Moderne båsfjøs

Båsfjøset på Smeneset på Averøya er fra 1972 og har blitt bygd på i flere omganger. Ungdyrav­deling ble bygd i 2004, og i 2014 ble melkerommet flyttet og taket hevet. Skinnebane, automatiske avtakere og skinnegående kraftfôrvogn ble også montert. Bås­fjøset har nå 34 båsplasser og noen brukes til kviger. Heving av taket og bedre ventilasjon resulterte i et helt annet fjøsklima, og det kommer godt med for en som sliter litt med ku-allergi. Resultatet har blitt et moderne båsfjøs som er lyst, trivelig og effektivt. Slik sett haster det ikke for Vegard med investering i løsdrift. Kalvings­binger vil ikke være noe problem å få til innen 2024, men lite beitearealer rundt fjøset og mye nedbør ser Vegard på som den største bøygen i planleggingen av løsdrift. Han tenker derfor i retning enten å kjøpe en annen gård med bedre forutsetninger for beite og bygge nytt løsdriftsfjøs der. Sommerdrift på en annen gård kan også være et alternativ. For næringa mener Vegard løsdriftskravet blir en kjempeutfordring. Mange av de som står igjen driver mjølkeproduksjon i båsfjøs har få kyr og følgen kan bli en stor strukturendring i næringa.

Prøver det nye

Vegard har brukt limousin-sæd på de kyrne han ikke vil rekruttere etter, men har nå gått mer over til å bruke embryo på en del av disse dyrene. Det kan være greie produksjonsdyr, men med lave avlsverdier. Alle kvigekalver GS-testes, for å få dyr med så sikre avlsverdier som mulig. Han forteller han har prøvd noe kjønnsseparert sæd og setter opp to avlsplaner; en med bruk av kjønnsseparert sæd og en for konvensjonell sæd, embryo eller Limousin. Hvis inseminøren ikke har kjønnsseparert sæd etter en av de oppførte oksene er det bare å velge fra den andre avlsplanen, og det vil bli brukt en okse som passer til kua uansett. Han og faren har en klar arbeidsfordeling:

- Jeg setter opp avlsplanen og far gjør jobben, sier Vegard med et smil og legger til at faren gjør en fenomenal jobb med brunst­kontroll og oppfølging med inseminasjon og drektighetsunder­søkelse. Et FS-tall på 104 forteller det meste om den saken. Med en så flink brunstkontrollør ser ikke Vegard noe behov for aktivitetsmåler.

Tiltak til rett tid i grovfôr­dyrkinga

Geno-styrelederen er svært opptatt av grovfôrdyrkinga, selv om et uforutsigbart kystklima kan stikke kjepper i hjulene for det som ­planlegges. Nylig kjøpte Vegard en gård like ved med 100 dekar dyrket. Arronderingen er krevende med skifter fra 200 kvadratmeter og opp til 50 dekar. Ett skifte er fire km fra gården, men i gjennomsnitt ligger kjøreavstanden på rundt én km. Mye myrjord kombinert med ditto nedbør er krevende.

- Jeg er avhengig av god dreneri­ng og lett utstyr, forklarer Vegard. Han kjører med mye – og slitte – dekk og understreker hvor viktig det er å gjennomføre tiltak til rett tid. Graset slås med ­dobbeltkutter som har fått påmontert fire ekstra hjul for å dempe marktrykket. Selv om ekspertene sier det ikke er laglig før det slutter å renne i drens­rørene går det ikke å følge den anbefalingen på Averøya.

Eget utstyr

Nesten alt graset legges i tårn­siloer (900 kubikk), og slåtten skjer med eget utstyr. Mens faren kjører dobbeltkutteren kjører Vegard til og fra med to hengere med karmer. Forholdene for fortørking er for usikre så graset ­kjøres i silo direkte. Til nå har begrenset areal gjort at Vegard måtte satse på store avlinger for å få nok fôr. Avlingene har ligget på 1 200 kg tørrstoff pr. dekar. For å få til dette har han satset på eng dominert av timotei, mye gjødsel og ikke slå for tidlig. Med mer areal gjennom gårdskjøpet vil Vegard nå prioritere å slå tidligere for å få en høyere fôrenhets­konsentrasjon.

