på Staur, så har Norsk Landbruksrådgivning ansvaret i forhold til å finne det eksakte slåttetidspunkt.

Ønsker at så mange dyr som mulig genotypes

Tyr har et ønske om å beregne genomiske avlsverdier, og begynte i 2020 med genotyping. Tyr hadde allerede rutiner for innsending av hårprøver for av­­stamningskontroll, og valgte det samme systemet for genotyping. Hårprøvene sendes til Neogen i Skottland for analysering. Når det er samlet inn genotyper på et tilstrekkelig antall dyr vil genomiske avlsverdier publiseres. Så langt er det hovedsakelig stambokførbare dyr som blir genotypet, men det er mulig å også sende inn hår­prøver på ikke-stambokførbare dyr. Tyr ønsker at det genotypes så mange dyr som mulig. Gjennom genotypingen får man også svar på noen egenskaper som styres av enkeltgener, som for eksempel kollethet. Tyr har ­genotypet alle norske seminokser, samt andre dyr med historiske data som kan bidra til referansepopulasjonen.