Geno
Justering av krav til seminokse- og embryodonoremner
11078 Gopollen. Foto: Jan Arve Kristiansen
Geno har justert kriteriene for genotyping av seminokseemner og egg-/embryodonoremner. Noen har derfor opplevd at ventede kalver har forsvunnet fra lista over seminokseemner og egg-/embryodonor-emner i besetningen.
Historisk er det to fedre og deres sønner som har vært brukt mye, og som har gitt mange svært gode døtre. Dette er 11033 Reitan 2 og 11078 Gopollen. For å sikre at vi får genotypet nok kalver med andre morfedre har vi nå stengt for utlisting av seminokseemner og egg-/embryodonoremner med følgende morfedre: 11033 Reitan 2, 11078 Gopollen, 11817 Hustad, 11819 Onstad, 11845 Hornemann, 11851 Ranheim, 11855 Skarphol, 11878 Kvam, 11881 Pollestad, 11885 Sandvollan, 11892 Nedrebo, 11898 Engan, 11914 Herikstad, 11915 Wollvik og 11949 Ihle.
Disse oksene tillates kun som morfedre hvis far til kalven har noe lavere avlsverdier eller er homozygot kollete, da vi ønsker å løfte disse linjene og/eller kollet-frekvensen.
Husk å bestille NRF-embryo i god nok tid
Det er viktig å bestille NRF-embryo i god nok tid, så man er sikker på at veterinæren ikke er tom for embryo akkurat når man skal legge inn.
Ikke alle embryoveterinærer har embryo i beholderen hver eneste dag gjennom hele året. Når det skal bestilles embryoinnlegg, er det derfor tryggest både for produsent og embryoveterinær at bestillingen skjer allerede når kviga/kua er i brunst.
Embryoinnlegget skal skje i løpet av fem dager etter blødning. Mange stoler på at embryoveterinær har embryo i dunken, og varsler om innlegget når de ser blødningen. Hvis veterinæren ikke har igjen embryo på aktuelt tidspunkt, er det da for sent for inseminering.
Derfor er det sikrest å varsle om embryoinnlegget allerede når brunsten inntreffer, på samme måte som når en varsler om inseminering, og heller sende en SMS eller ringe på nytt når en ser blødningen. Gjør man det på denne måten, kan man rekke å endre til inseminering i stedet for embryoinnlegg, dersom veterinæren er tom for embryo.
DGAT1-genet og fettprosent i melk
Det er oppdaget et enkelt gen som har stor positiv betydning for fettprosent, men negativ effekt på melkemengde. Dette genet er fu nnet gjennom prosjektet «Precision Breeding».
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med NMBU og Norsvin som partnere. Avlsavdelingen vil jobbe videre med genet for å se om det kan utnyttes i presisjonsavl.
Navn på seminokser
Etter styremøtet i april ble det bestemt at norske geografiske navn innføres som et tillegg hvis det ikke finnes aktuelle navn tilknyttet gården innenfor angitte navneregler. Alle navn skal være et geografisk stedsnavn. NR påføres alle sædstrå i forkant av navn. Alle okser navnes med kolletstatus (P eller PP) og om det er embryoavkom (ET) – ET skal ikke påføres sædstrået.
Geno genotyper alle kandidater etter NRF-embryo
Vi har fremdeles som mål å få genotypet all kalv født etter innlegg av NRF-embryo produsert av Geno. Dersom kalven ikke ligger på listen over seminokseemner eller egg-/embryodonoremner i din besetning i Kukontrollen, eller du ikke mottar genotypingsutstyr ca. 1 uke etter at kalven er meldt inn i Kukontrollen (tiden det tar for posten å få levert forsendelsen) så gi beskjed via e-post til marte.holtsmark@geno.no. Oppgi opprinnelsesnummer på fostermor og forventet kalvingsdato eller opprinnelsesnummer og fødselsdato på kalv hvis den er født.
Det er viktig at dette gjøres så raskt som mulig da det er problematisk å få listet ut kalven når det er gått mer enn 21 dager etter fødsel.
