Smittevern en dugnad der alle må delta
Smittvern er noe du tjener på selv samtidig som du bidrar i en dugnad som kommer alle til gode.
Spesialveterinær/Prosjektleder for BRSV/BCoV-kontrollprogrammet
lars.heggen@animalia.no
Forebygging av smitte og sykdommer er først og fremst viktig for dyrehelsa og dyrevelferden. Sykdom/dyrehelse henger tett sammen med dyrevelferd. Og frihet for sykdom er et av de grunnleggende behovene for både mennesker og dyr. Friske dyr har bedre ytelse/vokser bedre/bedre fruktbarhet og det betyr bedre økonomi.
Hvordan er dyrehelsa i Norge sammenlignet med andre land?
Ei velfungerende smittesluse har fysisk skille mellom uren og ren sone er et viktig smitteverntiltak på gården. Foto: Rasmus Lang-Ree
Vi sier at vi har verdens beste dyrehelse. Vi har ikke mange alvorlige sykdommer som andre land sliter med. Dette er et resultat av klima, beliggenheten vår, store avstander og strengt regelverk for import/grenseoverganger. Situasjonen kan imidlertid raskt endre seg. I et globalt samfunn hvor vi reiser mer, importerer mer og ikke minst klima er i endring må vi ikke la den gode dyrehelsa bli en hvilepute. Dessverre ser vi at enkelte sjukdommer kryper nærmere grensene våre som en konsekvens av klimaendringene. Derfor må det kontinuerlig jobbes med å heve kompetansen og forståelsen for smittevern slik at det utvikler seg til å bli en etablert kultur. En konsekvens av den gode dyrehelsen er at vi er i verdenstoppen når det kommer til å begrense bruken av antibiotika i norsk landbruk.
Hvordan kommer smitten inn på gården?
Vanligste smittevei er livdyrhandel. Derfor jobbes det kontinuerlig med anbefalinger/retningslinjer for livdyrhandel for å redusere smittefare. Vi har buskap- og individattester, egenerklæringer og veterinærattester slik at alle dyr har de nødvendige papirene i orden ved kjøp/salg. Og alt dette gjøres for å gjøre livdyrhandel mer forutsigbart med tanke på hva slags bagasje som er med på lasset.
Direkte kontakt mellom dyr fra forskjellige besetninger er også en mulig smittevei, og da spesielt på fellesbeiter. Utbruddet vi ser med ringorm i Rogaland ser ut til å ha oppstått gjennom denne smitteveien.
Andre smitteveier er de mer indirekte, via «fjøsvandrere» og deres utstyr. Det er derfor viktig at bonden krever at alle besøkende følger smittevernrutinene.
Utstyr som deles mellom flere besetninger er en mulig smittevei ved dårlig rutiner for rengjøring (for eksempel dyrehenger og klauvboks).
Hva er de vanligste smitteveiene på gården?
På gården er bonden selv en smittevei hvis det ikke er etablert gode smittevernrutiner. Man må både gjøre ting riktig og samtidig være bevisst på smittefaren i den daglige driften.
Gode reingjøringsrutiner i fjøset gjør vekstvilkårene for bakteriene som forårsaker digital dermatitt og klauvspalteflegmone dårligere, og er også positivt for inneklima/luftveisinfeksjoner/diaré. Skill på utstyr, helst eget utstyr i kalvebingene. Kan dele opp fjøset i soner med eget utstyr. Skraping (automatisk og manuelt) fra de yngre til de eldre.
Utstyr som deles med andre besetninger er en potensiell smittevei ved dårlige rutiner for rengjøring. Vask utstyr grundig. Bruk høytrykksspyler sammen med et egnet desinfeksjonsmiddel eller en steamer (høytrykk med varmt vann).
Dugnad
Det er viktig at vi hindrer å få smitte inn på gården, men for fellesskapet er det også viktig at vi ikke bidrar til smittespredning. Smittebekjempelse er en dugnad hvor vi alle må være vårt ansvar bevisst. Du gjør det mest for din egen del, men bidrar samtidig til fellesskapet.
Hvilke sykdommer er de mest aktuelle?
BRSV/BCoV (smittsom hoste/smittsom diaré): De to mest tapsbringende virussykdommene i storfenæringen. De er veldig smittsomme, og spres dermed lett mellom og innad i besetninger.
Smittsomme klauvsykdommer som digital dermatitt og klauvspalteflegmone.
Ringorm: Smittsom soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Ringorm er en zoonose og kan smitte mellom dyr og mennesker.
Smittsom jurbetennelse (mastitt): Streptococcus agalactiae forårsaker en form for jurbetennelse (smittsom mastitt), som kan ha store konsekvenser for mjølkeytelse og mjølkekvalitet.
Hva kan du gjøre for å minimere smitterisikoen?
Etablere gode smittevernrutiner: Fungerende smittesluser for personell og dyr som brukes slik de er tiltenkt og at de benyttes konsekvent. Smitteslusen skal utgjøre et tydelig skille mellom husdyrrommet og gården ellers. En smittesluse skal inneholde et skille mellom rein og urein sone, helst et fysisk skille. Tilgang på varmt og kaldt vann slik at rengjøring av personell og utstyr kan utføres. Tilgang på egnede klær og sko for besøkende.
Livdyrhandel: Hvis det må kjøpes livdyr anbefales det å gjøre gjennom livdyrformidler slik at det er bedre oversikt over helse- og smittestatus. Krev dokumentasjon på hva du kjøper og at dette skal være i din besittelse før dyret er på gården eller transporten. Ikke kjøpe dyr fra besetninger med smittsom sjukdom eller besetninger der det ikke er undersøkt om det er smittsom sjukdom som BRSV/BCoV eller digital dermatitt. Kjøp bare fra grønne besetninger både med tanke på klauv og virus.
Speneprøver/jurhelse: Mjølkekubesetninger bør overvåke hvilke bakterier som forårsaker mastitt og høgt celletall i egen besetning. Det er lettere å bekjempe S. agalactiae hvis den oppdages før den har spredt seg til mange kyr! Ved kjøp av kviger og kyr bør en forsikre seg om at S. agalactiae ikke forekommer i selgerbesetningen.
Ved mistanke om smittsomme sjukdommer eller sjukdom generelt: Kontakt veterinær for å gjøre en vurdering av situasjonen.
Hjelpemidlene som er tilgjengelig: Tines beredskapstelefon ved mistanke om BRSV/BCoV slik at vi kan hindre smittespredning. Ta ut blodprøve/melkeprøve for BRSV/BCoV for å få en status på virusene i besetningen din. Bruk sertifiserte klauvskjærere regelmessig for å sørge for god klauvhelse. Ta ut speneprøver for å få en bedre oversikt over jurhelsen.