Mer mat med mindre klimautslipp

Siden 1990 har utslippene fra jordbrukssektoren gått ned med 6 prosent. I samme periode har den samla produksjonen i jordbruket økt med i underkant av 20 prosent målt på energibasis og korrigert for at det har vært en økning i fôrimporten i perioden. Ser vi det i et enda lengre tidsperspektiv blir tendensen enda tydeligere. Det høyeste utslippet av klimagasser hadde jordbrukssektoren ved inngangen til 2. verdenskrig. Storfepopulasjonen var i 1939 65 prosent større enn i dag og antall melkekyr fire ganger høyere enn i dag. Det ga en storfekjøttproduksjon på noe over halvparten av dagens og en samla mjølkeproduksjon på om lag 80 prosent av dagens produksjon. Det er med andre ord få næringer som kan vise til en tilsvarende reduksjon i utslipp per produsert enhet.

Fra leserinnlegg på buskap.no av Ola Nafstad, Fagdirektør i Animalia

Grønne EU-mål

Richard Ramon I. Sumoy fra Europakommisjonens generaldirektorat for Landbruk og bygdeutvikling presenterte på et seminar i Oslo 4. mars målene for EUs nye landbrukspolitikk. Av målene som skal nås innen 2030 listet han opp kutt i klimagassutslipp med minst 55 prosent, reduksjon i bruk av plantevernmidler med 50 prosent, reduksjon i tap av næringsstoffer fra jord med minst 50 prosent, reduksjon i bruk av mineralgjødsel med minst 20 prosent, reduksjon i salget av antibiotika til husdyr med 50 prosent og minst 25 prosent av dyrket mark i økologisk drift.

AgriAnalyse Internasjonalt seminar 4. mars 2021

Krav om børste til kalv og ungdyr

Fra 1. juli 2022 er det i Danmark pålegg om børste til alle gruppeoppstallede kalver og ungdyr som er avkom etter melkekyr. Det er ikke krav om at børstene skal være mekaniske og roterende slik det er for melkekyr. Forsøk har vist at hver kalv bruker børstene 10 til 40 minutter i døgnet. I binger med børster er det mindre aggresjoner mellom kalver og de slikker mindre på inventaret. Samtidig bruker de mer tid på å ete og får finere hårlag. Noen effekt på tilveksten er imidlertid ikke funnet.

Kvæg 3/2021

Tre faktorer som øker risikoen for lungebetennelse

Et belgisk forskningsprosjekt konkluderer med at trekk, ammoniakk og høy temperatur er de tre faktorene som helt sikkert øker risikoen for luftveisinfeksjoner hos kalv. Forskerne gjorde klimaregistreringer i 60 kalveavdelinger og gjennomførte ultralydskanning av 468 kalver for forandringer i lungene. 41 prosent av kalvene hadde forandringer i lungevevet, og koblingen til målingene av fjøsluften viste sikker sammenheng med trekk, ammoniakk og høy temperatur. Lufthastighet over 0,8 meter/sekund (anbefalt er 0,2) innebar 6,8 ganger høyere risiko for lungeforandringer, mens ammoniakk over 4 ppm økte risikoen 1,7 ganger.

Kvæg 2/2021

Fjern ikke smokken med en gang

Et dansk forsøk så positiv effekt av at kalver som fôres med melkebar med smokker får tilgangen til melkebaren 20 minutter etter at det er tomt for melk. Forsøket som riktig nok bare omfatter sju besetninger fant mest sugeatferd der melkebaren ble fjernet så fort den var tom for melk.

Kvæg 3/2021

Fra nasjonalt samvirke til internasjonalt eierskap i Sverige

Olav Tufte sa på AgriAnalyses seminar om internasjonal politikk at den svenske matindustrien har gått fra nasjonale samvirkeselskaper til transnasjonale selskaper med internasjonalt eierskap. Han gikk i sitt innlegg gjennom hva som har skjedd i svensk landbruk etter at Sverige ble medlem i EU. Som eksempler trakk han fram at Arla har gått fra å være et meieriselskap eid av svenske bønder til å bli et stort internasjonalt selskap eid av melkeprodusenter i sju land. I kjøttindustrien har utviklingen gått fra markedsdominerende samvirkeselskap til at finskeide HK Scan i dag er markedsledende etter at de tok over samvirket Swedish Meats. Svenske produsenter ikke er medeiere i HK Scan.

