Prosjekt om kjøttfe på utmarksbeite

For å oppnå økt kunnskap om dette temaet gjennomførte Høgskolen i Innlandet (HINN) et 4-årig forskningsprosjekt (2014 – 2018) hvor vi studerte kjøttfe på skogsbeiter med høg (Furnes og Vang allmenninger) og lav dyretetthet (Stange og Romedal allmenninger). Det overordnede målet var å undersøke beiteatferd, arealbruk og utnyttelsen av ulike vegetasjonstyper (habitatvalg) samt dyras tilvekst i beiteperioden. Dyra ble fulgt tett ved hjelp av GPS-halsbånd med aktivitetssensorer som var programmert til å ta posisjoner og aktivitetsdata hvert 5. minutt gjennom hele sommeren. Data fra aktivitetsmålerne ble brukt til å tolke dyrenes atferd ved hjelp av observasjoner i felt.

Beiteatferd

Over hele sesongen brukte dyrene 34 prosent av døgnet til beiting, noe som tilsvarer gjennomsnittlig 8,1 timer per døgn. Kyrne hvilte i 63 prosent av tiden (15,1 timer per døgn) og brukte kun 3 prosent eller gjennomsnittlig 48 minutter per døgn til forflytning. Tid brukt til beiting økte med 2,6 prosent utover sesongen, sannsynligvis som en følge av at energiinnholdet i beiteplantene avtok. Ammekyr med kalv beitet gjennomsnittlig en halv time lenger per dag enn kyr uten kalv. Kyrne tilpasset sin beiteaktivitet til dagslyset, og denne aktiviteten toppet seg i timene rundt skumring og daggry (se figur).

Habitatvalg

Uttrykket leveområde brukes her som betegnelse på det området et dyr oppholder seg i løpet av beitesesongen. Gjennomsnittlig størrelse på leveområdet var 39.8 og 25.5 km² for kyr i områdene med henholdsvis lav og høg dyretetthet. Kyr uten kalv skilte seg ut ved å bruke de største leveområdene.

Til tross for at setervollene utgjorde kun 0,7-0,8 prosent arealet i begge studieområdene, var 10 prosent av kyrnes GPS-posisjoner lokalisert på disse. Granskogen viste seg å være den foretrukne skogstype, men kyrne i området med høg dyretetthet tok i bruk mer av næringsfattige vegetasjonstyper (furuskog, sumpskog og næringsfattige myrer), noe som kan tyde på at dyrene er nødt til å oppsøke disse områdene på grunn av konkurranse om plass og ressurser. Kyrne foretrakk hogstflater yngre enn 15 år, men vi fant at kyrne i områder med høg dyretetthet tok i bruk større andel av hogstflater fra 15 år og oppover. Skogsbilveier var foretrukket under forflytning.

Tilvekst i beiteperioden

Kyr og kalver ble veid ved beiteslipp og sanking. Gjennomsnitt tilvekst målt gjennom hele beitesesongen var 31 og 6 kg for henholdsvis sin- og lakterende kyr i området med lav dyretetthet, mens tilsvarende kyr i området med høg dyretetthet gikk ned henholdsvis 18 og 38 kg. Etter korrigering for variasjoner mellom de ulike år, fant vi bedre tilvekst hos kyr: 1) med lavere vekt enn gjennomsnitt for rasen ved beiteslipp), 2) uten diende kalv, 3) av ekstensiv raser (mest Hereford) og 4) som hadde en lang beiteperiode.

Faktorer av positiv betydning for tilvekst hos kalv ble funnet å være: 1) kjønn/alder (i denne rekkefølge: vårfødte okser – vårfødte kviger – høstfødte kviger), 2) økende antall beitedager, og 3) beiteområde med lav dyretetthet.

Vi antar at forklaringen på variasjonen i tilvekst hos vår- og høstfødt kalv er tilgangen på melk fra kua og at høstfødte kalver dermed må ta opp mer av fôret på beite enn de vårfødte. Dette kan være særlig utfordrende for unge dyr i områder med høgt beitetrykk.

Studentoppgaver som bekrefter resultater

Ved Institutt for jordbruksfag Blæstad/HINN har det også blitt utført studentoppgaver som bekrefter noen av resultatene i studiet. Vi fant svært dårlig tilvekst hos NRF-kviger som beitet på inngjerda setervoller (høgt beitetrykk) i utmark i motsetning til kviger som beitet fritt i samme område. Tilvekst hos ammekyr på utmarksbeite hadde negativ sammenheng med oppnådde holdpoeng før beiteslip. Tilvekst hos vårfødte kjøttfe kalver på næringsfattige utmarksbeiter var god (0.9 kg/dag) selv om kyrne tapte betydelig kroppsvekt i beitesesongen.

Utmarksbeiting i rovdyrutsatte områder

Norges forskningsråd har nå innvilget HINN ved Fakultet for anvendt økologi, landbruk og bioteknologi et fireårig prosjekt som tar for seg utmarksbeiting i rovdyrutsatte områder (CarniForeGraze). Prosjektet skal framskaffe mer kunnskap om beiting i skog og påvirkningen på både skogbruket, friluftsliv og artsmangfold.

Særlig viktig vil dyrevelferden i utmark med rovdyr være. I denne sammenheng vil 220 storfe bli utstyrt med Nofence-klaver. GPS-posisjoner og aktivitetsmålinger fra disse klavene vil bli brukt til å bestemme dyras atferd, habitatbruk og sosial organisering gjennom beitesesongen. Ved GPS-merking av ulv og/eller bjørn i beiteområdet kan klavene også hjelpe oss å måle dyrenes respons på store rovdyr.

Litteraturliste kan fås ved henvendelse til forfatter.