Nøkkelen er å følge tett opp

Beite er en viktig ressurs på garden og må utnyttast godt. Sidan ulike dyregrupper har ulike behov blir gjerne fastlåste mønster fulgt, og det kan for så vidt være god strategi. Men da blir nøkkelen å følge tett opp. Selv om sinkyrne ikke blei feite på kulturbeite i fjor eller kvigene var blanke og fine etter fire måneders beiteperiode i fjor, betyr ikke det at det går like godt i år.

Beiteslipp på opptur

Ikke vent for lenge med å slippe dyra på beite, kan ikke sies for ofte. Enkelt å si, men akk så krevende i praksis med tusen andre gjøremål i en travel vår.

Slå gjerne en del av beitearealet en gang på våren framfor at det går for langt. Effekten på gjenveksten er enorm i en periode hvor dagene er lange og temperaturen god. Når graset har skutt for å sette frø, er jobben gjort og veksten vil avta raskt. Dersom vi får beita av graset tidlig vil iveren etter å få satt nye skudd opprettholdes bedre og tilveksten i beitet økes.

Gjerding til besvær

Gjerding oppleves som hyggelig arbeid inntil et visst omfang. Ingen ting er så trivelig som å gå over et godt oppsatt gjerde, høre på fuglesangen og se etter at alt er som det skal etter vinteren før dyra skal ut. De fleste har vel også opplevd det motsatte, å jobbe mot klokka fordi gjerdet krever betydelig vedlikehold og dyra skulle vært ute for lengst. Om det er gjerde kun for storfe er det jo ikke all verden som kreves. En eller to sterke og holdbare strømførende tråder holder dyra på plass. Bruk energien på solide hjørner for å kunne stramme tråden godt nok, så er mye gjort. Det er med gjerding som det meste annet, med litt ekstra innsats ett år, vil du lette jobben betydelig i mange sesonger framover og kunne glede deg over å sende dyra på beite uten stadig engstelse for om de er på plass.

Handtering viktig redskap

Ikke vær for engstelig for å handtere dyra, helst mange ganger, både i forkant og i løpet av beitesesongen. Det kan kjennes som litt stressende arbeid der og da, men vil betale seg godt. Lær dyra tidlig å følge etter kraftfôrbøtta, det vil gjøre all flytting lettere både mellom beiter, utskilling av sjuke dyr og ikke minst ved sanking og innsett til høsten. Storfe liker mye bedre å følge etter enn å bli jaget på bakfra.

Dersom dyra er vant til god håndtering på beite er det mindre arbeid å flytte enkeltdyr eller grupper utover vekstsesongen. Skulle noen mot formodning komme på avveie, vil dyra helst følge sin trygge «hyrde» og bli med tilbake dit de kom fra. De vil huske at når bonden med bøtta dukker opp er det som regel for å få nytt og bedre beite.

Storfe er fra naturens side flokkdyr, og flytting eller jaging av enkeltdyr, er en sikker vei til problemer. Lær deg å lese dyra dine godt og ta alltid med hele gruppa, selv om du ikke nødvendigvis skal ha tak i alle. Det er lettere å slippe noen tilbake igjen.

Beitelæring

Beitelæring, der ein for eksempel slipper et par sinkyr sammen med dei yngste kvigene gir rolige dyr, mindre splittelse i flokken, færre nedrente gjerder og tidligere beiteopptak. Slik lærer dei yngste kvigene gode beitemanerer, hvor det er drikke, hvor de kan hvile og ikke minst å komme til kraftfôr og tilsyn. Er flokken urutinert er det vanskelig å komme tett nok på til å kunne gjøre gode evalueringer underveis.

I det siste har digitalt sporingsutstyr og digitale gjerder kommet som et godt hjelpemiddel for å holde bedre kontroll på hvor dyra befinner seg for å lette tilsyn og kontakt.

