Slaktevekt

Optimal slaktevekt for NRF-slakt har variert litt etter slakterienes pristabeller for vektklasser, EUROPklasse og fett-trekk, men de siste 20 åra har hovedtyngden av slakt levert som ung okse vært rett over 300 kg, med en svak økning fra 2002 til 2020 (figur 1). Her er slakt under 200 kg ekskludert fra beregningene da disse antakelig er slakta av andre årsaker enn forsøket på å optimere kjøttproduksjonen.

Tilvekst

Forbedring i tilvekst kan enten tas ut i form av tyngre slakt ved en gitt alder eller redusert framfôringstid til optimal slaktevekt. Mange vil nok søke å praktisere den siste strategien, men det blir av praktiske grunner en kombinasjon da man ofte leverer større grupper samtidig. For slaktevekt fra 300 til 310 kg har framfôringstida blitt redusert med 73 dager fra 2002 til 2020 (figur 2).

For lavere slaktevekt levert ved 260–270 kg er framfôringstida redusert med 58 dager, mens for dem som satser på tyngre slakt, 340–350 kg, er framfôringstida redusert med 82 dager (figur 3).

Kjøttfylde

Kvalitetstillegg slår inn med kr 2,50 per kg fra og med klasse O (tallverdi 5) og med kr 7,50 fra og med 0+ (tallverdi 6) gitt at fettklassen ikke overstiger 4-. Dette har stor betydning for NRF-okseslakt som har en gjennomsnittlig klassifisering omkring O. Figur 4 viser nokså stabilt klassifiseringsnivå for NRF fra 2002 til 2020. I dag har vi vektlagt kjøttfylde litt over det som er økonomisk optimalt. Dette har vi gjort for å opprettholde nivået, eventuelt ha en svak framgang i framtida.

Fettavleiring

Fett-trekket slår inn på fettklasse 3-, samtidig som det er trekk for fettklassene 1 og 1-. Figur 5 viser at fettklassen på ung okse slakt har vært midt mellom 2+ og 3- fra 2002 og fram til 2020.

Økonomiske vurderinger

Den økonomiske verdien av slaktet blir kombinasjonen av vekt, kjøttfylde og fett-trekk. Det ville vært naturlig å forvente en avtakende merverdi når slaktevekta

øker utover slaktemodenhet og fettavleiringa begynner å bli betydelig. Likevel ser vi av figur 6 at for slakt levert i 2020, har NRF en tilnærma lineær utvikling av slakteverdi på ca. 50 kr/kg økt slaktevekt fra 200 kg og helt opp til over 400 kg slaktevekt. Det betyr at eventuell risiko for fett-trekk kompenseres av forbedret kjøttfylde. Kostnadene per kg vil jo øke med vekta på grunn av økende vedlikeholdsbehov, og optimal slaktevekt blir rett før kostnaden med den

siste kiloen overstiger merverdien på slaktet.

Økt tilvekst og fôrkostnader

Mange av fordelene med raskere tilvekst er åpenbare, men vi vil trekke fram to momenter; fôrkostnader og klimaavtrykk. Det er ikke sikkert at den forbedra tilveksten kommer uten sterkere fôring, men det er likevel nærliggende å anta at over 70 dagers reduksjon i framfôringstid har gitt betydelig innsparing i fôrbehovet til vedlikehold. Man kan da spekulere i om seleksjon for økt tilvekst kan ha en positiv effekt på både evnen til grovfôropptak og fôrutnyttelsen. Videre er det sannsynlig at klimaavtrykket er betydelig lavere ved 70 dagers redusert framfôring,

da det selvfølgelig blir færre dager med metanutslipp.

Årsak til forbedringen

Tallene som er presentert er fenotypisk utvikling, basert på data fra slakteriene. Den økte tilveksten er summen av forbedre fôring, miljø og avlsframgang. Her kan bøndene, rådgiverne og avlsarbeidet dele honnøren. Hvis vi anslår at reduserte framfôringstid har en verdi på ca. 20 kr per dag får vi 20 kr/dagx70 dager = 1 400 kroner per dyr i kostnadsreduksjon. Hvis vi tar utgangspunkt i at norsk mjølkeproduksjon leverer rett over 80 000 okseslakt per år utgjør dette en kostnadsbesparelse på over 100 millioner kr i 2020 sammenlignet med 2002.