Brunst og brunsttegn på beite

Kvigebeiter ligger ofte et stykke fra gården slik at den daglige visuelle brunstkontrollen kan by på større utfordringer enn når kvigene er i fjøset. Det er også forskjell på spekteret av brunsttegn som kvigene viser når de går ute sammenlignet med når de går inne, spesielt om ­kvigene står på bås. For å sjekke brunst på kviger som står på bås er det mange som ser etter slim­ing og blødning. Dette er gode og sikre brunsttegn for båskviger, men disse brunsttegnene er verre å oppdage på beite. Kviger som går løse, enten det er i binge inne eller på beite ute, vil endre adferd og bli mere aktive rundt brunst.

Sekundære brunsttegn

Alle dyr, også mennesker, har en intimsone rundt kroppen og spesielt hode, der de ikke slipper andre innenfor unntatt i helt spesielle tilfeller. Et slikt tilfelle er i ­perioden rundt brunst for storfe sin del. Det dannes da grupper på to eller flere dyr som er nære hverandre over tid og utveksler sekundære brunsttegn, såkalt SAG (seksuelt aktive gruppe). Slike sekundære brunsttegn kan være kjevehviling, sniffing i området endetarm/kjønnslepper, hode­knuffing og ridning. Noen i gruppa gir oppmerksomhet, såkalte ­sendere, mens andre i gruppa får oppmerksomhet, såkalte mottakere. Det kan være krevende å se hvilke dyr som sender og hvilke dyr som mottar oppmerksomhet.

Sender eller mottaker

Om kviga er sender eller mottaker gir et bilde på hvor hun befinner seg i brunsten. Senderne er gjerne i startfasen, på tur inn i brunst. Hun oppsøker andre ­kviger og gjerne da slike som er kommet lengre i brunsten. Det vil variere hvor mye tid en kvige tidlig i brunsten vil bruke til sosial aktivitet i en SAG. De er litt til og fra og er i tillegg til brunstaktivitet også opptatt av andre ting, som å få seg mat og å tygge drøv. Det vil oftest være for tidlig å inseminere ei kvige som er sender. Mottakeren, den kviga som er i sentrum av oppmerksomheten, er gjerne mere stabil i sin oppførsel. Her er det bare brunst som står i hode og hun bruker mindre tid på spising og drøvtygging. Et klassisk tegn på at kviga er mottaker er at hun står stille når andre kviger rir på henne. Slike kviger er klare for inseminering. Dersom ingen av de andre av ­kvigene er med på leken og gir mottakeren oppmerksomhet, vil mottakeren selv kunne innta en aktiv rolle, oppsøke andre kviger, ri på disse og sende brunsttegn. Dersom man finner tidspunktet der kviga endrer status fra sender til mottaker og inseminerer ved første mulighet etter dette har man best sjanse til å treffe riktig. Denne adferdsendringen er sterkt korrelert med tidspunkt for eggløsning.

Observere uten å forstyrre

For å få med seg nyansene i dette samspillet av adferdsendringer, er det viktig å kunne observere kvigene uten å forstyrre dem. Lyden av en firhjuling som vanligvis også har med seg en kraftfôrbøtte kan være nok til at brunstaktiviteten stopper opp. Skal man lykkes med inseminering på beite er det viktig å bruke tid på brunstobservasjoner flere ganger i døgnet. Adferdsendringer er ofte tydelig­ere og ­lettere å observere enn ­tradisjonelle brunsttegn og de kan observeres på avstand. Sommeren er en travel tid og det kan være vanskelig å prioritere tid til brunstobservasjoner. Da kan en aktivitetsmåler være løsningen. Det finnes gode løsninger som ikke er avhengig av tilgang til strømnett. Regnestykket viser at det er rom for å investere i ­hjelpemidler for å kunne inn­kassere gevinsten med å lykkes med inseminering på beite. Se for øvrig ­artikkel side 46.

Stress virker uheldig

Når kviga er klar for å insemineres kan det være noen praktiske utfordringer for å få utført selve insemineringen. Kviga bør jo helst stå fast når inseminøren kommer. God kommunikasjon mellom ­inseminør og produsent er derfor ­viktig slik at insemineringstid kan avtales så godt som mulig og ­produsent får god tid til å gjøre kviga klar for inseminering. Dersom kviga jages over hele beite eller må fanges med lasso mens inseminøren står og venter, vil dette føre til stress, både for ­produsent og dyr. Eggløsningstidspunkt styres av et intrikat ­system av hormonsvingninger, der LH (Luteiniserende Hormon) ­spiller en viktig rolle. LH har kort halveringstid og skilles ut i pulser. Både frekvens og amplitude må være riktig for at eggløsningen skal skje. Siden LH og stress­hormoner, som for eksempel cortisol, til en viss grad skilles ut fra de samme organene i kroppen, vil stresspåvirkning kunne forstyrre LH-pulsasjonen og dermed gi forsinket eggløsning. Egget blir ­gammelt og får dårligere kvalitet. Har egget dårlig kvalitet vil også det gule legemet, CL, kunne påvirkes slik at det ikke produserer tilstrekkelig mengde progesteron til å opprettholde drektigheten når det befrukta egget, embryoet, skal feste seg inn i livmora.

Tilrettelegging for inseminasjon

Det finnes mange gode løsninger for fiksering av kviger for inseminering på beite. Løsninger som ikke fører til stress hverken for produsent, inseminør eller kvige. Fôrhekker med fangfront er et godt alternativ. Det er viktig med trening på forhånd. Er kviga vant til å få kraftfôr i fôrhekken og bli hengende fast en kort stund, er terskelen lav for å la seg lure før inseminøren kommer. Brunstige dyr er ofte ikke så opptatt av mat og kan noen ganger, til produsenten og inseminørens frustrasjon, bare sirkle rundt fôrhekken uten å la seg fange. Da kan det være en god løsning med lettgrinder rundt fôrhekken for å begrense området og øke sjansen for en god og stressfri fiksering. Det finnes også mere avanserte løsninger med grind-systemer som leder mot en behandlingsboks. Hele flokken ­drives inn mot behandlingsboksen og dyra som ikke skal insemineres, slippes gjennom boksen inntil riktig dyr er på plass. Dette må gjøres kort tid før inseminøren kommer da kviga ikke kan bli ­stående i en behandlingsboks over lang tid.