Eksempelbruket «Kalbakken gård»

For å forklare effekten av tørrere fôr har vi laget et eksempelbruk for å kunne ha noen enkle regneeksempler og for å gjøre det enklere å regne om til egen situasjon på ditt bruk.

Eksempelbruket er gården Kalbakken hos Tine Vik. På gården til Tine blir det produsert grovfôr på 250 dekar, og det blir leid inn pressing til å høste fôret. Arealet har en snittavling på 550 FEm/dekar. Tine leier inn pressing og pakking av rundballer til en pris på 180 kroner per rundballe.

Hvor stor er en rundballe?

En rundballe kan være så mangt, den varierer ut fra størrelse på rundballen hvor god pressa er og hvilket tørrstoffinnhold det er i graset. I tabellen kan dere se eksempler på hvor mange fôrenheter en rundball kan inneholde ut fra hvilket tørrstoffinnhold den har.

Vi ser av tabellen at det er vesentlig forskjell på hvor mange fôrenheter en rundball inneholder. Praktisk kan det merkes i hvor fort rundballene blir spist opp inne på fôrbrettet og hvor mange rundballer det blir ut av et jorde. Det er ikke alltid like enkelt å vurdere hvor tørt graset er før pressing eller hvor lenge man kan vente med å høste graset før det kommer en ny regnbyge. Som alle kjenner seg igjen i, er tid en knapp faktor i grashøstinga. Tiden før det kommer regn, eller tiden for å få kjørt over alt for å ende opp med ønsket grovfôrkvalitet. En tommelfingerregel for å få en indikasjon på TS-prosent i nedslått gras å ta en del av graset i handa og forsøke å vri ut noe vann. Om det ikke lar seg gjøre å vri ut vann er graset sannsynligvis tørrere enn 30 prosent tørrstoff. Dette kan være til hjelp i vurdering av hvilket jorde som er klart for pressing.

Antall rundballer

Tilbake til gården Kalbakken vil vi finne ut totalkostnaden ut ifra hvor tørt graset er. Totalt høstes det 137 500 fôrenheter, deretter deler vi det på antall fôrenheter pr. rundball fra tabell 1.

Ut fra dette får vi antall rundballer og kostnad til pressing og pakking som du ser i tabell 2. I tillegg har rådgiveren til Tine Vik regnet ut via programmet grovfôrøkonomi at kostnaden hennes ved å sanke rundballer å kjøre de hjem til utenfor fjøsdøra har en kostnad på 65 kr per rundballe.

Som vi kan se ut fra tabell 2 er det vesentlige kostnader å spare ved å lage et så tørt fôr som mulig om man regner på kostnaden per ball. Når det er sagt er det ikke sikkert det alltid vil være gunstig å prøve å få et så tørt fôr som mulig, og det bør vurderes opp mot driftsopplegget på gården. Jo lenger unna fôret ligger fra fjøset, jo mer vil det være å spare på å få et så tørt fôr som mulig i forhold til rundballetransport. Tørt grovfôr kan senke smakeligheten på fôret og bidra til et lavere grovfôropptak. Derfor kan det være lurt å legge opp en strategi med fôr av lavere kvalitet på skiftene lenger unna og satse på god fortørking på disse skiftene for å unngå unødvendig vanntransport og en rimeligere håndtering.

Hva kan man gjøre?

Den rimeligste måten å få et tørt grovfôr på er å få et fint langtidsvarsel fra Yr eller Storm. Vi vet alle hvor enkelt det er å få til. Venter man for lenge med å slå graset kan det resultere i et dårlig grovfôr som må kompenseres med kraftfôr. Når vi vet hva som kan spares på å få et noe tørrere grovfôr kan vi også vurdere hvilke tiltak vi kan sette inn for å få til dette. Ei samlerive koster i innkjøp, men kan for flere være en lønnsom investering. Samleriva vil i tillegg til å samle strengen kunne gi en jevnere tørk i hele strengen og legge noe av det råeste graset på toppen slik at dette tørker fortere. Har man i tillegg mulighet til å breispre med slåmaskina eller egen sprederive vil man kunne oppnå enda hurtigere tørk. En samlerive vil ikke i seg selv øke tørrstoffprosenten på grovfôret fra 20 til 70 prosent, men det vil kunne hjelpe noe med tørken i tillegg vil det generelt kunne øke kapasiteten på høstelinja slik at man kan la det tørke litt mer før man starter å slå, som kan gjøre at en rekker litt mer mellom bygene. Det er viktig å tilpasse utstyret til forholdene på gårdsdrifta en selv driver. Feil innstilt samlerive kan by på problemer med sporer ved bruk av husdyrgjødsel, men ved riktig innstilling og oppfølging under bruk sammen med god stubbehøyde minimerer man risikoen.

Vektlegge flere hensyn

Det er mange hensyn man må ta under grovfôrhøstinga som ikke blir belyst her som gjæringskvalitet, sukker og så videre, men klarer man å redusere antall baller via et tørrere fôr kan det være enklere å få kapasitet til også å kunne vektlegge flere hensyn. Lykke til med innhøsting når den tid kommer.