Kalkulator for lønnsomhetsberegning

I Tyskland er det en organisasjon som heter Kuratorium für Technik und Bauwesen in der Landwirtschaft (KTBL) som arbeider for et forbrukerorientert, sosialt rettferdig og miljøvennlig landbruk, et artsriktig og miljøvennlig husdyrhold og utvikling av landsbygda. Kjerneoppgaven er kunnskaps­formidling, KTBL samler data og fakta for beregninger og offentliggjør disse, både på nettsiden ktbl.de og i form av publikasjoner. Disse brukes som referanse i ulike sammenhenger, og er standardtall i tysk landbruksøkonomi.

I denne sammenhengen har jeg brukt en kalkulator for lønnsomhetsberegning for husdyrhold for å vise en standard kalkyle for ­melkeproduksjon i Tyskland. Jeg tok fram en beregning for et ­løsdriftsfjøs med melkerobot, 64 kuplasser og «middels ytelse», som betyr en meierileveranse på 8 500 liter per kuplass, det vil si 544 tonn totalt. Det er viktig å merke seg at dette fjøset er et rent melkefjøs, med plass bare for kyrne. Kalv stalles normalt opp i kalvehytter ute.

Kalkylen

Tabellen viser den fullstendige kalkylen. Denne tar med alle produksjonsinntekter og -kostnader i melkeproduksjonen, unntatt felleskostnader (forsikring, regnskap og lignende), men med arbeidskostnad (alt arbeid, både leid og egen arbeidskraft). Det beregnes også rente på bundet kapital i buskap og varelager.

Pris for melk og slakt er gjennomsnittlig markedspris. All kalv selges, enten til eksterne opp­drettere, eller til driftsgrein kvigeoppdrett og oksekjøtt. Prisene er å forstå som markedsverdi av kalv ved ca. 3 ukers alder. Merk at det er forutsatt rasen Holstein, for kombinasjonsrase (Fleckvieh) er det noe høyere verdi på oksekalv og kuslakt.

Fôr største kostnadspost

Direktekostnader kommer fra ­forbruk av varer og tjenester i ­produksjonen. Den største kostnadsposten er fôrkostnader, med 15 779 kr per kuplass og år. Dette utgjør 38 prosent av de totale ­produksjonskostnadene. Kraftfôr og mineraltilskudd står for nesten halvparten av fôrkostnaden. ­Kraftfôrmengden er 2 900 kg per kuplass, med 8 500 liter leveranse og en leveringsprosent på 93 betyr det ca. 32 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Kraftfôrprisen er ca. 2,30 kr/kg for en blanding med 18 prosent råprotein.

Sammenlignbare kostnader for grovfôr

Grovfôrkostnad blir beregnet ut fra markedspriser også for egenprodusert fôr. Grassurfôr prises i forhold til markedspris for høy. I kalkylen jeg brukt 713 kr per tonn, Går vi ut fra 35 prosent tørrstoff (TS) og en FEm-konsentrasjon på 0,85 får vil en pris per FEm på ca. 2,40 kr. Kostnadtall fra Grovfor 2020 tilsier rundt 2,70 kr per FEm for egenprodusert rundball levert ved fjøset i Norge, når alle kostnader inklusiv eget arbeid og jordleie er regnet med. Dermed er prisen for grassurfôr sammenlignbar med norske kostnader. For maissurfôr er det en markedspris, blant annet fordi det også brukes som råstoff i biogassanlegg. ­Forutsatt at det har god kvalitet, TS ca. 35 prosent og 6,6 MJ NEL (0,93 Fem/kg TS), er prisen ca. 1,40 kr pr FEm. Mais utgjør 56 prosent av grovfôret, og gjennomsnittlig grovfôrpris blir da 1,84 kr per FEm.

Andre direkte kostnader

Resten av de direkte kostnadene er poster som man vil finne i r­egnskapet i form av kjøp av varer og tjenester. Kostnader til dyrlege og semin er lave i forhold til det jeg kjenner fra Norge. Det er nok noe mer egenbehandling, og sikkert forutsatt egen inseminering her.

Rente på bundet kapital i buskap og driftsmidler er også regnet som direktekostnad, og er ­kalkulatorisk beregnet.

De øvrige variable kostnadene, som endrer seg med produksjons­omfanget er variable maskinkostnader, det vil si drivstoff og ved­likehold for maskiner som brukes til fôring og eventuelt utgjødsling.

Faste kostnader

De faste kostnadene oppstår fra den produksjonskapasiteten som må være til rådighet for å drive melkeproduksjonen, det vil si kapital (maskiner og bygninger), arbeidskraft (fast ansatte) og ­rettigheter til leveranse (eventuelle kontrakter og melkekvote i Norge).

Maskiner og bygninger er i utgangs­punktet kostnadsberegnet ut fra gjenanskaffingsprinsippet, det vil si ut fra kostnad/pris for ny ­maskin/bygning omregnet til årlig kostnad ut fra avskrivningstid, rest­verdi og kalkulasjonsrentesats. Dette betyr at kalkylene viser hva produksjonskostnaden er forutsatt at det settes av midler til nyinvesteringer og betales normal arbeidslønn for arbeidsinnsatsen i produksjonen. Kostnadsbildet i kalkylen vil kunne avvike betydelig fra det som kan leses ut av tall fra skatteregnskapet.

Tilskudd holdes utenom kalkylen

Alle tilskudd holdes utenom ­kalkylen. I EU er tilskuddsordningene bygd opp av to «søyler», den første er direkteutbetalinger per hektar jordbruksareal, forutsatt at forutsetningene for å motta jordbruksstøtte er oppfylt. Den andre «søylen» består av mål­rettede støtteprogram som skal ­stimulere til bærekraftig og miljøvennlig drift og bidra til utvikling av landsbygda. Her kommer blant annet støtte til investeringer i driftsbygninger og teknikk. Derfor er det i praksis enklere å skille tilskudd fra produksjonsinntektene i EU enn det er i Norge. Direkte tilskudd til areal er ca. 270 kr per dekar.

Melkeprisen må være 1 krone høyere

Eksempelkalkylen viser at hvis markedet skal gi et økonomisk resultat som gir betaling for innsatte produksjonsfaktorer og mulighet for å opprettholde og fornye produksjonsapparatet må melkeprisen være ca. 1 kr høyere, eller kostnadene i produksjonen må senkes tilsvarende. Tallene er hentet fra en standard kalkyle og representerer ikke noe konkret melkebruk. Jeg håper imidlertid at det kan være noen melkeprodusenter, rådgivere eller andre som setter seg ned og lager tilsvar­ende kalkyler for norske melkebruk. Denne regnemåten har som prinsipp at vi skal vise hva melka koster når både arbeidskraft og kapital har fått en rettferdig godtgjørelse, alle regninger er betalt og det er mulig å fornye drifts­apparatet etter hvert som det ­slites ned.