Hemmeligheten bak stabil drift

Renate forteller om at hun trives aller best med fjøsarbeid. Alle skal ha det bra, rent vann, rent fôrbrett og mye strø er daglige rutiner som Renate er opptatt av i tillegg til en stabil fôrseddel av kvalitetsgrovfôr. Gode, trygge systemer som tåler at Renate tar seg fri og kan være borte noen dager - det er også et must. Slike pusterom er avgjørende for å ha overskudd til å drifte mjølkeproduksjon. Renate har jobbet bevisst med mestring av hverdagen.

– Jeg vil gjerne alt skal være på stell, og 80 prosent er umulig å godta. Det er mye arbeid og jeg blir sliten, men egentlig ikke lei. Når jeg er sliten trenger jeg ett par-tre dager med fri og så er lysten og humøret tilbake, sier Renate.

På gården jobber foruten Renate to dyktige medarbeidere, faren og den 19 år gamle Natalie som er elev ved Melsom videregående skole. De to er viktige for Renate. Nå har Renate valgt å trappe ned litt ved å selge vekk noe kvote, endre driftsopplegget fra framfôring av okser til leveranse av mellomkalv til Nortura. Håpet er at det gamle fjøset skal kunne fases ut. Først vurderte hun å leie det ut til oppstalling av campingvogner, men ved å beholde det kan det fungere som ly for kvigene på sommeren.

Med disse endringene mener Renate at hun vil få et arbeidsomfang som er mer tilpasset. For henne er det ikke noe godt alternativ å ta rollen som ren driftsleder og ansette røkter. Hun vil heller redusere volumet og fortsatt jobbe med dyra, det er det som hun trives best med.

Mistet fotfestet

Renate beskriver detaljert hendelsesforløpet. Det startet kanskje alt i 2019, men det var utover våren/sommeren i 2020 det toppet seg. Slappe, kraftløse kalver, gjerne med kvit avføring, håravfall og dårlig koordinasjonsevne. Hendelsesforløpet var ulikt året før, da det var store flotte kalver som fikk lammelser.

Da situasjonen toppet seg var det midt i ferien, og Renate prøve å oppnå kontakt med sine sparringpartnere i tillegg til sin privatpraktiserende veterinær. Hun fraktet døde kalver inn til Veterinærinstituttet for obduksjon. Bildet var uklart, det ble avdekket hjertefeil og A-vitaminmangel.

Analyser av mineraler

I samråd med veterinær ble Renate oppfordret til å ta ut analyser av mikro- og makromineraler i grovfôret. Renate hadde årlige fôrprøver, men hadde verken analyse av makro- eller mikromineraler. Renate hadde lagt opp til et fôringsregime med fôring av tilskuddsfôr, ei allsidig blanding supplert med E-vitamin med biotin og selen.

Oppfølgingsmøte med Tine-veterinær

Etter hvert fikk hun oppfølgingsmøte med Tine-veterinær Knut Ove Hennum. Sammen gikk de grundig gjennom oppfølging av kalv fra sinkumanagement til avvenning av melk. Fordi Renate hadde et godt produksjonsresultat, førstegangskalvere som mjølket nær 9 000 kg og tilvekst på okser på 650 gram så var det ikke nærliggende å stille spørsmål omkring oppdrettet. Sjukdom og kalvetap hadde det og vært lite av i årene før.

Likevel stilte Knut Ove Hennum noen viktige spørsmål:

1) Har du målt råmjølkskvaliteten, vet du at den er bra nok?

2) Hvordan oppbevares råmjølk som er til overs fra første mål med råmelk?

3) Hvorfor får kalvene 2,25 liter per stell?

4) Hvorfor fôrer du kalvene med bøtter?

Endringer som er gjort

Med bakgrunn i fôrprøvene med mineralanalyser ble det byttet til Mg-rik mineralnæring. Videre blir det i samråd med veterinær lagt ned mineralbolus med vitaminer og mikromineraler. Renate kjøpte refraktometer for å måle immunstoffer i råmjølka. Om nivået av immunstoffer i råmjølka er lavt, kan mjølka likevel brukes, men kalven må drikke større mengde noe som er praktisk utfordrende.

– Jeg har målt fra 13,5 (på en førstegangskalver med lekkasje) til 22 på ei av de eldste kyrne. Råmjølksmåler er enkelt å bruke, og du får svaret med det samme. Når jeg fryser ned råmjølka merker jeg flaska med verdien for immunglobulin, sier Renate.

Videre kjøles melk som skal brukes på neste stell umiddelbart i kjøleskap. Kalvene drikker nå fra kalvebarer og mengden er økt. Renate forteller at hun er ikke oppe i det nivået som hun ble anbefalt, men hun er påpasselig med at kalvene får fint kalvehøy og friskt kraftfôr to ganger i døgnet.

Jurbetennelse på halve besetningen

Renate hadde nettopp klart å komme seg over den verste kneika i fjor sommer da den ene jurbetennelsen etter den andre brøt ut. Årsoppgjøret forteller om 0,6 behandlinger per årsku, og 5 av kyrne måtte slaktes som følge av jurproblemene. Det ble gjort feilsøk med vadiamåling på robot uten at det ble funnet store avvik.

Hver måned tas det kukontrollprøver, og det var vanskelig å avdekke noen generell stigning og heller ikke på enkeltkyr. Renate er forsiktig med å trekke noen slutning, men jurbetennelsene sammen med mange omløp kan være noe av den samme problematikken.

Godt dyremateriale

– Jeg er ikke interessert i avl, men jeg bruker avlsrådgiver. Det har jeg gjort helt siden jeg tok over gården. I det hele tatt så sparer jeg verken på strø, mineralnæring eller rådgiving. Jeg vil dyra mine det beste og jeg er sikker på at jeg får att for det, sier Renate.

Besetningen er en ren NRF-besetning, hvor ytelse er vektlagt over tid.

Er det flere steiner å snu?

Renate velger i år å bruke fullgjødsel sammen med husdyrgjødsla i år, selv om alle beregninger viser at det skal være bra nok med ren nitrogengjødsling. Husdyrgjødsla kjøres tre ganger gjennom sesongen, ca. to tonn per gang. Besetningen har ikke hatt nevneverdige utfordringer knyttet opp mot mjølkefeber. Og Renate er helt klar på at hun skal ta ut fôrprøver med analyse både for mikro- og makromineraler av årets fôr for å være i forkant av årets innefôringssesong.