Surfôrkvaliteten kan påvirke metangassproduksjonen
Forskningsprosjektet Klimagrovfôr har undersøkt 78 rundballer (in vitro) fra store deler av landet og funnet at det er 87 prosent forskjell mellom de rundballene med høyest til lavest metangassproduksjon.
Nærings-ph.d. Tine/NMBU
kim.weiby@nmbu.no
Forsker NMBU og prosjektleder for Klimagrovfôrprosjektet
Fra Stoffskifteavdelingen på NMBU der surfôrprøver fra hele landet ble homogenisert i en miksevogn før nedpakking i mindre prøveposer. Bildet viser Silje Nes, avdelingsingeniør. Foto: Håkon Sparre, NMBU
Det ser ut som det er innhold av NDF, iNDF, sukker samt fordøyeligheten av organisk stoff som betyr mest for produksjonen av metangass.
Rundballer fra Sørkjosen i Troms og Finnmark til Hå i Rogaland
I dette forsøket er det samlet inn 78 rundballer fra store deler av landet. Tine har brukt Norfôr sin database (FAS) til å velge ut aktuelle rundballer, med mål om å få stor variasjon i surfôrkvalitet, og melkeprodusentene er kontaktet med forespørsel om kjøp. Så er ballene transportert på trailere til Ås Gård på NMBU. Hver rundball har blitt analysert for kjemisk innhold og ulike gjæringsparametre. Så er prøvemateriale fra hver rundballe sendt til SLU i Umeå for måling av CH4 (metan) i et in vitro-forsøk. Det er også gjennomført fordøyelighetsforsøk ved bruk av kastrerte værer på stoffskifteavdelingen på Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, og til sist er det gjennomført in sacco forsøk med nylonposer på fistelkyrne på stoffskiftefjøset for blant annet å finne ufordøyelig NDF (iNDF) på rundballene.
Fra stoffskifteavdelingen på NMBU der alle surfôrprøvene som kommer fra store deler av Norge ble brukt i fordøyelighetsforsøk der man bruker kastrerte værer. Fordøyelighet av surfôr er en av faktorene som kan påvirke metangassproduksjonen fra surfôret. Bildet viser Kristin Storli, avdelingsingeniør. Foto: Håkon Sparre, NMBU
Fiber og fordøyelighet av organisk stoff
Foreløpige resultater viser at NDF, iNDF og fordøyelighet av organisk stoff (OMD) skiller seg ut og har høye og signifikante (statistisk sikre) korrelasjoner med CH4-produksjon. Ettersom dette er et in vitro-forsøk og ikke gjort på levende dyr kan ikke CH4-produksjonen uttrykkes i ml CH4 per kg mjølk, per kg slaktevekt eller per kg tørrstoffopptak. Vi ser kun på ml CH4 per gram organisk stoff eller fordøyelig organisk stoff. Våre resultater viser at både et lavt innhold av NDF og iNDF i surfôret gir økt CH4-produksjon. På samme måte ser vi en positiv korrelasjon mellom OMD og CH4, noe som tyder på at når fordøyeligheten øker så øker også CH4-produksjonen. Dette er riktignok kun korrelasjoner så man skal være forsiktig med å fastslå klare årsaks og virkningsforhold så tidlig i prosjektet. I tillegg er det viktig å huske på at resultatene kan bli annerledes i et forsøk med levende dyr.
Gjennomsnitt |
Minimum |
Maksimum |
|
|---|---|---|---|
Høstedato 1 slått (n = 38) |
22. juni |
24. mai |
31. juli |
Høstedato 2 slått (n = 32) |
13. august |
15. juli |
23. september |
Høstedato 3 slått (n = 8) |
5. september |
20. august |
19. september |
Posisjon gård (lat/long) |
62°06' N, 10°29' E |
58°32' N, 5°41' E |
69°13' N, 19°14' E |
Topografi gård (m.o.h) |
147 |
5 |
530 |
Interessante resultater
Et av de mest interessante resultatene var at vi fant en sterk positiv sammenheng mellom innholdet av vannløselige karbohydrater (sukkerforbindelser i graset) og CH4. Det betyr altså isolert sett at når sukkerinnholdet i gras øker så øker også CH4-produksjonen i ml/g OMD in vitro. Men det betyr ikke nødvendigvis at et høyt sukkerinnhold i graset øker metangassutslippet per kg produsert produkt (melk og kjøtt). Dette er for tidlig å slå fast. Vi skal huske at sukker er energi, og dersom økt sukkerinnhold gir for eksempel mer mjølk, mer fett i mjølka (høgere EKM) eller høyere tilvekst hos slakteokser så vil CH4/kg EKM eller CH4/kg slaktevekt muligens gå ned fordi man får flere kg melk eller kg slaktevekt å fordele metanutslippet på. Dette forsøket viser altså kun de isolerte effektene av de enkelte parametere, men det er allikevel svært viktig å ha kunnskap om dette i det videre arbeidet.
