Kommune med mange små og mellomstore båsfjøs
Bruksutvidelser kan gå utover setringen.
Berit Siksjø på landbrukskontoret for Os, Røros og Holtålen kan fortelle om mange små og mellomstore bruk og stort etterslep på investeringer.
Berit Siksjø på det felles landbrukskontoret for Os, Røros og Holtålen forteller om et stort etterslep i fjøsinvesteringer i Os kommune. Kravene som kommer i 2024 er hun redd kan føre til at noen faller av lasset. Over halvparten av melkebøndene i Os produserer melk på setra om sommeren, og Berit er redd bruksutvidelser for å finansiere utbygging kan føre til redusert seterbruk.
– Erfaringen er at med mer enn 25 kyr i utmark deler flokken seg, og det blir utfordrende å opprettholde et godt beitemønster og utnytte ressursene i utmarka. Når dyra kommer på utmarksbeite vil melkeproduksjonen også normalt gå noe ned.
I Os kommune fikk fem gårdbrukere, til sammen, tildelt 8,4 millioner i tilskudd i 2020. Dette bidro til nybygg og satsing hos flere unge gårdbrukere.
Viktig med en bra prosess
Berit er opptatt av at det blir en bra prosess før en søker Innovasjon Norge.
– Det blir viktigere og viktigere å ha ting på plass når søknaden sendes. En må avklare ressurs- og kvotegrunnlag og om noe av det eksisterende fjøsbygget fortsatt kan brukes, sier Berit.
Hun legger til at avklaring av egne styrker og svakheter også er viktig. Hvis en ikke er god på forhandlinger eller på det bygningstekniske, bør en knytte noen til seg som kan dette. Leie av byggeleder er svært aktuelt for i dag er fjøsprosjektene omfattende og kompliserte og det blir mye som skal følges opp. Hun oppfordrer bøndene til å hente erfaringer fra andre bønder som har vært gjennom byggeprosesser. Det må brukes god tid på gjennomgang av driftsplan og en vurdering av hva en kan betjene av gjeld.
– Det kan lønne seg å bruke noen kroner på rådgivning fram til søknaden er klar til å sendes Innovasjon Norge, sier Berit.