Bygge i flere etapper
Fjøsbygging i flere etapper er en måte å redusere gjeldsbelastningen på.
Olav Urset Østigaard er uavhengig bygningsrådgiver tilknyttet Rådhuset i Vingelen. Han bistår også med veivalg, annen relevant landbruksrådgiving og er selv melkeprodusent på Tynset.
Olav har vært brukt som rådgiver i mange fjøsprosjekt, og han vet det dyrt å bygge nytt til 15–30 kyr. Og vil du ha med utstyr som melkerobot, skraperobot, forskyver eller fôringsanlegg skyter prisen i været. Derfor er han opptatt av om eksisterende fjøs kan inngå slik at ikke alt må bygges nytt og om det er mulig å bygge i flere etapper.
- Kanskje kan du sette inn brukt melkestall nå og vente noen år før melkerobot settes inn. Bruker du en brukt melkestall i 10 år har du nedbetalt 50 prosent av fjøset , sier Olav.
Ønsker og kostnader
Hvor bredt fôrbrett trenger du? (50 meter med 5 i stedet for 2 meter koster kanskje 1,2 millioner ekstra)
Drivganger–kjekt å ha men krever areal (60–80 cm bredde)
Konsentrert kalving- fordelt gjennom hele året
Hvor stor forsentral må du ha?
Trengs det fokusavdeling?
Trenger sinkua være med i det nye?
Kan kalvinga skje ute på våren?
Hvor mye ungdyr? Framfôring okser?
Minimer uproduktivt areal.
Kvalitet på materiell etter behov.
Størrelse og funksjon på birom. Trengs det ei hel leilighet?
Utstyr tar plass også når det ikke er i bruk–for eksempel fullfôrblander
Trenger du teknisk utstyr som skraperobot, fôrblander og fôrskyver?
Er det nødvendig med støpt gulv under kalvebinger eller holder det med grus og halm?
Kan massivtre i liggebåsene som legges på gulvet være et alternativ til betong?
Bygge inntil og bruke det gamle fortsatt? For så å rive det gamle når det er oppbrukt.
Bøndene må bli mer profesjonelle
Han mener også bøndene må bli mer profesjonelle i møtet ned både flinke og ivrige selgere. Det er fort gjort å bli revet med, og det koster. Som et konkret eksempel på noe som reduserer kostnaden nevner Olav det ekstra tilskuddet på 400 000 kroner for å bygge i tre. Han mener dette er verdt å vurdere for trevirke gir også veldig bra klima med tanke på fuktighet og lyd og er enkelt å gjøre om. Med elementer i massivtre, eller ferdige reisverkvegger som heises på plass er et laftefjøs og elementfjøs raskt å sette opp.
– Valg av byggematerialer har helt klart betydning for pris, sier Olav. – Betong er dyrest, mens sandwich er billigst og bygger du i tre er reisverk litt billigere enn massivtre. Men for den som har egen skog og kan hogge selv og levere laftetømmer på et sagbruk blir regnestykket gunstig. Dessuten er en tømmervegg brannsikker, og det er det mange som glemmer. Klimavennlig er bruk av tre også. Hvis man setter opp CO2-regnskap på bygg med betong eller tre får man to vidt forskjellige regnskap.
Noen eksempler på hva som må vurderes
Olav nevner først kanalomrøring som kan være en kostbar løsning. I tillegg innebærer det en propell som kanskje ryker. Hvis man kan få naturlig fall til utvendig kum er dette å foretrekke. Her må byggtomter vurderes nøye. Valg av mekanisering har betydning for arealet–og areal koster.
– Du trenger ikke 5 meter bredt fôrbrett for en minilaster. Skal du trekke fullfôrvogn over fôrbrettet må du ha 5 meter, men da må også gulvet under fôrbrettet forsterkes hvis det er kjeller. Hvis du vil ha fôrskyver trenger du 3,5 meter bredde, mens bandfôring, fôrutlegger og minilaster klarer seg med 2 meter.
Rådhuset Vingelen
Tverrfaglig rådgivningsmiljø med åtte ansatte som holder til i Vingelen i Tolga Kommune
Uavhengig rådgiver og sparringspartner innen landbruket som skal være faglig sterke og med en praktisk tilnærming
Faglige foredrag innen kurs og kompetanseheving, samt som prosjektledere i lokale og regionale landbruksprosjekter
Engasjerer seg i å skape attraktive lokalsamfunn
Populært endags byggekurs
Sammen med Sparebanken1 Østlandet ved Ann Brudevoll og entreprenører har Rådhuset Vingelen arrangert gratis byggekurs over en dag, i flere år nå. Dette har vært populære kurs med 30–50 deltakere for mange som ønsker å bygge og snappe opp gode tips til byggeprosessen.
Olav mener det viktigste de lærer på et slikt kurs er å starte i rett ende og kontakt flere leverandører. – Start i riktig ende med ressurskartlegging. Kartlegg behov og ikke ønskeliste, oppfordrer Olav. Alt går ikke i grus, selv om du ikke har råd til drømmefjøset. Det er ikke sikkert det er det du har behov for…
– Vurder de økonomiske forutsetningene du har. Altfor mange hopper rett på en selger og ber om tilbud og skriver avtale altfor fort. Dessuten er det flere nivåer av fjøstegninger og du behøver ikke byggetegning fra start. Men når en skal innhente tilbud må du ha tegning der alle mål, dimensjoner og lignende er med.
Bruk avtalemal
Rådhuset Vingelen har utviklet en tilbudsmal som kan brukes ved innhenting av tilbud på bygg og i-mek. Den inneholder frist for levering av tilbud, beskrivelse av hva som skal være, kvaliteter og tenkt framdrift på prosjektet. I denne fasen får du mye gjort ved kjøp av tjenester for 10 000 kroner, mener Olav.
Når en kommer til avtale, anbefaler Olav å bruke Norsk Standard og ikke leverandørens kontraktsmal. Han anbefaler å ha oppstartsmøte med alle involverte leverandører og sette opp en framdriftsplan, som kontraktene knyttes sammen med. Alle må være med–også banken som vil vite når utbetalingene skal skje. Alle må være enige om framdriftsplanen, men det må være mulig å korrigere hvis det skjer tidlig i prosessen. Plan skal slås opp på byggeplass. Et annet råd fra Olav er å prøve å låse prisene. Han har sett eksempler på leverandører som har kommet med noen voldsomme tillegg på grunn av endringer i valuta, prisstigning, endringer, mangler, unøyaktighet i bestilling og så videre.