Formuesordningen og eierforholdene må ikke blandes

Ektefellene kan, ved ektepakt, avtale at det de eier eller senere erverver, skal unntas fra deling. Denne formuesordningen kalles særeie. Dersom det ikke finnes en avtale om særeie, eller særeiepåbud knyttet til arv eller gave, er formuesordningen felleseie. Vi legger i fortsettelsen til grunn at formuesordningen er felleseie.

Det er viktig ikke å blande spørsmålet om formuesordning med spørsmålet om hvem som eier de enkelte eiendelene (eierforholdene). Eiendelene eies enten av den ene ektefellen, eller i sameie. At man gifter seg, endrer i utgangspunktet ikke på hvem som eier hva. Fru Holm eier fortsatt seilbåten hun eide før ekteskap ble inngått, selv om hun sa ja til herr Holm i vitners nærvær.

Felleseie: Lovens utgangspunkt er likedeling

Når det foreligger felleseie, er lovens utgangspunkt at ektefellenes samlede formuer skal deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58 (1).

Ofte vil imidlertid den ene ektefellen ha brakt med seg større verdier inn i ekteskapet, enn den andre. Herr Holm eide for eksempel en gård med et moderne fjøs til en verdi av 15 millioner kroner. Mens fru Holm bare hadde meg seg en gammel campingvogn inn i ekteskapet. At ektefellenes samlede verdier skulle deles likt etter fem års ekteskap, ville medført en åpenbar urimelighet for herr Holm. Verdien som gården utgjør, er jo ikke et resultat av ektefellenes felles innsats.

Skjevdeling: En praktisk unntaksregel

Lovgivers medisin mot urimeligheten, er regelen i ekteskapsloven § 59 (1). Det fremgår her at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Eksempler på slike eiendeler kan være eiendom, driftsmidler og aksjer den ene ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet. Eiendeler som den ene ektefellen mottar som arv eller gave, mens man er gift, vil også kunne kreves skjevdelt. Dersom fru Holm arver sin mors hus, vil huset i utgangspunktet være skjevdelingsformue.

Den av ektefellene som vil holde verdier utenfor delingen, må fremme krav om dette. Dersom dette ikke kreves, faller man tilbake på hovedregelen om likedeling.

Særskilt beviskrav

Det er ektefellen som krever skjevdeling, som har bevisbyrden for at det er grunnlag for skjevdeling. Det alminnelige beviskravet i sivile saker, er at det kreves sannsynlighetsovervekt. Når det gjelder skjevdelingskrav, gjelder et skjerpet beviskrav. Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt. Dersom beviskravet ikke er oppfylt, faller man tilbake på hovedregelen om likedeling.

For den som krever eiendeler skjevdelt, betyr dette at det er avgjørende å legge ned en betydelig innsats i å dokumentere at verdiene klart kan føres tilbake til noe man tok med seg inn i ekteskapet. Rent praktisk må man kanskje finne fram gamle kvitteringer, spor i kontoutskrifter eller bilder.

Sammenblanding og ombytting kan skape uklarhet

En gjenganger i skiftesaker, er at verdier som i utgangspunktet var skjevdelingsmidler, har blitt sammenblandet med likedelingsmidler. For eksempel har arvede penger på en konto blitt sammenblandet med lønnsinnbetalinger, og det har gått penger ut fra kontoen til løpende forbruk. Den som krever skjevdeling, vil da gjerne bli møtt med anførsler om at de arvede pengene ikke lenger er i behold.

Dersom verdier har byttet form, kan lignende problemer oppstå. Fru Holm eide for eksempel før hun giftet seg, en leilighet som ble solgt under ekteskapet. Pengene ble lagt inn i ei hytte, som ekteparet kjøpte sammen. Kan fru Holm kreve verdiene som stammer fra leiligheten skjevdelt? Utgangspunktet er at svaret er ja, men ombyttingen av verdier og den påfølgende sammenblandingen kan skape uklarhet.

I rettspraksis er disse spørsmålene formulert som et spørsmål om de formuesgodene som kreves skjevdelt har tilstrekkelig økonomisk identitet med de opprinnelige skjevdelingsmidlene, jf. Høyesteretts dom HR-2020-1760-A. Dette beror på en konkret vurdering. En beregnet eller indirekte verdimessig sammenheng er ikke nok, jf. Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2015 s. 710. Det stilles nokså strenge krav til bevisene, og tvil vil gå ut over den som krever skjevdeling.

Unntak fra skjevdelingsregelen

Ekteskapsloven § 59 (2) åpner for at det unntaksvis ikke skal foretas skjevdeling, selv om det i utgangspunktet er grunnlag for dette. Det fremgår her at dersom retten til å skjevdele verdier, vil føre til et åpenbart urimelig resultat, kan denne retten helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak, skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Forarbeidene og rettspraksis gjør det klart at dette er en snever unntaksregel.