Enga snus hvert 7. eller 8. år og dette legges det arbeid i. Vegard forteller at han begynner på ­høsten med å renske jordekanter og kanaler og kjøre på jord om det er nødvendig. Frøblandingen som brukes er Spire surfôr normal, men iblandet mer timotei slik at den utgjør to tredjedeler. Bakgrunnen er at engsvingelen ellers kan gjøre at for mye av timoteien går ut.

Stor hjorteplage

Hjortestammen på øya har økt mye og gjør stor skade på enga. Vegard mener mange har opptil 50 prosent avlingstap på grunn av hjorten. Selv har han måttet sette opp 2 km med viltgjerde. Stammen må reduseres, men det er et tungrodd system å nå fram i. På Låvøya er det gåsa som er et ­problem, men den har blitt holdt noenlunde i sjakk med skade­felling og fugleskremsel.

Gjøre ting lettvint

Vegard synes det er nok arbeid på gården i dag og har ingen vyer om å øke produksjonen noe vesentlig. Han ønsker å produsere kjøtt i tillegg til melk, men litt økning i avdråtten kan være aktuelt. Målet er å få i kua mer grovfôr. I dag ligger kraftfôrprosenten på 30 og målet er å få den ned til 27.

Å prøve å gjøre ting lettvint er ei rettesnor i drifta på Smeneset. To gjødselkummer er satt opp og derfra skal gjødsla spres med slangespreder. Selv med vanskelig arrondering vil mellomlager og slangespredning spare mye tid, og effektivisering er et krav som henger over alle bønder.

- Mens andre jobber mindre og mindre, må bonden jobbe mer og mer, slår Geno-styrelederen fast. – Vi tvinges til effektivisering, men den er kapitalkrevende og vi må binde mye kapital for å spare tid.

Vegard mener to ting må gjøres: Effektivitetskravet i jordbruksoppgjøret må fjernes (bonden må få sitte igjen med gevinsten) og årsverkstallet må justeres ned.

Funnet måten å gjøre det på med kalv

I kalveoppdrettet forteller Vegard at det har vært litt prøving og ­feiling på veien fram til noe som fungerer. Kalvene får så mye råmelk de klarer å drikke de to første målene og deretter 4,5 liter pr. fôring. Fra å fôre kalvene to ganger pr. dag prøvde de fire og så tre ganger med litt mindre porsjoner. Nå får kalvene søtmelk 4,5 liter to ganger om dagen i seks uker og i tillegg fri tilgang til kraftfôr. Premium kraftfôr fungerer godt, og da slipper kalvene overgang til annet kraftfôr. Nedtrappingen av melk skjer forsiktig fra femte uke. Mengden melk trappes ned før overgang til en fôring pr. dag. Kalvene får i tillegg noe lunkent vann, og hvis det er behov for det kan de få melk ut i 7. uke. Vegard mener det er viktig å unngå flytting i forbindelse med avvennningen. Han skulle ønske de hadde mer plass slik at kalvene kunne gått i samme bingen 14 dager etter avvenningen.

Ambisjoner for avlen

For Vegard bunner interessen for avl i å legge et godt grunnlag for drifte både når det gjelder dyr og jord. Han mener NRF-kua må være frisk og holdbar og ha gode egenskaper for det som har mye å si for økonomien og hverdagen til bonden. Ei ku med dårlige egenskaper blir som vassjuk jord – et dårlig utgangspunkt for produksjon. Av utfordringer som det må tas tak i nevner han jurslepp, der han tror foto-prosjektet vil bidra med mer objektive registreringer.

- NRF-kua må være blant de tre beste rasene i verden, slår Vegard fast.

Den nye Geno-styrelederen tar fatt på vervet med både entusiasme og store ambisjoner på NRF-kuas og Genos vegne.