Tine Rådgiving satser tungt på grovfôrproduksjon

Av fôret norske mjølkekyr spiser, er omtrent 80 prosent produsert her til lands. Styret i TINE har gitt marsjordre om at den andelen må betydelig opp, et signal TINE Rådgiving nå omsetter i praksis.

Startskuddet er gått for en storstilt satsing i rådgiverapparatet der målet er at norske mjølkeprodusenter skal bli enda bedre grovfôrdyrkere, målt både i volum og kvalitet, men også hvordan grovfôret utnyttes. Mer grovfôr av høy kvalitet er bra både for lommeboka til bonden og bærekraften i norsk mjølkeproduksjon

Starte førsteslåtten tidligere

Et viktig element i denne satsinga er samspillet mellom fôr og ku – hvordan utnytte grovfôret som er høstet på best mulig måte. Det kan eksempelvis være å bruke ulike fôrkvaliteter på forskjellig vis til de ulike dyregruppene.

– Men likeså viktig er også hva som skjer ute på jordet. TINE Rådgiving ønsker å bidra til at mjølkeprodusentene blir enda bedre agronomer, understreker Helge Øksendal. Han er rådgiver og leder grovfôrsatsinga.

Høstetidspunkt er et av hans hjertebarn for å forbedre fôrkvaliteten. Ved å høste tidligere kan resultatet bli et fôr med bedre fordøyelighet.

Et samspill med andre organisasjoner

TINE rådgiving skal samarbeide tett med andre aktører som også er opptatt av å få mer og bedre grovfôr i storfeholdet. Vi snakker blant andre om Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Felleskjøpet Agri og YARA, sier Øksendal.

Selv om mye vil dreie seg om hva som skjer ute på enga og på fôrbrettet, blir det også viktig å være i tett kontakt med norske kraftfôrprodusenter, der målet er å øke bruken av norsk råstoff i kraftfôret.

I hvilken ende starter vi?

– Vi anbefaler å starte med rådgiving knyttet til fôrbestilling og produksjonsprognose. Hvilke behov for grovfôr ser mjølkeprodusenten for seg, og hvilke forutsetninger må da være på plass for at målene skal nås, spør Helge Øksendal.

Aktiv bruk av Husdyrkontrollen gir en bedre hverdag

En gladmelding: Andelen melke­produsenter med godkjent årsoppgjør i Kukontrollen økte i 2020. Regelmessig oppfølging av Kukontrollen gir både oversikt og trygghet i en hektisk hverdag.

Tallenes tydelige tale viser at Kukontrollen slett ikke er overflødig i ei tid da ­stadig mer data hentes ut av roboten. Tvert imot. Det er i løsdriftsbesetninger med robotmelking andelen med godkjent årsoppgjør er høyest. 8 av 10 robotbesetninger fikk i 2020 godkjent årsoppgjør.

– I tillegg til at løsdriftsprodusenter med robot er de beste til å rapportere til Kukontrollen regelmessig, scorer de også høyest på en rekke andre om­­råder. De er avhengige av god informasjon og opplysninger fra Kukontrollen for å sikre god drift, poengterer Tone Roalkvam, seksjonsleder i TINE Rådgiving og medlemsservice

Kukontrollen bidrar til å profesjonalisere drifta

Dykker vi ned i tallene og sammenligner besetninger med godkjent årsutskrift med dem som ikke får, ser vi tydelige forskjeller.

– Gjennomsnittlig avdrått i kg EKM hos de med godkjent årsutskrift var i fjor på 8 550 kg mot 7097 kg for dem som har for få kontrollen/melkeprøver til å få godkjent årsutskrift. De med godkjent årsutskrift har betydelig høyere score på dyrevelferdsindikatoren, høyere kvotefylling, høyere slaktevekt, lavere infeksjonsnivå blant annet på mastitt og bedre fruktbarhet, sier Olav Østerås, veterinær og fagspesialist i TINE Råd­giving og medlemsservice.

– Dette viser tydelig at de som får godkjent årsutskrift har nytte av Kukontrollen ved at de scorer høyest på objektive kriterier. Aktiv bruk av Kukontrollen bidrar i å profesjonalisere drifta, understreker Roalkvam.