Jurbennelse påvirker neste generasjon
Et prosjekt ved Michigan State University i USA koblet celletallsdata til 16 000 kyr med hvordan døtre som var unnfanget i denne laktasjonen gjorde det da de selv begynte å produsere melk. Ikke bare hadde døtre etter kyr med høyt celletall selv høyere celletall, men de hadde tendens til å kalve senere og produsere mindre fett både i første og andre laktasjon. Selv om det ble korrigert for genetikk, celletall og alder ved første kalving produserte døtre etter kyr med høyt celletall mindre fett. Forskerne tror det kan være en epigen effekt. Det vil si at moras jurbetennelse under drektigheten påvirker hvordan datterens gener for melkefett blir uttrykt.
Hoard`s Dairyman 25. april 2021
Intervallet har ingen betydning
En irsk undersøkelse utført av Teagasc viser at med to ganger daglig melking har tiden mellom melkingene ikke betydning for melkeytelsen. Melkeintervaller på 12:12 timer og 16:8 timer ble sammenlignet. Undersøkelsen viste at melkemengde og melkens innhold av fett og protein ikke ble påvirket av lengden på intervallet mellom melkingene.
Mælkeproducenten 2/2021
Sterk brunst øker sjansen for drektighet
I et tysk forsøk hadde kyr med sterke brunstsymptomer en drektighetsprosent på 33 mot 26 hos kyr med svakere brunstsymptomer. I forsøket ble data fra aktivitetsmåler (Heatime) koblet til data for inseminasjon og drektighetskontroll. Materialet omfattet 3 706 inseminasjoner.
Kvæg 3/2021
Alternativ til pasteurisering
Australske forskere har utviklet en ny teknologi for prosessering av melk som de hevder bevarer mer av næringsstoffer og smak. Haelen®-teknikken anvender trykk i stedet for oppvarming for å ta knekken på bakteriene i melka og forlenge holdbarheten. Forskerne bak teknologien hevder at sammenlignet med pasteurisering vil melka ha høyere nivåer av B2 og B12, høyere fosfatase-aktivitet, bevarer nøkkelenzymer som gjør melka enklere å fordøye og bevarer mer av farge og smak. Melka skal få en holdbarhet i kjøleskapstemperatur på 60 dager mot 14 dager for pasteurisert melk. De første produktene basert på melk prosessert med den nye teknologien skal komme på markedet inneværende halvår.
www.dairyherd.com
Bare hver 20. melkebonde i EU er under 35 år
European Milk Board er bekymret for rekrutteringen. Bare 5 prosent av melkebøndene er under 35 år. Kun 14 prosent er i alderen 35 til 44 og det forteller at rekruttering er en stor utfordring for næringen.
Kvæg 5/2021
Melkeforbruket opp 48 prosent for de under 35 år
Salget av melk og meieriprodukter i Norge økte i 2020 som følge av covid-19, og økningen fortsatte i første kvartal i år. Fra Irland rapporteres det at i gruppen under 35 år har forbruket av meieriprodukter økt med hele 48 prosent under pandemien. Det er spesielt de under 35 med små barn som har økt forbruket, forteller tall fra National Dairy Council. Sammenlignet med 2019 viste en spørreundersøkelse at pandemien har redusert andelen som oppgir de følger noen spesielle dietter. 15 prosent færre oppgir de følger lavkarbodietter, 8 prosent færre at de følger laktosefrie dietter og 4 prosent færre oppgir at de følger vegansk diett.
www.agriland.ie
Kortere og mer utydelig brunst
Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har gjennom 16 år registrert brunstsymptomer på SRB og Holstein ved forsøksgården Jällaskolan. Studien viser en trend der brunstene har blitt kortere og brunstsymptomene mer utydelige for begge raser. SRB (Svensk Rød Boskap) hadde gjennomgående litt lengre brunster, bedre brunststyrke og bedre drektighetsresultat enn Holstein. Gjennomsnittlig brunstlengde var 54 timer, med 6 timer lengre brunst for SRB enn Holstein. Høy avdrått ved inseminering hadde negativ innvirkning på drektighetsresultat.
