På ballen
Tidlig beiteslipp på produktivt beite gir stort beiteopptak i tre måneder. Ytelsen og trivselen øker.
solveig.goplen@geno.no
Hølera Samdrift i Sør Aurdal kommune i Innlandet
5 aktive deltakere
475 000 liter i kvote (88 000 er leid)
Ca. 600 dekar - 2,5 slåtter
70 dekar fulldyrket beite til mjølkekyr (halvparten rug/raigrasbeite)
Da Buskap var på leiting etter besetninger med robot og beiting i midten av mai måtte Buskap til Bagn som ligger i Valdres. 21 dager etter at snøen lå på jordet er kyrne i gang med aktiv beiting av friskt beitegras. Få dager senere er det døgnbeiting. Rett utenfor fjøset ligger et beiteareal på 70 dekar, hvorav halvparten er eng og den andre halvparten er vårsådd rug/raigras. Det er 5. året Hølera samdrift sår rug/raigras. Det har svart til forventingene. Rugen er rask om våren og raigraset holder ut utover høsten. Bøndene i Hølera samdrift prioriterer ikke møkk på beite. Arealet er høstpløyd og sås så tidlig som mulig. Det gjødsles med 3 gjødslinger med 20 kg 25-2-6. I tillegg er det pløyd ned husdyrgjødsel på høsten. De har testet ut skålharving av arealet, men plogen er fortsatt den foretrukne redskapen.
12 skifter
Vårbeitet av eng deles i tre skifter for å sikre rask og effektiv avbeiting og unngå tråkkskader. De har god erfaring med litt romslige skifter på 10-15 dekar på første avbeiting. Når rug/raigrasarealet er klart i midten av juni deles alt beitearealet i 12 skifter totalt. Hver dag får kyrne adgang til både rug/raigras og eng. Fritt valg og ingen styring. Tidlig beiteslipp gir gode vaner og kutrafikken er bra. Det kan finnes noen eldre kyr langt ute i laktasjonen som ikke gidder å gå inn for å få et par kg kraftfôr. De må hentes. Men hentekyr er og en fordel for da må en ut i beiteområdet og kan legge merke til viktige detaljer som en ikke ser fra fjøsdøra. To dører, en på langvegg og en på tverrvegg, sørger for ut/inngang for kyr. Fri trafikk, vatn inne og en 70 meter lang vei som rustes opp hvert andre år sørger for at kyrne ikke vegrer seg for å gå. På fôrbrettet er et relativt fiberrikt, men smakelig fôr. I tillegg kan de og spise litt halm.
Kraftfôret reduseres og mjølkmengden øker
I samråd med sin fôringsrådgiver, Bjørn Ola Sætha, reduseres kraftfôret med et par kg ved beiteslipp. Kyrne responderer positivt med å holde ytelsen, noen øker også i mengde. Mikael Olmhus forteller at det å ha sparringspartere gjennom beitesesongen som kan faget er viktig. Selv om de er fem kuintereisserte bønder i samdrifta som liker å sette seg mål så er det godt å ha en fagperson å drøfte mulige endringer med.
Ei morenerik jord med mye sand sikrer rask opptørking og det finnes flest gode beitedager. Beiting fra tidlig vår og heller avslutte litt før er kanskje noe av suksessen. Utover i september når nettene blir lengre, og høstregnet kommer er det ikke like stas.
Forbedringsark
Gjennom beitesesongen blir det gjort notater som munner ut i et forbedringsark som er viktig for styring året etter. Det gjelder å ikke bli bakpå med oppgaver. Delpro, sammen med fjøslogg og Sencehub er det som danner grunnlag for beslutninger.
På Hølera samdrift legger de opp til kalvingsfri i juli og tidlig august. Det passer godt ut med tilgang på utmarksbeite, ferieavvikling og fôrdyrking. Grovfôrkvalitet er et forbedringsområde. de mener selv at de absolutt har noe å gå på i forhold til kraftfôrforbruk. Mer godt grovfôr er noe de jobber med og skal forsterke fokus på i sommer.
Strategisk avsining
Strategisk avsining av kyr slik at de kan nytte utmarksbeite er og viktig tilpassing til ressurser. Erfaringene er og at om en gir kyr en måned ekstra på utmarksbeite så blir de ikke feite. Derimot kalver i friske og i god kondisjon. Det å ta ut noen fra den mjølkende gruppa er som regel positivt. Bedre plass og kapasitet holder gjerne leveransen oppe. Et annet grep de ønsker å ta er å endre fra vinterkalving til kalving i februar/mars for om mulig å levere mer mjølk når prisen er høgest. Per i dag er leveransen ganske jevn gjennom året.