Sondefôring av kalv
Interessen rundt kalv og kalvehold har økt mye de siste årene. Temaer som sosial oppstalling, ku og kalv sammen, råmelkskvalitet og avvenning diskuteres flittig. Et spørsmål dukker ofte opp: “Er det greit å sondefôre?”.
Fra Forskningsgruppe dyrevelferd, Veterinærinstituttet
kristian.ellingsen@vetinst.no
Fra Forskningsgruppe dyrevelferd, Veterinærinstituttet
julie.johnsen@vetinst.no
Figur. Ved sondefôring føres en tilmålt gummislange ned svelget og spiserøret på kalven og deretter helles melk gjennom slangen. Kilde: https://antahi.com/products/trusti-tuber
Kalven har et naturlig behov for å suge. Dersom ku og kalv holdes sammen, vil kalven vanligvis die mora kort tid etter kalving. Dersom ku og kalv skilles umiddelbart etter fødsel, er det viktig at kalven så fort som mulig tilbys så mye råmelk av god kvalitet som den ønsker. I enkelte tilfeller, som for eksempel hvis kalven er svært medtatt etter fødsel eller ved sykdom, klarer den ikke selv å drikke. Det kan da være nødvendig å sondefôre for å sikre at den får i seg næring. Dette gjøres ved å føre en tilmålt gummislange ned svelget og spiserøret på kalven og deretter helle melk gjennom slangen (se figur). Det bør fortrinnsvis benyttes utstyr spesielt laget til formålet.
Hva skiller sondefôring fra naturlig suging?
Når kalven blir født fungerer den som et enmaget dyr. Formagene, bestående av nettmage, bladmage og vom, er lite utviklet og melkefordøyelsen foregår i løpemagen. I perioden hvor kalven drikker melk, har bollerenna en viktig funksjon. Bollerenna virker som en forlengelse av spiserøret og fører melk utenom formagene direkte til løpen. Bollerenna dannes av folder i vomveggen, som med hjelp av kraftige muskler bøyer foldene sammen til et rør. Når kalven lukter eller smaker melk, utløses bollerennerefleksen. Dette gjør at musklene trekker seg sammen, bollerenna lukkes og melken ledes forbi formagene og direkte inn i løpemagen.
Når kalven sondefôres, utløses ikke bollerennefunksjonen og melken havner formagene. For de yngste kalvene som ikke har vomflora og – fauna, er dette stort sett uproblematisk og mesteparten av melken tømmes til løpemagen i løpet av 2–4 timer. For kalver som har begynt å utvikle drøvtyggerfunksjon, kan derimot melk i løpemagen medføre fordøyelsesproblemer (indigestion), vomforråtnelse og diaré. Det er også vanskeligere å holde fast en kalv som skal sondefôres ettersom den vokser og blir sterkere. Sondefôring av kalver eldre enn 2–3 uker er av disse grunnene ekstra risikabelt.
Hva sier forskningen?
Hvis man søker på “tube feeding” på google, YouTube eller andre sosiale medier, oversvømmes man av tips, utstyr og beskrivelser av hvordan sondefôring skal utføres. Man oversvømmes også av oppfordringer til å prøve og lovprisninger av hvor bra dette er. Det er imidlertid viktig å poengtere at flesteparten av disse artiklene og filmene ikke er basert på vitenskapelige forsøk, men laget av privatpersoner basert på egne erfaringer.
Ingen grunn til å sondefôre friske kalver
Et gjennomgående tema i forskning på sondefôring er effekten på kalvens immunsystem. Ettersom kalven fødes uten antistoffer (immunoglobuliner) som beskytter mot infeksjoner, er det essensielt for kalvens helse og overlevelse at den får i seg råmelk som har høyt nivå av disse stoffene. Gjennomgående viser studier at den passive overføringen av immunstoffer er uavhengig av om melken gis med flaske eller sonde. En studie publisert tidligere i år, viste at immunoglobuliner tas opp dårligere når melken gis med sonde enn når kalven selv får drikke. Når man ser på tid brukt på fôring, kalvens tilvekst, helse eller senere foretrukne måltidsstørrelser, er det heller ikke mye å tjene på sondefôring. Det er med andre ord ingen fordel for en frisk kalv å få melk med sonde i tillegg til eller istedenfor smokkeflaske eller smokkebøtte dersom den kan drikke. Dessuten er det en risiko for at sonden ved en feil føres ned i luftrøret i stedet for spiserøret, eller at en rest av melk i sonden kommer over i luftrøret når sonden trekkes opp.
Stressende for kalven
De siste årene har det pågått et forskningsprosjekt om sondefôring ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Her beskrives sondefôring som en invasiv (inngripende) fôringsmetode. Forsøkene deres viser at sondefôring hemmer frigjøring av oksytocin som vanligvis skilles ut når kalven suger, og som regnes som et tegn på positive følelser. Kalver som sondefôres vil også raute mer. Konklusjonen er derfor at sondefôring er stressende for kalven. I en intervjustudie av svenske veterinærer, rådgivere og bønder, vurderte også samtlige at sondefôring var dårligere for både dyrevelferden og omdømmet sammenliknet med diing og flaskefôring.
Sondefôring kun som siste utvei
I en travel hverdag kan det være lett å tenke at sondefôring er en billig helse- og livsforsikring for kalven. Sondefôring skal imidlertid ikke utføres rutinemessig eller velges av bekvemmelighetshensyn. En kalv som drikker av spene eller smokk, får både dekket sitt naturlige sugebehov og sikret et godt opptak av immunstoffer. Sondefôring er stressende for kalven. Metoden utløser ikke bollerennerefleksen, og det er uheldig at melk havner i vomma hos eldre kalver. Sondefôring innebærer i tillegg en viss risiko for at melk havner i lungene med lungebetennelse eller død som mulige utfall. Sondefôring bør derfor kun benyttes som siste utvei på svekkede kalver som man etter gjentatte forsøk over tid ikke får til å drikke.
Må gjøres riktig
Dersom sondefôring må benyttes, er riktig og skadefritt utstyr, korrekt tilpasning og teknikk essensielt. Snakk med en veterinær og få hun eller han til å demonstrere hvordan det skal gjøres. Det må alltid sjekkes at sonden ligger i spiserøret før man heller ned melk. Det finnes ingen vitenskapelige studier som har funnet det optimale volumet for sondefôring, men en vanlig tommelfingerregel er å gi melk tilsvarende 8,5 prosent av kroppsvekten. En kalv på 40 kg kan dermed gis 3,5 liter melk med sonde.