Bedre helse- og beiteegenskaper

– Jeg innså at vi ikke gjorde det beste ut av hva vi hadde her hjemme, sier Ed. – Kyrne våre var for store for fjøset vårt og passet ikke inn i vårt system.

Avl for ei mindre ku med bedre helse og beiteegenskaper ble ­prioritert. Ed sier at de også måtte ta hensyn til leveringskontrakten de hadde på melk. De leverte – og leverer fortsatt – til et lokalt meieri som lager ost så tørrstoffinnholdet i melk var viktig.

– Dette påvirket avlsopplegget for og vi bestemte oss for å krysse alle kyrne med Jersey, forteller Ed.

De første krysningene var «briljante» ifølge Ed. Kyr som var mindre i størrelse og hadde bedre helseegenskaper og var bedre til å beite. Neste spørsmål var «Hva nå?». – Vi ønsket oss ei allsidig ku, ei ku med stor grovfôrkapasitet og vi ville beholde nivået for ytelse og tørrstoffinnhold. En tredje rase i krysningsopplegget ville forhåpentligvis bidra med disse egenskapene. NRF-kyrnes gode omdømme for helse og fruktbarhet gjorde at Ed valgte NRF som tredje rase. Nå er 75 prosent av ungdyra og 35 prosent av melkekyrne NRF-krysninger.

Avl for ei mindre ku med bedre helse og beiteegenskaper ble prioritert

Melka går til ost

Melka selges på en såkalt Tesco ostekontrakt og dette bestemmer til en viss grad driftsopplegget. I gjennomsnitt de siste 12 månedene har Ed fått betalt 33 cent (NOK ca. 3,93) pr. liter melk. Ytelsen ligger i dag på 7 500 kg melk med 5 prosent fett og 3,7 prosent protein. Grassurfôr og 2 kg av et kornbasert kraftfôr toppes med et 17 prosent proteinkonsentrat gjennom vinteren. Det gir et kraftfôrforbruk på 1,8 tonn pr. ku.

Mye bedre fruktbarhet

Ed forteller at krysningskalvene er friskere og lettere å oppdrette enn holsteinkalvene. Han har også sett en voldsom forbedring av fruktbarheten i besetningen de siste åtte årene. Antall dager fra kalving til drektighet er 76 dager, og 50 prosent blir drektige etter første inseminasjon. Forekomsten av halthet har gått dramatisk ned og det er sjelden noe problem rundt kalving. Og så langt har ingen NRF-krysninger gått ut av besetningen. Dette sier alt for Ed. Han ­overvåker besetningen ­gjennom et besetningsstyringssystem (NMR`s Herd Companion) og rangerer kyrne etter produksjon, fruktbarhet og helse. Slik vet han hvor styrkene og svakhetene ligger.

– Dette er en hjelp i avlsplanleggingen også, sier Ed. – Vi ser på hver ku, går gjennom hennes ­melkeytelse og eventuelle problemer og bestemmer så hva hun skal krysses med. Det blir Holstein hvis vi ønsker mer melk eller ­Jersey hvis vi ønsker å få opp tørrstoffinnholde ti melka.

– NRF holder produksjonsnivået oppe og fremmer helse, fruktbarhet og holdbarhet. For oss er det viktig å beholde den riktige balansen, avslutter Ed.