Klauvhelse på beite
Gode klauver er viktig for kutrafikken og dyrehelsa. Det kan også gi lågere celletall i mjølka.
Fagleder storfe
Felleskjøpet Rogaland Agder
ola.stene@fkra.no
Beitesesongen kan være en fin mulighet for å bedre klauvhelsa. Ofte er smittsomme klauvlidelser forårsaket av bakterier som trives i fuktig miljø. Inne i fjøset kan smittepresset være høgt, særlig hvis det er trangt om plassen og høg luftfuktighet. Hvis dyra ligger mye og ventilasjonen i fjøset fungerer godt slik at klauvene tørker ut, vil det være en stor fordel med tanke på smittespredning.
Tørre forhold godt for klauvhelsa
En tørr og fin sommer der dyra går på godt drenerte beiter kan gjøre godt for klauvhelsa i besetningen. En fuktig sommer, med blaute beiter, opptråkka mark rundt drikkekar og gangstier, kan derimot gi høgt smittepress ute på beite.
Forebyggende tiltak på gangstier
På gangstier kan det være lurt å forebygge med tråkksterke materialer som er drenerende. Se bildene før og etter, der det er påført fyringsflis på gangstiene. En kan også bruke grus eller støpe fast dekke som må skrapes rent. Unngå materialer som kan gi skader og uønsket slitasje på klauven, som for eksempel skarp flis og pukkstein. Småskader på hud og klauver kan være inngangsport for bakterier. Små sår og skader gjør at kroppen vil reagere med å produsere flere hvite blodlegemer for å unngå infeksjoner. Dette øker også celletallet i mjølka.
Tiltak rundt drikkekar
Rundt drikkekar blir det ofte opptråkka og gjørmete. Det er kanskje ekstra viktig å bruke flis, grus eller fast underlag her. Eller så bør en prøve å flytte drikkekara før det blir for opptråkka. Husk at mjølkekyr trenger veldig mye vatn og hvis en slurver her blir det mindre mjølk på tanken. Flere drikkepunkt vil redusere tråkkbelastningen på underlaget og gjøre vatnet mer tilgjengelig for lågtrangerte kyr. Er det generelt utfordring med klauvhelse i besetningen bør en også vurdere klauvbad tilsatt bakteriedempende middel i. Klauvbad bør benyttes i drivganger inne i fjøset.