Effekten av å dele

Så godt som alle beiter gjør seg mye bedre av å bli delt opp i hensiktsmessige teiger. Det kan by på noe mer arbeid, men hviletid gjør ekstremt mye for grasveksten og dermed også tilveksten på dyra. Oppdelingen kan gjøres med enklere flyttbare og fleksible gjerdeløsninger

Evaluering av beitet

Evaluering av beitekvalitet og mengde må gjøres jevnlig, da vèret har stor påvirkning på veksten på beitet. For eksempel kan beitet virke grønt og grasrikt, men om dei gode beiteplantene er nedspist kan næringsopptaket bli for lavt. Dersom dyr som stagnerer i vekst, blir lange og matte i pelsen og taper hold, tyder det på at næringsopptaket har vært for lavt. Da kreves ofte god tilleggsfôring for å ta de raskt opp igjen, og supplering med kraftfôr blir ofte nødvendig. Beitearealet per dyr kan økes når grasveksten og graskvaliteten avtar utover sommeren eller supplering med annet godt grovfôr kan være et godt alternativt. Fôring i fanghekk gjør det enklere å føre godt tilsyn, måle brystmål, behandle enkeltdyr eller inseminere kviger på beite. Dyra bør hentes ned fra fjell og utmark i rett tid, før beitet er snauspist og heller gå på kulturbeite i siste del av beiteperioden.

Kompensasjonsvekst

Underfôra kviger vil med ekstra fôrstyrke ha god kompensasjonsvekst de påfølgende månedene etter svak tilvekst. Unge dyr er spesielt effektive til å ta igjen tapt tilvekst. Eldre kviger kan fort bare bli feite. Dersom drektige kviger ligger noe etter i vekstløpet kan ekstra godt grovfôr være et bedre alternativ for å unngå at dei bare blir feite, enn å gi mer kraftfôr.

Dyra trenger mer energi til aktivitet når dei er på beite, samt til å takle energityver som snyltere og varmetap viss det er mye kaldt eller vått vèr. Det er derfor vanskelig å forutsi behovet for tilleggsfôr i beiteperioden, både fordi aktivitetsnivået er vanskelig å anslå, og ikke minst fordi energiinnholdet i graset endres ukentlig.

Minst 800 gram tilvekst

Kviger yngre enn 12 måneder bør vokse over 800 gram per dag både med tanke på gunstig jurutvikling og fornuftig innkalvingsalder. Dersom 7-12 måneder gamle kviger skal følge veiledende tilvekst er et frodig innmarksbeite å foretrekke første beitesommer. Ofte trenger de i tillegg en liten kilo kraftfôr per dag de siste månedene av beiteperioden. Eller dei kan settes tidligere inn og få en kortere beiteperiode der dei bare «skummer fløten» på det beste beitegraset. Da kan for eksempel det fallerende seinsommerbeitet brukes på dei litt eldre kvigene som har gått i utmark tidligere i sesongen.

Det kan også være ein god ­strategi å ta inn kviger som snart skal insemineres tidligere på høsten for å ha kontroll med tilvekst rundt inseminering. Og gi drektige kviger tilgang på større beitearealer i slutten av beitesesongen når beitet fallerer.

Ta høyde for periode med kompensasjonsvekst

På rikelig beite av god kvalitet kan en ok tilvekst på 700 gram per dag være oppnåelig for unge ­kviger, men dessverre opplever vi at mange kviger vokser vesentlig mindre enn dette selv på innmarksbeite. Og siden dette uansett er lavere tilvekst enn ønskelig er det like greit å planlegge for en periode med god kompensasjonsvekst etter beiteperioden. Så kan perioden heller forkortes ­dersom kvigene raskt oppnår ­riktig vekt. Det vil også ofte være en god plan å supplere med godt grovfôr eller kraftfôr i siste del av beiteperioden.

I utmark kan kviger tilbakelegge store avstander og det kan være en av grunnene til at tilveksten sjelden er høy på denne beitetypen, men den helsemessige gevinsten med høy aktivitet er heldig. Dette kan gi friske, robuste kviger til de skal heim og kalve om høsten. På denne beitetypen er det ekstra viktig at dei er store og fine før beiteslipp og blir tatt hjem tidlig nok til riktig oppfôring før kalving.

Kompensasjonsvekst ingen fordel

Heldigvis får vi si, er naturen innrettet slik at dyr som av en eller annen grunn ikke har vokst slik det helst skulle i en periode, vil kunne respondere med å ta igjen det tapte nokså raskt, når næringstilgangen bedrer seg. Dette betyr ikke det samme som at slik kompensasjonvekst er noe vi bør legge opp til som en årviss «redningplanke» for dyr som har vært for lenge ute på for dårlig beite.

