Ressurskartlegging

Før en tegner opp en eneste strek, er det også viktig å tenke nøye gjennom gårdens ressurser. I dette inngår både fysiske forhold som besetning, fôrgrunnlag, spredeareal, tilgang til fyllmasse, materialer fra egen skog og så videre, men også menneskelige ressurser. Hvem kan bidra med hammer og sag? Hvem egner seg til administrative oppgaver? En kartlegging av det økonomiske handlingsrommet på gården er også viktig å gjøre seg kjent med som en sentral del av forutsetningene for utbyggingen.

Hvor mye gjeld tåler du?

Dette er det umulig å si noe helt generelt om. Det avhenger helt av krav til utbytte og hvor store leieutgifter (jordleie, kvoteleie og ­leasing) gården har og om det er tilleggsinntekter fra skog, utleie og andre inntekter. Erfaringsmessig, som et generelt råd, bør likevel ikke gjelda som drifta skal forsvare overstige 25 kr pr. kvoteliter ved en kvote på eksempelvis 200 000 liter inkludert framfôring av egne okser til slakt. Da kan det forventes muligheter til et uttak til privatforbruk og skatt fra drifta på ca. 250 000 kr årlig. Når vi vet at det som regel koster 200 000 – 300 000 kr pr. årsku eller 30 – 40 kr pr. kvoteliter å bygge nytt på små og middelstore bruk, ser vi at det må til minimum 10 – 15 kr pr. liter i investeringsstøtte om gården er gjeldfri i utgangspunktet. Dette tilsvarer et støttebehov på rundt 35 prosent. Innovasjon Norge har en maksgrense på 35 prosent i dag, men i mange om­­råder tildeles det mindre tilskudd på grunn av begrenset pott i forhold til behov.

Dessverre er det få som er i en situasjon uten gjeld i utgangspunktet. De aller fleste små og mellomstore bruk må derfor finne en «restverdi» i dagens fjøs og tenke ombygging i stedet for nybygg om utbyggingen i stor grad ikke skal «subsidieres» med andre inntekter eller gi en reduksjon i det årlige overskuddet.

Hvor mye avhenger gjeldsbetjeningsevnen av god drift?

God drift og godt økonomisk resultat vil selvfølgelig gjøre at det blir lettere å betjene høyere gjeld, men utslag av god drift og høyere resultat pr. enhet er mindre på små og mellomstore bruk enn på store bruk. Dette fordi en større del av inntektene på små og ­middelstore bruk kommer via tilskudd. Det er likevel viktig med god drift. Greier du for eksempel et resultat som er 15 prosent bedre enn gjennomsnittet for andre sammenlignbare bruk, vil du kunne betjene ca. 5 kr høyere gjeld pr. kvoteliter.

Fordelen med små og mellomstore bruk og en ombygging uten vesentlig utvidelse, er at det er lettere å forutse faste kostnader og investeringsbehov. Da kan vi i stor grad gå ut fra historikk. Det er på faste kostnader og investeringsbehov i maskiner og redskap vi lettest bommer i driftsplaner ved større bruksutbygging.

Strategi

Når en har vært gjennom spørsmålene ovenfor, har en mye av grunnlaget for å legge en plan eller en strategi for å oppnå de målene en har satt seg. En strategi inneholder normalt svar på hva en skal drive med, hvordan dette skal organiseres og gjennom­føres, og hvem som skal gjøre hva på hvilken måte. Et svar på strategien, blir da å planlegge et hensikts­messig fjøs innenfor en gitt ­kostnadsgrense.

Kan nødvendige invester­inger baseres på inntekter utenom gården?

Investering i mjølkerobot på små bruk er som regel ikke en god investering isolert sett. Hvis vi aksepterer at mjølkeprodusenter også kan være deltidsbønder, vil en investering i robot likevel kunne være et riktig valg om oppnådd rasjonalisering åpner muligheter til andre inntekter som overstiger merkostnaden. Er det ikke muligheter for tilleggsinntekter, vil «omveien» om en brukt mjølkestall være en løsning, men da bør det velges en planløsning der ­arealet kan utnyttes på en god måte om det investeres i robot om noen år. Brukt robot er også et alternativ som bør utredes.

Er det mulig å både ønske seg å være heltidsbonde og samtidig bygge ut små og middelstore bruk uten vesentlig produksjons­økning? Selv om det ikke er ønskelig, vil det ut fra de betraktningene som vi har gjort ovenfor, vanligvis lette den økonomiske situasjonen svært mye med tilleggsinntekter i tida etter en utbygging. Det kan være at ektefelle eller samboer har en god lønn eller at hovedbruker selv har en tilleggsinntekt med annet ­lønnet arbeid, kjøreinntekter og lignende. Er det ikke en mulighet å øke inntektene på denne måten, vil en annen tilnærming for å få de økonomiske planene til å gå opp være å redusere størrelsen på investeringen.