Småbrukerparadokset

For å være lønnsom må investeringen skape mest mulig verdi for hver investerte krone. Det vil si at det som oppfattes som billig på en gård med stor kvote, slett ikke behøver å være billig på en gård med mindre inntektsgrunnlag. Men det betyr heldigvis også at det – teoretisk sett – ikke er noe hinder for å få til en like lønnsom investering på en liten eller mellomstor gård som på en stor. Vi har imidlertid erfart at ulike tekniske løsninger kan benyttes til svært ulike besetningsstørrelser. Det betyr at om en bestemt mjølkerobot, en gjødselrobot eller fôringsutstyr skal benyttes i en besetning på 20 kuer sammenliknet med en med 60 kuer, blir kostnaden per ku eller per kg mjølk tre ganger så stor i den minste besetningen. Ekstra problematisk blir det når mange av de små og mellomstore heller ikke har mulighet for å øke inntektene gjennom volumvekst. En må derfor i praksis være en bedre økonom og ingeniør, og finne andre og billigere løsninger på disse gårdene.

Inntektene så store som mulig

Skal du sammenlikne lønnsom­heten mellom ulike investeringer, er det fire faktorer som er i spill; inntektene og kostnadene, samt at også rente og en tidsfaktor er med i bildet. Balanseringen av disse fire faktorene er krevende, men gir oss også en rekke muligheter for å skape lønnsomme ­løsninger. For å begynne med inntektene, så bør de jo være så store som mulig. Kvota er den enkeltfaktoren som i størst grad bestemmer inntektene, men det er likevel en del ting å passe på. Fylles kvota? Elitemjølk- og sommermjølktillegg? Kjøttinntekter? Økte inntekter gjennom foredling? Kostnad for kvote ved kjøp/leie?

Tidsfaktoren den meste oversette lønnsomhetsvariabelen

Kostnadene bør være så små som mulig, og her kommer billige bygg inn. I tillegg må en vurdere drifts- og arbeidskostnadene. Renta er i en viss grad styrt av Norges Banks styringsrente. Den siste faktoren er en tidsfaktor, og er antakeligvis den mest oversette av lønnsomhetsvariablene. Dette skyldes nok vår menneskelige «utålmodighet» om at vi vil ha alt på plass nå i dag – og så får det bare ta den tida det tar å tilbakebetale lånet. Greier vi derimot å snu om på denne tanken, er det mye å hente økonomisk på å ta tida til hjelp. Det forutsetter imidlertid en god planlegging – ikke bare for å få på plass en løsning i dag, men også for flere trinn kanskje tiår framover i tid. Et eksempel kan være å utsette byggingen av hovedfunksjoner som ungdyr- og sinkuoppstalling gjennom å utnytte restverdien i eksisterende bygningsmasse. Da kan en bygge for mjølkekua i dag for et langt lavere beløp, men så må en ­antakeligvis løse ungdyr- og sinkuplassbehovet om en del år (for eksempel ved å ha sinkua i det eksisterende båsfjøset fram til ­løsdriftskravet omfatter disse fra 2034).

Ved å ta tida til hjelp kan en altså redusere omfanget av det som må bygges i dag, noe som har svært mye å si for byggekostnadene og lønnsomheten i prosjektet. Om en greier å utsette deler av en investering i for eksempel 3 til 15 år, gjør det store utslag på både lønnsomhet og nattesøvn. Til dette hevder mange at en får mer for pengene ved å bygge alt nytt nå i dag, og det har de jo rett i. Det er likevel en svært dårlig trøst å få kvantumsrabatt på Rolls-Royce når det du har råd til er en bruktbil.

