Delindikator kalv

I delindikator kalv teller tap av kalv, både dødfødte, aborterte og kreperte/avliva, samt behandlinger på kalv. I beregninga tas det med kalver opp til 180 dager i alder og hendelser siste 12 måneder. Se eksempel i tabellen.

Hva skyldes den negative utviklingen for kalv

Både tap av kalv og behandlinger på kalv øker. Tapte kalver er både dødfødte og kreperte/avliva. I 2020 er det totale kalvetapet i Norge på 4,8 prosent ifølge Kukontrollen. Det utgjør et tap på ca 18 000 kalver. Variasjonen er stor. Mange har ikke registret kalvetap i det hele tatt, men noen har kalvetap på opptil 30 prosent av kalvene. Fra før har vi visst at med økende kvotestørrelse har risikoen for tap av kalv økt.

Det som har vakt mest bekymring i det siste er økningen i antall dødfødte. En dødfødt kalv er en kalv som fødes død fra 20 dager før forventa kalving eller som dør innen 24 timer etter kalving. Studier har vist at de fleste kalver som registreres som dødfødte, var i live da fødselen starta. Feilstilling og fødselsvansker er en viktig årsak til dødfødsel. Slike tilstander fører ofte til et langtrukkent fødselsforløp og stor belastning for kalven. I lausdrift bør kua få kalve i ro og fred i en klargjort kalvingsbinge med overvåking og tilsyn. Da har en mulighet til å gripe inn i tide dersom noe er unormalt.

Sjeldnere er misdannelser hos kalven, alvorlige mangeltilstander hos mordyr, eller infeksjoner årsak til dødfødte/svakfødte kalver. Drektighet med flere fostre er også en risikofaktor for dødfødsel.

Behandlinger pr. halvårskalv

De fleste behandlinger på kalv skyldes luftveisinfeksjoner. Deretter kommer diaré, navlebetennelse og leddbetennelse. Lungebetennelse gir større risiko for død enn diaré. Årsaken til at kalven blir sjuk kan noen ganger føres tilbake til første levedøgnet. Det som betyr noe her er smittepresset kalven blir utsatt for, passiv immunitet gjennom råmjølk og nærmiljøet kalven tilbys. Dersom kalving skjer ute i ei tett lausdrift uten at kalven blir tatt hånd om med en gang, er det negativt av flere årsaker. Kalven blir utsatt for det smittepresset som er i lausdrifta. Den kan bli utsatt for skade og nedkjøling og en har ikke god kontroll på hva kalven får i seg av råmjølk.

Årsaker til lav immunitet

Kalven er født uten sirkulerende antistoffer og er avhengig av hva den får gjennom råmjølk første levedøgnet. I studier er det vist at årsaken til for lav immunitet er dårlig råmjølkskvalitet hos mor, heller enn for liten mengde. Derfor hører sjekk av råmjølkskvalitet med til rutinene i en veldrevet besetning. Kalven bør få i seg minst 100 -200 gram IgG (immunglobulin) i første tildeling og så tidlig som mulig etter kalving. I liter tilsvarer dette 2–4 liter av god råmjølk med minst 50 gram IgG pr. liter. Hva som er tilstrekkelig i den enkelte besetning vil sannsynligvis være avhengig av hvor stort smittepresset er. Av smittestoffer kalver kan bli sjuke av er det både bakterier, virus og encellede parasitter.

Kvalitetskalven

Hva du legger av innsats i kalven fra starten av får du igjen seinere i form av en friskere kalv, bedre dyrevelferd, bedre trivsel for bonde, bedre ytelse i form av tilvekst og etter hvert mjølkeproduksjon og totalt sett bedre økonomi. Det vil også være positivt for omdømmet til norsk storfehold om vi klarer å ta enda bedre vare på kalven.

Stor variasjon i kalvestell og kalvefôring.

I det nylig avslutta Quality Calf-prosjektet er det foretatt en kartlegging av fôring og stell i norske fjøs.

Noen konklusjoner fra prosjektet:

• 60 prosent av produsentene gir mindre mjølk enn anbefalt (≥ 8 liter mjølk pr. dag)

• 15 prosent ga mindre enn 6 liter pr. dag

• 3 prosent ga mindre enn 4 liter pr. dag

• Mangel på fri drikkevannstilgang er en risikofaktor for kalvedød

• Kalver som ligger vesentlig under normfôring på mjølk har et uutnytta potensial for tilvekst og opplever sannsynligvis sult

• Kalver som har fri tilgang på mjølk, enten fra fôringssystem eller jur, drikker ± 15 liter om dagen

Unngå underfôring

Det vi erfarer ute på fjøsgolvet stemmer bra med funn i Quality Calf-prosjektet. Mange kalver blir, etter anbefalt norm, underfôra. Kalven skal ha mjølk minimum to ganger pr. dag. Dette er et krav i lovverket. Det er en vanlig oppfatning at kalver kan få for mye mjølk pr. utfôring. Da erfarer noen at kalvene lettere får diaré. Quality Calf-prosjektet avliver denne myten. Det er neppe mengde mjølk pr. mål som er hovedproblemet om kalven får diaré. Andre faktorer som betyr noe er hygienisk kvalitet på mjølka, reinhold av fôringsutstyr, temperatur på mjølka og drikkehastighet. For dem som bruker mjølkeerstatning er det viktig å kvalitetssikre at det gis riktig blanding. Tørrstoffinnholdet i ferdig blanding bør ligge mellom 13 og 14 prosent. For tynn blanding gir mindre næring til kalven og heller øker enn reduserer risikoen for diaré.

Kalver kan godt drikke 4–5 liter mjølk pr. tildeling uten å få problemer med magen. Sett i lys av hva en kalv normalt vil drikke pr. dag, er en rasjon på 5–6 liter det samme som å underfôre kalven. Inntil kalven er ca. 1 måned gammel er den ikke i stand til å kompensere for manglende mjølkefôring med annet fôr.

Som en evaluering av mjølkefôringsperioden og som et mål på en god start, bør kalven ha dobla fødselsvekta si når den er passerer 7 uker i alder. Levendevekt ved 3–4 måneders alder er ikke et godt nok mål på fôring i mjølkeperioden.

Mange kalver – mange smittekontakter

I det seinere har vi fått større besetninger med mange dyr, økende smittepress og mange smittekontakter. Det er en utfordring å ha like stort fokus på alle dyr når det er mange som konkurrerer om oppmerksomheten. Mange opplever at kalveproblemene øker utover i en kalvingssesong. Særlig når denne er på høsten og vinteren. En starter gjerne med nyvaska fjøs. De første kalvene får et reint miljø med lavt smittepress og antallet kalver er ikke så stort. Den hygieniske standarden avtar når det er stort belegg og mulighetene for nedvask blir færre utover i sesongen. Dette, sammen med en tradisjonelt for knapp rasjon med mjølk i mjølkefôringsperioden, forklarer mye av den utviklinga vi har sett for kalv.

Riktige grep

Sjøl med økende besetningsstørrelse og de utfordringene som følger av det, er det mulig å lykkes med kalven. Det handler i det store og hele om å gjøre de rette tinga i rett rekkefølge. Dersom du har utfordringer med kalvene dine, søk råd! Det får du både hos lokal veterinær og veterinærer i landbrukets organisasjoner, som for eksempel Tineveterinærer.