Simuleringsverktøy for optimering av avlsarbeidet
Utvikling av et simuleringsplattform for NRF-populasjonen skal gi svaret på hva som er optimal kost/nytte ved dimensjonering av avlstiltak i NRF-avlen.
Avlsforsker i Geno
hanna.storlien@geno.no
Kua heter 407 Livmora og ble født i 2014. Hun er i 5.laktasjon, mjølker veldig bra, blankt helsekort, ingen omløp og er god til å beite! Ei veldig god og holdbar ku. Hun er datter av 10909 Tangvoll og morfar er 23005 Asmo Sale ET. Foto: Eva Husaas
For nøyaktig ett år siden ble det startet opp et samarbeidsprosjekt mellom Geno og Universitet i Edinburgh for å lage en simuleringsplattform for NRF-populasjonen med fôreffektivitet som case. Målet med prosjektet er å lage en simuleringsplattform der vi kan optimere ulike variabler i avlsprogrammet vårt og se hvor mye mer avlsframgang vi får ved å øke eller redusere volum. Det kan for eksempel være om vi bør øke eller redusere antall embryoinnlegg ved en økning i bruk av REDX™, eller hvor mye fenotypedata det er nødvendig å samle inn i et prosjekt for å få høy nok sikkerhet.
Simuleringer som et hjelpemiddel for gode avgjørelser
Vi ønsker i første omgang å bruke simuleringsverktøyet for å evaluere ulike strategier for innsamling av fenotypedata i forbindelse med fôreffektivitetsprosjektet (du kan lese om fôreffektivitetsprosjektet i Buskap 3/2021 – se buskap.no -> søk «prosjekt fôreffektivitet»). Fôrkostnader er den største kostnaden i mjølkeproduksjon, og for å kunne avle fram ei ku som utnytter fôret bedre, trengs det data. Det finnes lite data fra før, og det er kostbart og vanskelig å måle fôropptak. I fôreffektivitetsprosjektet planlegges det å måle direkte fôropptak i noen utvalgte besetninger. Men har vi valgt ut mange nok besetninger? Ved å kjøre simuleringer kan en finne ut hvor stor effekt det vil ha på sikkerheten hvis vi øker antall fenotyper, altså dyr vi måler fôropptak på. Hvis sikkerheten øker minimalt vil det kanskje ikke være nødvendig å investere i ekstra utstyr, og da kan en ta avgjørelsen før investeringen er gjort.
Figur. Sammenhengen mellom kost og nytte for avlstiltak. Den oransje linjen demonstrerer faste kostnader for eksempel for genotyping, embryoinnlegg, måleutstyr for fôropptak og lignende. Den grønne linjen beskriver hvor mye avlsframgang vi kan forvente ved ulik dimensjonering av et avlstiltak. En simulering vil gi den grønne kurven og hjelpe oss med å se hva som er den beste dimensjoneringen av avlstiltak.
50 år med data
For å kunne kjøre simuleringer må simuleringsverktøyet settes opp basert på Geno sitt avlsprogram helt fra 1970-tallet og fram til i dag. All nødvendig informasjon fra 45 år med avkomsgransking og 5 år med genomisk seleksjon er inkludert i simuleringsverktøyet. Annen informasjon som er inkludert er hvor mange dyr vi har i NRF-populasjonen og hvor mange dyr det er per laktasjon, gjennomsnittlig besetningsstørrelse og så videre. Det er viktig å inkludere så presis informasjon som mulig for å komme nærmest mulig «sannheten» når en kjører en simulering. Ved å kjøre simuleringer, så kan en se hvordan det vil utvikle seg gjennom flere generasjoner fremover gitt ulike parametere som er satt.
Rigge et effektivt avlsprogram for NRF
Vi ønsker å bygge simuleringskompetanse i Geno slik at vi kan fortsette å bruke simuleringsverktøyet som hjelpemiddel etter prosjektet er fullført. Simuleringsplattformen kan brukes til å optimere de fleste problemstillinger knyttet til hvordan Geno skal rigge et effektivt avlsprogram for NRF.