Geno signaliserte raskt at de ville kjøpe kalven

Gromoksen ble født 13. januar 2013 på garden Nestu Røen i Rindal, sørvest i Trøndelag. Siden 1976 har Lars Inge Røen drevet gården. Oksen skulle egentlig het Røen, men som kjent er ø en lite gangbar bokstav ute i verden, så ø ble til o.

Lars Inge har ikke så mange minner om kalven, men husker at det ble tatt DNA-prøve, og det gikk ikke så lang tid før Geno signaliserte at de ville kjøpe den. Da var han mellom tre og fire måneder gammel.

Opptatt av avl der målet er ei besetning som er mest mulig frisk og med kyr som mjølker bra

– Jeg har sendt inn prøver av flere kalver, men ingen andre har sluppet gjennom. Nå opplever jeg mindre etterspørsel fra Geno. Jeg husker det var bra betaling for kalven, bedre enn å selge den som livdyr, sier Lars Inge, som minnes at han, i tillegg til salgssummen, fikk 1 krone pr. dose den første tida.

Han har aldri brukt sæd fra oksen i egen besetning. Frykten for innavl lå i bakhodet. Helt sikkert ubegrunnet, fordi Genos avlsplan ville ha avslørt om det var tilfelle.

Lars Inge bruker rindalsuttrykket «gøtt» når han beskriver sine tanker om at han har avlet fram en okse i verdens klasse. På sitt beskjedne vis tror han mye skyldes tilfeldigheter.

100 prosent NRF

Lars Inge er opptatt av avl der målet er ei besetning som er mest mulig frisk og med kyr som mjølker bra. Spesielt ser han etter egenskaper som utmelking, bein og klauvhelse.

– Dyr med dårlige bein, blir tapere i rangordninga i fjøset, sier Lars Inge, som sjøl plotter inn hvilke okser som skal brukes. Han bruker verken kjønnsseparert sæd (REDX™) eller embryo, og har 100 prosent semin. Ingen gardsokser i bruk. I fjøset finnes kun NRF-dyr. Kukalvene blir stort sett påsatt til mjølkekyr, mens oksekalvene selge som livdyr.

– For noen år siden prøvde jeg mjølkesimmentaler for å få ut litt mer kjøtt. Men det gikk dårlig. Kalvene ble store som ga trøbbel i kalvinga.

Starta med to kyr, ei kvige og en kalv

Mye har skjedd på Nestu Røen siden 1976 da Lars Inge overtok. Da kom den første traktoren til gards, og «startkapitalen» var svært beskjeden; to kyr, ei kvige og en kalv. I dag, 45 år seinere, er det 65 melkekyr i fjøset, pluss ungdyr og kalver. To fjøs er bygd, i 1978 og 2016, foruten nytt våningshus og redskapshus. Jord er dyrka. Den disponible kvoten er nå på 560 000 liter, med et fôrgrunnlag på 600 dekar, både eid og leid, som i sin helhet brukes til grasproduksjon.

Etter innflyttinga i nyfjøset økte avdråtten som i dag ligger på ca. 8 500 liter. Kyrne melkes av en robot, i snitt litt under tre ganger i døgnet. Produksjonen i starten på 2021 har vært god. Det er bra siden Tine trenger mye melk. Lars Inge er ikke fornøyd med at potensialet til noen av kvigene ikke blir fullt utnyttet. De blir skviset ut av de eldre kyrne, fordi kapasiteten i roboten utnyttes maksimalt.

Levert feilfri melk sammenhengende i 25 år

Men det er ikke bare melkemengden som har økt. Kvaliteten har også vært på topp. I 2011 kom Sølvtina til gards, og nå 10 år seinere, blir han og kona hedret med Mjølkespannet, etter 25 år med feilfri levering av mjølk.

– Det handler om å være til stede, passe på og følge med. Jeg gjør det meste av fjøsstellet sjøl. Etter at jeg fikk roboten har det blitt enklere å følge med, blant annet på celletall. Derimot har verdien for bakterier blitt noe høyere etter at roboten ble installert.

Aktivt produsentmiljø

Våronna på Nestu Røen, som ligger 300 meter over havet, starter normalt i første halvdel av mai. I et vanlig år blir det to innhøstinger, men i gunstige år har han klart tre. Utenom innleid hjelp til kjøring av møkk og rundballer står Lars Inge for arbeidet sjøl med egen maskinpark.

I Rindal er det et aktivt produsentmiljø, og det har de siste åra blitt bygd mange nye fjøs i grenda. Lars Inge gleder seg over at det er optimisme i næringa.