Det aller beste for dyret er en så jevn og god tilvekst som mulig for at spesielt ungdyra skal få tatt ut sitt fulle vekstpotensiale og ikke avleire for mye fett og bli korte og butte.

Kalv må ha tilleggsfôring

I tillegg til godt tilsyn ikke minst for å sikre god sosialisering av kommende produksjonsdyr, må det være godt tilrettelagt for tilleggsfôring av kalver på beite. Selv om kalvene er små, er det som regel de som bør ha den største daglige tilveksten og det vil kreve god og stabil næringstilgang. Det kan være nødvendig både å tilleggsfôre med kraftfôr og godt grovfôr, avhengig av beitekvaliteten.

Parasittene er på plass

Det er ingen grunn til å tro at det ikke er parasitter i beitearealer som blir brukt til storfe år etter år. Vi har vel alle hørt at vekselbeiting mellom ulike arter er en effektiv metode for å begrense smittepresset, men ikke så mange har den muligheten lenger. Mange har nok vent seg til en eller annen form for forebyggende behandling mot snyltere i alle fall for alle dyr som er på beite for første gang. Eldre dyr vil som regel ha opparbeidet seg tilstrekkelig immunitet.

Snylteproblematikken er ikke like stor tidlig i sesongen, men vil øke etter hvert. Det kan være lurt å sko seg for at det vil utvikle seg et visst trykk av snyltere i løpet av sesongen og behandle forebyggende for det. Alternativet er å oppdage at de dyra som var minst og kanskje litt skrantne ved beiteslipp, faktisk står på stedet hvil utpå sommeren. Da har ­skaden skjedd, og det vil være mye å ta igjen. Som regel betyr det i praksis betydelig nedsatt produksjonsevne, enten det gjelder kjøttproduksjon eller melkeproduksjon. Og ikke bare på kort sikt, men faktisk for hele levetida.

For forskriftsmessig forebyggende snyltebehandling, legg en plan med veterinæren din. Resistens er et problem også her, så det kan være lurt å ha en langsiktig og god strategi.

Sinkyr på beite

Sinkyr har generelt lavt energi­behov i alle fall fram til tiden like før kalving og vil kunne utnytte relativt dårlig beite godt. Et godt produksjonsbeite kan i mange tilfeller bli for kraftig kost for sinkyrne. Det skader absolutt ikke med litt småkuppert terreng, mye mosjon og bevegelse er en god opptakt til en ny laktasjon. Når det lir mot høst og beiteveksten avtar, kan det være en god investering å hente hjem igjen sinkyrne et par tre uker før forventet kalving for å fôre dei opp til kalving og venne seg til ny fôrrasjon.

Mineraler og vitaminer

Godt ungt beitegras er normalt en god kilde til både mineraler og vitaminer, men beiteveksten vil variere og mange av beitedyra har liten eller ingen tilgang til kraftfôr på beite. Behovet er aller størst for unge kviger i sterk vekst, men også eldre drektige kviger og sinkyr vil kunne ha behov for tilskudd av mineraler og vitaminer for å bygge reserver for kommende laktasjon.

Det finnes flere metoder. Den enkleste er kanskje å gi tilskudd i form av slikkesteiner/bøtter eller mineraldispensere fritt til dyra på beite. Det har også blitt vanlig å legge ned såkalte boluser eller kapsler i vomma på dyra ved beiteslipp som vil løse seg gradvis opp gjennom sesongen. Det er mange mineralpreparat på markedet, men vær oppmerksom på at ikke alle inneholder det som skal til for å dekke totalbehovet.

Ta styring på det du kan styre

Godt beitemanagement handler om å forsøke å unngå tilfeldigheter, ta styring på dei faktorene du kan styre, evaluere og endre planen underveis, justere dyretall etter vekstsesongen, ta hjem dei yngste kvigene tidligere enn dei eldste og så videre. Den ­viktigste suksessfaktoren er å føre et jevnlig beitetilsyn slik at du klarer å fange opp tidlige «faresignal» på at planen din må endres. Får du til dette er det få ting som er så trivelig som å la dyra høste fôret sitt selv i sitt naturlige element.

Dersom 7-12 måneder gamle ­kviger skal følge veiledende tilvekst er et frodig innmarksbeite å foretrekke første beitesommer