Ressursene på gården
Før ombygging, tilbygging eller nybygging er det viktig å foreta en kartlegging av gårdens ressurser. Klarer en å dra nytte av noen av de ressursene en har, kan det være mye å spare i byggeprosjektet og i seinere drift.
Førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet
lars.erikruud@inn.no
Tilstanden for eksisterende bygninger og hva de kan egne seg til må vurderes. I dette tilfellet ble det gamle båsfjøset kombinert med et tilbygg til et løsdriftsfjøs. Foto: Felleskjøpet
Gårdens ressurser kan deles i menneskelige, fysiske og økonomiske ressurser. Tilgangen på disse ressursene er avgjørende for valgmuligheter og gjennomføringsevne i et byggeprosjekt.
Menneskelige ressurser
Menneskelige ressurser dreier seg blant annet om hva slags kompetanse og ferdigheter du og de andre på gården har, både praktisk og teoretisk. Mange mjølkeprodusenter er praktiske «håndverkere» som er vant til å bygge, reparere, montere og få ting på plass. Dette gjelder likevel ikke alle. Om en veit at en ikke er sammensatt som en håndverker, bør en heller bruke tida si på andre ting enn «dårlig håndverk». Det er også viktig å vurdere den tilgjengelige arbeidskapasiteten på gården. Om en har både kårkall, hjemmeværende ektefelle og barn, ansatte – og kanskje også kan mønstre et større dugnadsmannskap, ligger det til rette for å tenke mye egeninnsats.
Realistisk vurdering av egeninnsats
På de fleste gårdene er det likevel mer vanlig i dag at mannskapet eller bonden har mer enn nok med å drifte besetning og kjøre fôr. Da må en være mer forsiktig med å ta på seg mye egeninnsats, og en må også være forsiktig med å ta på seg typer av egeninnsats som kan hindre entreprenørens fremdrift. Maling av utvendig panel hindrer for eksempel ikke framdriften like mye som støping av gulv.
Egeninnsats kan også tilføres prosjektet i forkant av byggeperioden. Dette kan være å utføre hele eller deler av grunnarbeidet, hogst av skog for produksjon av bygningsmaterialer, men kanskje også serieproduksjon av egne bygningselementer. Mange bønder har også gode teoretiske kunnskaper som kan komme til nytte. Det skjuler seg mang en økonom, bygningsplanlegger, byggeleder, strateg og innkjøper blant mjølkeprodusentene. Stikkordet for å kunne benytte gårdens menneskelige ressurser godt i en byggesak, er realisme. Hvor god er du egentlig, og hvor stor er kapasiteten – egentlig?
Fysiske ressurser
Fysiske ressurser inneholder flere ting, men det er spesielt interessant å se om det finnes bygningsmasse som egner seg for videre bruk på gården. En bør ikke bare telle opp antall kvadratmeter, men også vurdere tilstand og hva arealene kan egne seg til. Til og med «dårlige» bygninger, rom eller utstyr kan ha en restverdi du kan benytte deg av i en kortere eller lengre tidsperiode – inntil du får andre funksjoner eller økonomien på plass. Om et «dårlig» bygg kan brukes for eksempel til ungdyra i 5 til 10 år, er det kanskje godt nok til at du kan bygge nytt til kua nå og betale mye av lånet på dette – før du bygger nytt for ungdyra i en seinere runde? Gjeldsgraden kan reduseres vesentlig på denne måten.
Utbedring eksisterende bygningsmasse
En må nøye vurdere behovene for teknisk utbedring av eksisterende bygningsmasse som skal være med inn i det nye byggeprosjektet. Husk at for å kunne utbedre feil og mangler er det ikke nok å bare fastslå symptomene til et problem, en må også forstå de underliggende årsakene til feilene slik at de kan utbedres på en god og kostnadseffektiv måte. I en tilstandsvurdering ser en gjerne etter tekniske feil/mangler, setninger, råte, rust, brann-, vann- og betongskader, samt om dagens bygg er dimensjonert for fremtidig nyttelast. Dersom en velger å rive noe, bør en også vurdere om det er mulig å gjenbruke deler av de gamle bygningene for eksempel gjennom ombruk av bygningsdeler, materialer eller som råmateriale for noe nytt.
Andre fysiske ressurser kan være tilgang til egen skog og/eller gårdssag, plass for egen produksjon og montering av elementer, tilgang til fyllmasse av egnet kvalitet på gården og så videre. Her er det bare å se seg omkring etter muligheter, men samtidig er det viktig å få alle disse løse brikkene inn i en helhetlig langtidsplan.
Tabell. Ved en tilstandsvurdering er det viktig med en viss systematikk. Norsk Standard NS 3424 definerer tilstander som kan være til god hjelp ved en tilstandsvurdering. Den opererer med tilstandsgrader (TG) fra 0 til 3.
Økonomiske ressurser
De økonomiske ressursene legger sjølsagt klare føringer for mulighetene en har når en skal bygge noe. Om du sitter på en god egenkapital og en feit Lotto-gevinst sier det seg sjøl at utgangspunktet er bedre enn om du allerede er nedsyltet i gjeld. Videre bør en vurdere om det finnes noe på gården som kan selges for å realisere pengeverdien som ligger i dette, for eksempel hogst av skog eller salg av ei tomt eller en ikke benyttet maskin. Noen sitter kanskje også på noe som kan skaffe inntekter gjennom leiekjøring eller utleie. Videre kan en real «skattejakt» i alle gårdens kriker og kroker, samt en aktiv bruk av for eksempel Finn.no også frigjøre noe kapital. Det er også viktig å skaffe seg en oversikt over andre lønnsinntekter, og ikke minst bli enige innad i familien om det er greit å putte for eksempel deler av partnerens eksterne lønnsinntekter inn i fjøsbyggingen – om ikke annet for å bedre likviditeten i en periode.
Strategi for fremtidige satsinger
Når en har en klar formening om egen forretningsidé og har kartlagt ressursene på gården, er det tid for å lage en foreløpig strategi for de fremtidige satsingene på gården. Denne strategien gir et utgangspunkt for målrettet planlegging av besetning, fôrgrunnlag, mekanisering – og bygningsmessige planer. For noen kan løsningen være å bygge «alt» nytt nå, mens det for andre er riktigere å bygge et nytt og rasjonelt bygg kun for mjølkekua, mens ungdyra huses i det gamle fjøset. Uansett hvordan løsningene settes sammen nå på kort sikt, er det viktig å tenke gjennom konsekvensene i neste omgang av de valgene som gjøres nå i det første trinnet. Gjøres det riktig vil gårdens ressurser gjøre nytte for seg i lang tid framover.