Forskningsprosjektet Klimagrovfôr
ledes av NMBU og har ulike arbeidspakker der forskere fra både NIBIO, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Aarhus Universitet og Agrifood Agriculture Canada (AAC) er deltakere. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd med midler fra fondet for forskningsmidler over jordbruksavtalen (FFA/JA), og er et viktig prosjekt for å kunne innfri forpliktelsene i jordbrukets klimaavtale med staten. Målet i dette forskningsprosjektet er å utvikle strategier i surfôrproduksjonen som reduserer metangassutslippene (CH4) fra mjølke, – og storfekjøttproduksjonen. Prosjektet er inne i sitt andre år av totalt fire, og i denne artikkelen presenterer vi de første upubliserte resultatene fra første arbeidspakke som i all hovedsak er et in vitro (laboratorie)-forsøk. Resultatene er planlagt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Animal Feed Science and Technology i løpet av inneværende år.
Figur 1. Sammenheng mellom in vitro CH4-produksjon (ml/g fordøyelig organisk stoff (OMD)) og NDF (g/kg TS) fra første (n = 38), andre (n = 32) og tredjeslått (n = 8) surfôr. Svart og grå trendlinje indikerer statistisk signifikant (P<0.05) korrelasjon i førsteslått og andreslått.
Figur 2. Sammenheng mellom in vitro CH4-produksjon (ml/g fordøyelig organisk stoff (OMD)) og ufordøyelig NDF (iNDF) (g/kg TS) fra første (n = 38), andre (n = 32) og tredjeslått (n = 8) surfôr. Svart trendlinje indikerer statistisk signifikant (P<0.05) korrelasjon i førsteslått.
Figur 3. Sammenheng mellom in vitro CH4-produksjon (ml/g fordøyelig organisk stoff) og vannløselige karbohydrater (sukkerforbindelser) (g/kg TS) fra første (n = 38), andre (n = 32) og tredjeslått (n = 8) surfôr. Svart, grå og stripet svart trendlinje indikerer statistisk signifikant (P<0.05) korrelasjon i førsteslått, andreslått og tredjeslått.
Feltforsøk på NIBIO Fureneset
Som en oppfølging av den ovennevnte screeningen for å finne hvilke faktorer som har størst betydning for CH4-produksjonen, har noen surfôrkvaliteter blitt undersøkt under kontrollerte feltruteforsøk hos NIBIO på Fureneset. Det har blitt sådd ulike grasarter og laget surfôr med ulikt TS-innhold og gjæringsmønster i ulike høsteregimer. Her har også prøvemateriale blitt sendt til SLU i Umeå for måling av CH4 in vitro. Disse resultatene er ikke klare ennå.
Metangassproduksjonen går ned ved økende innhold av fiber og ufordøyelig fiber i surfôret, mens metangassproduksjonen øker ved økt innhold av vannløselige karbohydrater i surfôret.
Måling av metangass i melkekuforsøk med Greenfeed
Neste steg blir å måle metangassutslipp fra melkekyr hos Senter for Husdyrforsøk på NMBU. Kyrne skal fôres med ulike surfôrkvaliteter basert på kunnskap fra de foregående forsøkene, og vi vil her få undersøkt hvordan ulike surfôrproduksjonsstrategier påvirker CH4-produksjonen per kg tørrstoffopptak og per kg melk. Melkekuforsøket blir utført vinteren 2022. NIBIO vil til slutt bidra med økonomiske beregninger av hvilke strategier som er lønnsomme for den enkelte gårdbruker.
Her ankommer rundballer fra forskjellige steder i Norge til stoffskifteavdelingen på NMBU. Rundballetransporten var organisert av Tine og ballene ble transportert på semitrailer fra hele landet i 2016 og 2017.