Husdjur 3/2021
Veileder for nødslakting
Mattilsynet har publisert en revidert veileder for nødslakting. Du finner veilederen ved å gå inn på mattilsynet.no og søke på «veileder for nødslakt».
De danske melkerasene er likeverdige
Beregninger utført av Dansk Holstein som viste økonomiske fordeler med Holstein sammenlignet med RDM blir tilbakevist av Seges. Selv om Holstein i Danmark bidrar med mer i melkeinntekt pr. årsku enn RDM og Jersey understreker Seges at det er mer enn ytelse som påvirker det økonomiske resultatet. Noe av forskjellen i ytelse skyldes også at Holstein generelt står i noe større besetninger der det er vanligere med melking tre ganger i døgnet enn RDM-kyr. Når faktorer som arbeidsforbruk, fruktbarhet og helse tas med i regnestykket kommer forskjellen ned på DKK 350 pr. årsku, men da er ikke forskjelle ri kjøttproduksjon, ungdyroverlevelse og fôreffektivitet tatt med. Seges konkluderer derfor med at de danske melkerasene – som tidligere beregninger har vist – er økonomisk likeverdige.
Kvægnyt 9/2021
Tidspunkt for fødselshjelp
Forskere ved University of British Columbia i USA fulgte 567 kyr i kalvingsperioden for å se på kalvingsprosessens betydning for børbetennelse. Ved normal kalving hadde ikke kalvingens varighet noen betydning for risikoen for børbetennelse. Ved fødselshjelp viste det seg at både for tidlig og sen inngripen økte risikoen for børbetennelse. Minst risiko var det hvis en begynte med fødselshjelp ca. 130 minutter etter at andre fosterblæren (amnionblæren) var synlig. Forskeren advarer mot å gripe inn med fødselshjelp for kort tid etter at amnionblæren med fosterdeler har blitt synlig.
Hoard`s Dairyman 25. april 2021
Rene liggebåser øker liggetiden
Rene liggebåser kan øke liggetiden med opptil 80 minutter. Det er et canadisk forskningsprosjekt som konkluderer med dette basert på studier av 400 kyr på 18 melkebruk. Hygienen i liggebåsen ble vurdert ved å legge et trådnett i båsen og telle felter som var forurenset med urin eller gjødsel. Kyrne ble også bedømt for renhet og halthet. I tillegg til lengre liggetid og kyrnes renhet på jur og bein ble det funnet at risikoen for halthet var 1,3 ganger høyere for kyr som lå i liggebåser med dårlig hygiene.
Kvæg 1/2021
Senk melkefrekvensen fram mot avsining
AU i Foulum i Danmark anbefaler at høytytende melkekyr kun melkes en gang i døgnet siste uka før avsining. Et forsøk med 60 holsteinkyr viste at gruppa som kun ble melket en gang om dagen raskt gikk ned 30 prosent i avdrått (fra 25 til 16–17 kg). Ei anna gruppe som fikk halvert fôrnivået ved innblanding av snittet halm, men fortsatt melket to ganger, reduserte også ytelsen med 30 prosent, men disse kyrne viste tegn på sult og blodprøver viste at de kom i negativ energibalanse. Det betyr at kyrne på nedsatt fôrnivå utsettes for unødvendig stress fram mot avsining.
Kvæg 3/2021
Kortere og mer utydelig brunst
Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har gjennom 16 år registrert brunstsymptomer på SRB og Holstein ved forsøksgården Jällaskolan. Studien viser en trend der brunstene har blitt kortere og brunstsymptomene mer utydelige for begge raser. SRB (Svensk Rød Boskap) hadde gjennomgående litt lengre brunster, bedre brunststyrke og bedre drektighetsresultat enn Holstein. Gjennomsnittlig brunstlengde var 54 timer, med 6 timer lengre brunst for SRB enn Holstein. Høy avdrått ved inseminering hadde negativ innvirkning på drektighetsresultat.
Husdjur 3/2021