Ha en genotypa mor

De første kvigene som ble genotypet har nå blitt kyr og flere av dem har fått døtre etter seg som også er genotypet. Disse døtrene vil helt fra start av ha en høyere sikkerhet på avlsverdien sin fordi begge foreldrene er genotypet. Øyvind Nordbø skrev i Buskap nr. 1 i 2021 om at den store mengden genotyper fra kviger og kyr begynner å vise seg i sikker­hetene på avlsverdiene og at det er en utrolig viktig del av det gode avlsarbeidet vi har i Norge. Men det er ikke kun på populasjonsnivå vi kan se at det gir en gunstig effekt, også i egen besetning vil man få flere og flere dyr med ­sikrere avlsverdier. Nettopp fordi begge foreldrene er genotypet, og kanskje noen halvtanter i tillegg.

Figur 1 viser andel genotypa ­kviger der enten mor, mormor eller begge deler er genotypet. Det er 18 prosent av genotypede hunndyr som har mødre som er genotypet og 4 prosent som har både mor og mormor som er genotypet. Disse andelene er forventet å øke etter hvert som flere og flere genotypa kviger får døtre etter seg. Alle kviger og kyr med eliteokse som far, har i tillegg farmor som er genotypet. Alle mødre til okse- og kvigekalver som kjøpes av Geno skal være genotypet.

Genotyper trenger fenotyper

Når ei kvige kalver og begynner å få fenotyper registrert, er det at genotypen til kua virkelig begynner å spille inn på avlsverdiene til andre slektninger. Genotypen blir brukt til å beregne et genomisk slektskap og gjør at fenotypen til kua blir vektet inn i avlsverdi­beregningene mer korrekt. Figur 2 viser fordelingen av genotypa kyr per laktasjon og disse kyrne er viktige bidragsytere inn i avls­verdiberegningene med sine fenotyper og genotyper.

Her følger et forenklet eksempel for å forklare prinsippet med hvordan fenotypen og genotypen henger sammen. La oss si vi har ei ku som er genotypet og som har en veldig god avlsverdi for melke­ytelse. Kua er halvtante til en genotypa kvige som skal begynne å melke. Det genomiske slekt­skapet mellom kviga og halv­tanten er høyt, som betyr at de har felles genvarianter. Kviga vil dermed også få en god avlsverdi for melke­ytelse. Hadde kviga og halvtanten hatt et lavt genomisk slektskap ville kviga hatt en mindre god avlsverdi for melkeytelse.

Men mellom to enkeltindivider så kan man selvfølgelig ikke trekke slike konklusjoner, fordi miljøet spiller en stor rolle også for melke­ytelse. Derfor må man skalere det opp til å gjelde alle kviger og kyr i populasjonen. Alle slektskap blir beregnet og man lager en kobling mellom fenotype og genomisk slektskap mellom hvert eneste individ. Hvis kviga har et høyt genomisk slektskap til alle halvtantene sine som har god avls­verdi for melkeytelse, vil kviga også få en god avlsverdi for ­melkeytelse fordi hun har felles genvarianter med alle de høyt­ytende halvtantene sine.

Hvordan starte med genotyping

Hvis man skal starte med geno­typing i egen besetning, og ikke ønsker å genotype alle hunndyr, anbefales det å genotype kvigekalvene som det skal rekrutteres fra. Da vil man på sikt få geno­typet alle hunndyr i egen besetning. Vil man i tillegg genotype voksne kyr, bør man prioritere kyr med flere døtre i besetningen, fordi fenotypene fra disse kyrne er viktig informasjon for avlsverdiene til kvigekalvene som enda ikke har egne fenotyper.

Bestilling av genotyping gjøres inne på medlem.tine.no. Hvis du savner ei kvige eller ku på lista sjekk først følgende:

• Har kviga/kua seminokse som far

• Er kvige/kua en krysning

• Har kviga/kua en annen rase

• Er det under 10 dager siden du meldte inn kviga i Kukontrollen

På Geno sine hjemmesider finnes det også en side «Genotyping – ofte stilte spørsmål», som kan besvare en del spørsmål.