Lukter av gull

Her i sør har det begynt å lukte litt gjødsel rundt dørene. “Bondens gull” blir om dagen spredd på marka. Vi har begynt tidligere enn ønsket, da det har vært mye regn, som har gjort at lagerkapasiteten i kummen har vært redusert med i hvert fall 40 prosent.

Det tror jeg er mannens mest demotiverende arbeid, å jobbe doble timer med denne gjødsla.

Så nå er vi veldig glade for å kunne si at i løpet av dette året kommer det tak på gjødselkummen. Det blir en bragd! Da blir neste års jobb med gjødsla en annen enn det er i dag. Det ser vi virkelig fram mot.

Fornøyd med spredd kalving

Ellers så tenker jeg at vi er fornøyde med å ha kalving gjennom hele året, slik at ikke det voldsomme presset kommer på våren når så mye annet også skal ordnes. Jeg føler vi har tid nok til kalvene gjennom hele sesongen, og det gjør godt. Vi får som mange andre også topper hvor det kommer flere kalver på en gang, men på det jevne er det spredd utover året.

Angående kalving så hender det stadig at vi blir overrasket. Dette har jeg diskutert med flere, og vet ikke om det er bevist på noe tidspunkt. Men hvis ei ku kalver i fødebinge eller velferdsavdeling hvor det oppholder seg flere høydrektige kyr og kviger, så er det ikke så rent sjelden at det plopper ut både en og to kalver etter hverandre. Jeg er hellig overbevist om at det har en slags smitteeffekt. I likhet med flere andre jeg har snakket med.

Opp og nedturer

Det er innholdsrikt å kunne lage norsk mat til landet vårt, men det følger med både opp og nedturer på veien. Jeg kjenner på en slik mentalitet, at når et nytt år er i anmarsj så har det rett og slett litt ekstra betydning hvordan man går inn i det nye året.

Vi begynte 1. januar med en kalving. En kalving der vi har konkludert med at kalven var hjerneskada. Den ville ikke spise, ble sondefôret i tre dager, drakk litt fra flaske under voldsom hjelp. Så drikkingen kom seg litt, drakk etter hvert av smokkbøtte med assistanse. Men brukte to fulle dager før han klarte å stå oppreist. Kalven sto etter hvert greit, men måtte hele veien ha hjelp til å finne bøtta flere ganger gjennom måltidet. Det så lysere ut for kalven som ble født over tiden, men som var en del mindre i størrelse enn en normal kalv. Dagene gikk og vi hadde troen, men vi valgte etter 13 dager å avslutte livet til kalven. Han drakk mindre og mindre, la ikke på seg, og ble til slutt slapp. Alle er garantert ikke enig, men jeg mener vi har en plikt i å avslutte de livene der vi mener ikke kalven vil være levedyktig. Det er slike dager som er litt tyngre enn andre.

Rar start på 2021

Så en rar og uønsket start på 2021. Det merkelige er at vi har fått vårt først ordentlige misfoster på gården (dødfødt), som også kom i begynnelsen av året. Vi har drevet gården i over 10 år og aldri sett lignende. Det er selvfølgelig meldt inn slik at om det dukker opp lignende tilfeller hos andre, så kan de trekke sammenligningen. Dødfødsler har vi også hatt et par av…

Så jeg kjenner rett og slett på litt maktesløshet innimellom. Hva gjør vi galt? Det spørsmålet har vi stilt oss noen ganger, men av erfaring både i yrkesliv og på privaten så vet man jo at det ofte topper seg. Det skjer ofte flere ting om gangen. Her i hus er vi i hvert fall kjent med at om vaskemaskinen ryker, så ryker gjerne kjøleskapet i nær tid. Det er rart, og det føles ikke greit når vi får topper av slike tilfeller, hvor det er snakk om kalvinger som ikke får ønsket resultat.

Men, vi velger å tro at det er tilfeldig og ser fremover med vår, slått og flinke dyr i sikte. La oss håpe på et knallbra år i fjøs og på eng!

Idéutvikling

Vi har vært på tur i påska. En annerledes tur med mat i bagasjen, antibac og munnbind. Turen gikk til “mat-flinke” Trøndelag. Det var en reise med inspirasjon og nysgjerrighet i høysetet.

En ting er helt sikkert, at vi har mye flinke folk i dette lange landet. Både matprodusenter og gründer-sjeler.

Jeg har tidligere nevnt at jeg har sagt opp min faste jobb, og tenker at vi vil jobbe hjemme begge to, både med tanke på fjøs, unger og hverdag. Dette vil passe oss bra, vi ønsker ikke være med på det stressede samfunnet vi lever i nå til dags. Vi vil skape noe selv og være til stede for ungene.

Når det gjelder å skape ting, få til noe annerledes så er vi jo forberedt på meninger. Meninger om hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Jeg er egentlig ganske forsynt med slikt for å si det mildt!

Jeg har stor respekt for de av eldre rang som har mye lærdom, men har de det for oss …? Kan ikke de også se at utvikling og nytenkning er fint!

Vi lever i et samfunn der alle skal mene noe om alt. Om man kjøper ny bil, vil noen garantert synes noe om akkurat det. Jeg tenker vi må flytte fokus og skjerpe oss litt alle mann. Unn andre godt og ikke minst deg selv. Gjør ting som er meningsfylt og gir positivitet inn i hjemmet du bor i.

Få forbrukere til å skjønne viktigheten av norske matvarer

Vi vet ikke hvor vi vil ende til slutt, men vi vet at om det blir meieriprodukter for salg eller kjøtt i gårdsbutikk så ønsker vi å spille på lag med våre samvirker, Tine og Nortura. Vi vet at uansett hva vi ender opp med på vår gård så har vi en eneste misjon; Å få forbrukere til å skjønne viktigheten av norske matvarer! Og med det i bakgrunn tror vi ikke på noen måte at det kommer til å stjele markedsandeler fra våre samvirkeselskap. Vi tror ved å øke bevisstheten hos forbrukeren, kan vi hjelpe de til å velge “rett” matvare neste gang de handler i butikken.

Ha en deilig vår, nyt noen solstråler og en god kopp kaffi eller et glass melk.