AgriAnalyse Internasjonalt seminar 4. mars 2021

FORSKNINGSPROSJEKTET KLIMAGROVFÔR

ledes av NMBU og har ulike arbeidspakker der forskere fra bade NIBIO, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Aarhus Universitet og Agrifood Agriculture Canada (AAC) er deltakere. Prosjektet er støttet av Norges forskningsrad med midler fra fondet for forskningsmidler over jordbruksavtalen (FFA/JA), og er et viktig prosjekt for å kunne innfri forpliktelsene i jordbrukets klimaavtale med staten. Malet i dette forskningsprosjektet er a utvikle strategier i surforproduksjonen som reduserer metangassutslippene (CH4) fra mjolke, –og storfekjottproduksjonen. Prosjektet er inne i sitt andre år av totalt fire, og i denne artikkelen presenterer vi de første upubliserte resultatene fra første arbeidspakke som i all hovedsak er et in vitro (laboratorie)-forsok. Resultatene er planlagt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Animal Feed Science and Technology i løpet av innevarende år.

Bygger fabrikk for skogsmelasse

Skogsmelasse er sukkerstoffer som utvinnes fra trevirke. Den skal brukes som ingrediens i kraftfôr for drøvtyggere og erstatte importert melasse fra rør- og roesukker. AT Skog går inn som eier i Norsk Skogsmelasse AS som eies av Fiskå Mølle, AT Skog, Glommen Technology og Glommen Mjøsen Skog. Planen er å investere 250 millioner i en fabrikk lokalisert inntil Fiskå Mølles kraftfôrfabrikk på tau i Rogaland. Endelig investeringsbeslutning skal tas i vår og blir fabrikken bygd vil bøndene kunne kjøpe et kraftfôr med høyere norskandel enn tidligere. Se også reportasje i Buskap nr. 1 i 2020 (www.buskap.no -> Utgaver->År->Nummer)

Pressemelding

Oppdatert veileder for nødslaktordningen

Mattilsynet har kommet med en oppdatert veileder for nødslakt. Nødslakt betyr at dyret avlives på stedet og skrotten transporteres til slakteri for slaktebehandling. Det er kun friske dyr med upåvirket allmenntilstand som kan nødslaktes. Kriteriene er videre at det har skjedd en ulykke/uforutsett hendelse, dyret kan ikke transporteres til slakteri levende av dyrevelferdsmessige årsaker, nødslakting skal skje raskt (som hovedregel innen 24 timer) fra hendelsen inntreffer og veterinær skal utføre levendedyrkontroll. Veilederen finner du på www.mattilsynet.no -> søk på «nødslakt»

Sverige dekker bare 54 prosent av eget storfekjøttforbruket

Mens forbruket av storfekjøtt i Sverige i 2019 var på 252 000 tonn, var den svenske produksjonen på bare 137 000 tonn. Det betyr en markedsdekning på bare 54 prosent. Mens forbruket siden 1996 har økt med 81 000 tonn, har den svenske storfekjøttproduksjonen bare økt med 3 000 tonn.

AgriAnalyse Internasjonalt seminar 4. mars 2021

Veganbølge demper kjøttforbruket i Kina

The Guardian skriver at selv om Kina konsumerer 28 prosent av alt kjøtt globalt øker nå salget av plantebaserte alternativer. Markedet for plantebaserte alternativer til kjøtt er ventet å øke med 20 til 25 prosent i årlig. Kinesiske myndigheter har lansert en plan om at kjøttforbruket skal reduseres med 50 prosent som en del av tiltakene for å få ned klimagassutslippene. Kostholdsanbefalingene er nå bare 40–75 gram kjøtt daglig.

www.theguardian.com

Penger i protein

I Danmark har Phillip Iwersen i Syddansk Kvæg beregnet at en økning i proteininnholdet i surfôret fra 12 til 16 prosent gir en økt inntjening på DKK 266 pr. årsku gjennom sparte kostnader til innkjøpt protein.

Kvæg 3/2021