Bygde i flere etapper

I 1995 støpte Paul-Arne og Svein en stor kjeller og bygde to fjøs oppå (se bildet av fjøset). Det ene ble til løsdriftsfjøs med 10 liggebåser og en fiskebeinstall med tre plasser og ble tatt i bruk 1997. Det andre fjøset sto uisolert fram til 2000 da det ble fylt opp med slaktegris. Dette prosjektet som ble sluttført i 1997 hadde et tak på rentefritt investeringslån på 530 000 kr. På grunn av stor egen­innsats, særlig med støping av kjeller, ble bare 340 000 brukt. Da driverne på Haugen senere søkte om å få ut de resterende 170 000 fikk de nei, fordi det forrige ­prosjektet hadde blitt for billig! Ny kamp mot den byråkratiske mølla, og etter hvert nådde de fram i ­fylkestinget denne gangen også.

I 2020 tok roboten over tildelingen av mineralblanding

Grisen ut og to fjøs blir til ett

I 2008 ble slaktegrisproduksjonen lagt ned og de to fjøsene slått sammen. Løsdriftsfjøset ble bygd om til kalv og ungdyr og grise­huset ble det nye kufjøset. En fiskebeinstall med fire plasser og kraftfôrstasjon ble satt inn. Og med hyppigere tildeling av kraftfôr gikk avdråtten opp. Jord fikk de leid fra sauebønder som sluttet. En fordel Paul-Arne og Svein har er billig jordleie, for etterkommerne som nå bruker småbrukene i Harangsfjorden som ferieboliger er interessert i at graset blir ­høstet. For en av leieavtalene er det utleier som betaler ei flaske konjakk for å få graset slått.

Roboten gjør sitt inntog

I 2016 ble det lagt gummikledt spalteplank i oksebingene og i melkekuavdelingen. En skrape­robot tar seg av renholdet. ­Problemer med haltheter etter litt hektisk brunstaktivitet har helt forsvunnet etter at gummien ble lagt på. I 2019 kom melkeroboten inn på fjøset og med det en ny hverdag for Paul-Arne og Svein. I 2020 tok roboten over tildelingen av mineralblanding, og Svein kommentarer at da har de kontroll på at alle får i seg det se skal. Før beiteslipp legges det inn mineralbolus i vomma, og for å bidra til god brunst utpå høsten. Samtidig med utbygg for å gå plass til roboten, ble fjøset utvidet i bredden for å få plass til en liggebåsrekke til. Da Buskap er på besøk er nytt prosjekt på gang. Byggingen av ekstern møkkum i godt i gang.

Med litt overbelegg i fjøset er det en del forutsetninger som må være på plass.

- Det må være nok fôr på fôr­brettet hele tida, drikkekarene må være rene og fungere som de skal, kraftfôrautomaten må være tunet og renholdet må være bra, forteller Paul-Arne. – Da får vi fordelt kutrafikken og får en rotasjon som fungerer. Vi er mye i fjøset og følger med og hvis det er noe som ikke fungerer reduserer vi litt på kutallet.

Toslåttssystem

Paul-Arne og Svein tar to slåtter og mener for mye av enga ville gå ut med et treslåttssystem. Vær­forholdene kan gjøre det krevende nok å berge to slåtter enkelte år. Normalt tas førsteslåtten mellom 15. og 20. juni og andreslåtten rundt 10. august. Alt legges i rundball og graset fortørkes før pressing. Hvis været er bra med nordavind og sol slås graset med skiveslåmasken og strengen ­ligger til dagen etter. I andreslåtten rakes tre strenger sammen. Selv om det er ønske om bra tørrstoffprosent ser de at opptaket går ned hvis prosenten kryper opp mot 40. Brødrene synes en tørrstoffprosent på 28 – 30 er det beste og Ensil+ brukes på alt. Ved gjenlegg sås det Vintersterk ­frøblanding. Brødrene har også fokus på grøfting, kalking og jordprøver og kjøper rådgiving fra NLR.

Arealet som disponeres gir ikke grunnlag for økt produksjon, og det må brukes den del kraftfôr. Det er Energi 80 eller 90 premium som brukes og taket settes på 15-16 kg.

- Vi må kompromisse litt på ­høstetidspunktet for å få nok for, sier Svein.

Ikke spare på feil ting

Paul-Arne mener det ikke er på ensileringsmidler og plast det skal spares. Han forteller at de bruker breiplast først og så seks lag med strekkfilm. Da blir ballen tett og en unngår dårlige partier fordi det har kommet til luft. Fordelen med breiplast er at den ikke fester seg slik som nett og spesielt på vinteren blir ballene mye enklere å «avduke».

Ferge en gang i måneden

Melka leveres hver tredje dag på hurtigbåten som har to daglige anløp. Paul-Arne skryter av samarbeidet med Tine og en bra ordning med kompensasjon for å kjøre melka til kaia og rengjøring av tanken. Paul-Arne og Svein har fått til en avtale med Fylkeskommunen om at de kan få inn en bilførende ferge en gang pr. måned. Da kan de få levert kraftfôr, sendt dyr til slakt eller levert tømmer.

- Det er hurtigbåtanløpet og den månedlige ferga som gjør at vi kan bo her, slår Paul-Arne fast.

Det ikke er på ensileringsmidler og plast det skal spares

Med i avlsarbeidet

Paul-Arne og Svein er samvirkebønder og ønsker å være med på laget. De er opptatt av avl og følger avlsplanen nøye. To oksekalver har blitt levert til Geno, og i tillegg har det vært forespørsler om flere aktuelle okseemner. De skryter av veterinærene som også er inseminører.

- Veterinærene bruker legeskyssbåt for sjukebesøk og inseminering, og for oss betyr det enormt mye at det systemet er oppe og går, slår Paul-Arne fast. Han legger til at de også er veldig godt fornøyd med Tine-rådgiverne.

På Haugen er det konsentrert høstkalving og derfor blir det ofte sammenfallende inseminasjoner.

- Det har hendt flere ganger at vi har hatt både 5 og 6 kyr som har blitt inseminert på samme dagen, forteller Svein. – Da bruker vi SpermVital på de som er i tidligste laget eller hvis det er stormvarsel og har hatt bra resultater med det.

Flere fordeler med konsentrert kalving er at kvigene blir kjønnsmodne og oksene slaktemodne samtidig. En annen fordel er ­rengjøring og vask når bingen tømmes helt. Dessuten gir det muligheter for litt ferieavvikling om sommeren.

Kalveråd

Paul-Arne og Svein er nøye med råmelkestildelingen og har alltid et lager med råmelk i fryseren. I kalve­boksene brukes det rikelig med høy. Når kalvene skal flyttes over i binge tar de noe av høyet og legger i liggearealet, og da søker kalvene dit. Melkefôringen i binge skjer med automat.

Høster ressurser

Uten melkekyrne i fjøset på ­Haugen hadde ikke alle jordene med frodig grønt gras innover Harangsfjorden blitt høstet. Nå omdannes disse ressursene til mjølk og kjøtt og er forutsetningen for båtforbindelse som gjør det mulig å bo her. Paul-Arne og Svein har slåss mot byråkratiet som ikke mente det var levelig her og bygd opp en moderne melkeproduksjon. De har gjort pessimistene til skamme, og innsatsen de har lagt ned i bruksutvikling har bidratt til å opprettholder et lite lokalsamfunn.