Seterdrift er en viktig del av vår kulturarv
Seterdrifta er verdifull på mange måter, og kanskje er verdiene som ligger i seterkulturen viktigere å ta vare på i våre dager enn noen gang.
Rådhuset Vingelen, Prosjektleder for Norsk Seterkulturs UNESCO-prosjekt
hege@radhusetvingelen.no
Smaken av fersk setermelk. Foto: Hege Hovd.
Gjetere. Foto: Snorre Haugen.
Seterdrift gjør at lite tilgjengelige beiter kan brukes til å produsere mat, og er en viktig del av et bærekraftig landbruk. Den bidrar til å ta vare på blomsterengene og hindrer at fjellet gror igjen med kratt og skog. Den ivaretar et mangfold av håndverks- og mattradisjoner og er en brobygger mellom generasjoner. Setra er et fristed for både folk og dyr, og i dagens hektiske og digitale hverdag er kanskje seterkulturens verdier viktigere å ta vare på enn noen gang.
Lang tradisjon
Seterdrifta har en lang tradisjon i Norge, og for 100 år siden var det nesten 45 000 setre i drift her til lands. Tidligere var det helt nødvendig å utnytte utmarksbeitene til dyrefôr, og vinterforrådet av ost og smør ble produsert på setra. Dessverre ser ikke framtida så lys ut for seterkulturen, for antallet setre i drift har gått kraftig ned de siste åra. I dag er det under 900 aktive setre i Norge, og undersøkelser viser at mange av dagens seterbrukere vurderer å slutte i løpet av få år. Hvis vi vil unngå at kunnskapen og kulturarven forsvinner trenger seterdrifta et løft nå!
Instagram-kampanje
I sommer ønsker vi å vise fram seterlivet i Norge! Ta bilder som viser livet på setra og tag med #setra_mi. Ta bilder fra setra di, og oppfordre gjerne besøkende til å gjøre det samme! Vis fram hverdagen med aktiviteter som f.eks. buføring, melking, dyrestell eller foredling. Sørg for at personer på bildene har gitt sitt samtykke til at de kan publiseres. Noen av bildene vil repostes på Norsk Seterkultur sin konto Setra_mi.
UNESCO-prosjektet
er igangsatt av Norsk Seterkultur, og et tverrfaglig team i Rådhuset Vingelen har fått ansvar for gjennomføringen. Norsk Seterkultur er en interesseorganisasjon for aktive seterbrukere og andre med interesse for norsk seterkultur. Foreningens formål er blant annet å ta vare på seterkulturen gjennom aktiv bruk av setrene og fremme interessen for seterkultur overfor offentlige styresmakter og samfunnet generelt.
Levende kulturarv
Det finnes flere besøkssetre som er rigget for mye besøk. I tillegg opplever nok de fleste seterbrukere at både hytteturister og lokalbefolkning liker å stikke innom setra, og gjestfriheten er ofte stor. Her kan besøkende få høre fortellinger om setra, klappe dyr og nyte tradisjonell seterkost.
Noe av mangfoldet som seterkulturen omfatter er praktiske ferdigheter knyttet til natur og dyr, melkeproduksjon og -foredling, tradisjonelt håndverk, forskjellige ritualer og skikker, lokking, musikk og dans. Alt dette kalles immateriell kulturarv, som betyr «levende tradisjoner og kunnskap som blir overført mellom folk». Vi kan også kalle det «levende kulturarv». Som et ledd i arbeidet med å ta vare på seterkulturen vil vi prøve å søke den inn på UNESCOS liste for immateriell kulturarv.
Omfattende søknadsprosjekt
Arbeidet med UNESCO-søknaden er omfattende, og prosjektet er beregnet å vare i to år. Vi skal kartlegge og vise fram arbeidet som gjøres på setrene, og det skal lages en kort dokumentarfilm. Prosjektet skal motivere og legge til rette for samarbeid, så vi skal arrangere både setersamlinger og forskjellige kurs. Blant annet planlegger vi en fagsamling på Røros 5. – 7. november. Vi er også i dialog med organisasjonen Svensk Fäbodkultur, og vi vil sannsynligvis levere en felles norsk/svensk søknad til UNESCO. Samarbeid med andre land gjør at søknaden står sterkere og har større mulighet til å bli godkjent.
Seterkulturen kan bare bevares gjennom praktisk seterdrift, og den er avhengig av landbrukspolitikken og samfunnets velvilje. Sammen med seterbrukerne må vi finne ut hva som skal til for å kunne fortsette med seterdrift i framtida og jobbe på flere fronter for at det skal bli mulig. Vi har med oss et bredt lag av støttespillere i dette arbeidet, og opplever at setra betyr mye for veldig mange!
Eggjaseteren i Snåsa. Foto: Siv Beate Eggen
Sparstadstølen i Vang. Foto: Oscar Puschmann.
Grunner til å ta vare på seterkulturen
Utmarksbeite i skog og fjell bidrar til å opprettholde et rikt biologisk mangfold
Beite øker karbonbindingen og albedoeffekten som har positive klimaeffekter
Utmarksbeite i seterområdene er kortreist fôr, det sparer annet areal som kan brukes til matproduksjon og styrker selvforsyningsgraden/matsikkerheten
Beite gir ekstra god kvalitet på kjøtt og melk og det er større betalingsvilje for unike seterprodukter
Setra med tilhørende landskap er et attraktivt reiselivsprodukt og en unik formidlingsarena for gode og nære opplevelser
Setra er et viktig møtepunkt mellom landbruk, kulturarv og folk
Trangt nåløye, men kan få stor betydning
Nåløyet er trangt, men dersom vi kommer inn på UNESCOs liste er det en anerkjennelse som vil gi økt positiv oppmerksomhet og styrke virkemidler og politisk vilje for å ta vare på seterkulturen i framtida. Det vil i større grad forplikte politikere, og bidra til at seterkulturen står bedre rustet i for eksempel interessekonflikter knyttet til areal. En UNESCO-status vil stimulere til bedre utvikling, bruk og forvaltning av seterområdene, og gi gode argumenter for å få støtte til tiltak. Det kan også være en døråpner for samarbeid med fjellområder i andre land (EU) om større utviklingstiltak.