Bortvalg

For å få til en endring av prosjektets totalkostnad i størrelses­orden «millioner», må det skje i den ­tidlige idéfasen, typisk ved at en ­kutter ut noe. Ideen om at man kan tvinge en lite lønnsom løsning til å bli lønnsom langt ute i innkjøps- og byggefasen bør en legge død først som sist. Det er bortvalgene som virkelig monner når det skal spares. Om du opererer med en kostnadsgrense på for eksempel 6 millioner kroner, og har fått en pris på et nytt fjøs på 10-11, så må du kutte «grovt». Teoretisk sett er det tre nivåer en kan kutte på. Det nivået som monner mest, er å kutte hovedfunksjoner. Dette er for eksempel å følge grepet over om å kutte (utsette) ungdyr- og sinkuopp­stalling gjennom å benytte eksisterende løsninger. Det neste nivået innebærer å kutte arealer siden plass koster penger. Det er spesielt de arealene som ikke kan forsvares gjennom at de gir inntekter som er viktige å få ­kuttet ned på for lønnsomheten sin skyld. Eksempler på dette kan være breie kjørbare fôrbrett, stor fôrsentral og store birom. Det siste kutt­nivået er å kutte i kvaliteter eller funksjonalitet. Det kan være å kjøpe brukt i stedet for nytt, bygge uisolert i forhold til full­isolert eller å velge enkel mekanisering fremfor automatikk. Enkel mekanisering inneholder færre sårbare komponenter enn automatiske løsninger, er billigere og har ofte lengre levetid.

Alle tilvalg og bortvalg har en ­konsekvens, så det er viktig å tenke seg godt om – men noen valg er enklere enn andre. Det å kjøpe en brukt mjølkerobot i ­stedet for en ny i en mindre besetning, gjør at investeringsstørrelsen fort kan reduseres med en halv eller trekvart million. Sjøl om den brukte roboten vil ha en kortere restlevetid, vil den være enkel å bytte ut den dagen en har kontroll på økonomien igjen etter en større utbygging.

Tendens til å bygge svært solid og dyrt med tanke på at «når en først skal bygge, så…»

Billige bygg

Det er også mye å hente på å bygge billig. I dette ligger en god strategisk plan i bunnen sammen med en god kalkyle og en gjennom­tenkt plan for entrepriseform og byggeledelse. Deretter må vi skille på enkle løsninger og dårlige ­løsninger. En enkel løsning kan ha både stor kapasitet og være rasjonell i daglig drift uten at den er dårlig av den grunn. Mange har også en tendens til å bygge svært solid og dyrt med tanke på at «når en først skal bygge, så…». Summen av mange «tar du den, så..» koster imidlertid penger, og oppleves ofte av neste generasjon som et problem når den solide betongveggen plutselig står i veien for en ny plan. I generasjonsperspektiv er det nok om å gjøre å finne noe som er passe solid og «godt nok», og ikke ­nødvendigvis det beste som finnes. Det er også mye å hente på «masse­produksjon», enten i form av egenproduserte eller innkjøpte elementer av ulike slag. Egen­produserte elementer, for eksempel produsert av eget trevirke ­vinterstid, kan åpne for kortere byggeperioder. Dette gjør at flere kan utnytte de begrensede mulighetene som etter hvert er på en gård til å tilføre egeninnsats. Andre grep er å spare på betongvolum, tillate søyler inne i bygningen eller å benytte litt mer alternative løsninger som stolpehus, ­fagverksbjelker og kanskje også enklere driftsopplegg med frostfrie fjøs, uisolerte fjøs eller utegang.

Regn på lønnsomhet sjøl

Om vi sammenlikner en investering i dag på 6 millioner kr (alternativ 1 øverst i regnearket) med en investering på 4,5 millioner i dag + 2,5 millioner om 13 år (alternativ 2 nederst i regnearket), så er fortsatt lønnsomheten større i det siste eksemplet – sjøl om vi også legger til for eksempel 50 000 kr hvert eneste år i «drifts­ulempe». Søk etter funksjonen internrente (IR) i Excel, og lag deg noen regnestykker – jo høyere tall jo bedre. Det ligger også instruksjonsvideoer på YouTube om hvordan du beregner lønnsomhet med dette verktøyet. Verktøyet er litt grovt, men gir deg muligheten for å sammenlikne lønnsomheten for helt ulike idéer. De fleste blir overrasket over den positive effekten på lønnsomheten av å spille på tidsfaktoren.