Det trengs et løft

Bondeorganisasjonene har lagt fram et krav på 2,1 milliarder i årets jordbruksoppgjør. Da Buskap går i trykken er ikke statens tilbud kjent, men mye tyder på at årets forhandlinger vil bli svært krevende.

Det ulmer på grasrota og 21 000 har sluttet seg til bondeopprøret på Facebook. Mange ble skuffet over at bondeorganisasjonene ikke var tøffere i klypa i fjorårets forhandlinger og benyttet anledningen til å tette noe av inntektsgapet. Samtidig vil landbrukets krav bli møtt med at de økonomiske byrdene under koronapandemien krever måtehold.

For landbruket er det kritisk med et inntektsløft ikke minst for å sikre rekrutteringen til næringa. De unge teller på knappene om landbruket er verdt å satse på, mens de tilårskomne med båsfjøs funderer på om det er liv laga å investere eller om det bare er å slite ned driftsapparatet før de gir seg.

Vi har over 3 800 båsfjøs i Norge som må investere i løsdrift før 2034 hvis de skal være med videre. Dette er mindre bruk med 18 årskyr i gjennomsnitt, mens løsdriftsfjøsene har over 41 årskyr. Når økonomene bruker 25 kroner pr. kvoteliter som ei rettesnor for bærekraftig gjeldsbyrde sier det seg selv at ombygging uten et vesentlig investeringstilskudd er umulig for de mindre brukene. For mange ligger heller ikke forholdene til rette for å finansiere fjøsinvesteringen med økt produksjon uten å havne på diesel og dekk-galeien.

Nibio har beregnet et investeringsbehov for ombygging til løsdrift fram til 2034 på 18 – 22,8 milliarder kroner. Da er bondeorganisasjonenes krav i år om ekstra investeringstilskudd på 450 millioner et moderat krav. Det som gjør at det haster med friske investeringsmidler er at båsfjøsene allerede i 2024 møter nye krav om kalvingsbinger. I noen tilfeller vil byggeprosjekter for å tilfredsstille dette kunne utløse krav om løsdrift.

Over 3 800 båsfjøs i Norge som må investere i løsdrift før 2034 hvis de skal være med videre

Økt norskandel i fôret er også et kritisk mål for næringa, men dette skjer heller ikke av seg selv. Potensialet for både bedre grovfôrkvalitet og økt bruk av norsk korn er der, men det må komme stimulerende tiltak som gjør det mer lønnsomt for den enkelte. Klimadugnaden må næringa være med på. Selv om det er positive sammenhenger mellom klimasmart og effektiv drift, vil det også være tiltak som vil koste. Nye gjødselkrav er et eksempel på miljøtiltak som kan påføre næringa store kostnader.

Landbruket står overfor noen vanskelige dilemma i forhandlingene. Økt målpris gir økt import og redusert norsk produksjon. Store mengder med ost og andre meieriprodukter kommer allerede inn over en stadig mindre effektiv tollmur. Gjennomslag for målpristillegg kan dermed blir en bumerang hvis det doseres for kraftig.

Hvis for mange båsfjøs-bønder hopper ned på feil side av gjerdet vil det få enorme konsekvenser for framtidig norsk melkeproduksjon og selvforsyning. Storfe er nøkkelen til å utnytte gressressursene og er en bærebjelke i distriktspolitikken. Vi får håpe politikerne på Stortinget er seg sitt ansvar bevisst, for det kan fort bli de som til slutt får årets jordbruksoppgjør til behandling.