Strandsvingel – spennende ny grasart til endret klima?
Ut fra forsøkene som er gjort er det vanskelig å gi entydige råd om strandsvingel.
Strandsvingel er en relativt ny art i Norge. Den har de senere årene blitt mer utbredt i våre naboland Sverige og Finland, enn i Norge. Særlig i Finland er man opptatt av flere arter i grasblandingene. Det gir jevnere kvalitet og mer stabile avlinger mellom år. Ulike værforhold i vekstsesongen gir ulike vekstvilkår for ulike arter, det kan derfor variere om hvilke arter som får de beste vekstforholdene.
Kraftig rotsystem
Strandsvingel har et kraftig rotsystem, som skal tåle både tørke og flom. Strandsvingel etablerer seg såpass langsomt at den må være i blanding med timotei, slik at denne fungerer nærmest som en dekkvekst. Når den er etablert har den rask gjenvekst etter høsting, men kvaliteten reduseres raskt når den blir for gammel. Den passer nok best i områder med tre slåtter eller der man ønsker å gå fra to til tre slåtter. Kvalitetsanalysene fra feltene er ikke klare før senere på våren.
Forsøksserie med to sorter
NIBIO har lagt ut en forsøksserie med to sorter strandsvingel (Swaj og Kora) i renbestand og i blanding med andre grasarter. I NLR Innlandet har vi nå flere slike felt, både til slått og simulert beite. Vi har hatt to felt i tre engår, i Vågå og Gausdal og ett felt i to år, i Rendalen.
Vi registrerte ulike konkurranseforhold mellom svingel og timotei i NLR Innlandets tre felt. Timotei-sortene etablerte seg godt i alle felt. I Vågå-feltet utkonkurrerte timoteisorten Liljeros engsvingel og begge strandsvingelsortene, og etter tre år dominerer Liljeros i de tre blandingene. Liljeros og Grindstad er på samme avlingsnivå, men Liljeros er den timoteisorten som er brukt i blandingene. I reinbestand overvintra begge strandsvingelsortene dårligere enn timotei, og de har i tredje engår gitt lavere tørrstoffavling enn timoteisortene i reinbestand. Dette feltet er høstet bare to ganger i sesongen, og har derfor ikke presset timoteien noe særlig på varighet.
Forsøksledd |
Avling i kg TS/daa |
||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Vågå |
Gausdal |
||||||
1.slått 26/6 |
2.slått 25/8 |
Sum 2020 |
1.slått 12/6 |
2.slått 22/7 |
3.slått 11/9 |
Sum 2020 |
|
Timotei Liljeros |
519 |
404 |
922 |
411 |
461 |
414 |
1285 |
Timotei Grindstad |
524 |
405 |
929 |
317 |
319 |
437 |
1074 |
Engsvingel Vestar |
430 |
365 |
794 |
346 |
286 |
413 |
1045 |
Bladfaks Leif |
584 |
431 |
1014 |
439 |
232 |
357 |
1029 |
Strandsvingel Kora |
334 |
377 |
711 |
395 |
433 |
483 |
1310 |
Strandsvingel Swai |
452 |
368 |
820 |
378 |
371 |
403 |
1152 |
Timotei Liljeros + engsvingel Vestar |
492 |
408 |
900 |
461 |
323 |
492 |
1276 |
Timotei Liljeros + strandsvingel Kora |
526 |
394 |
919 |
396 |
331 |
404 |
1131 |
Timotein Liljeros + strandsvingel Swaj |
505 |
421 |
927 |
417 |
320 |
481 |
1217 |
Bladfaks størst avling tredje engår
Bladfaks er det arten som har gitt størst avling i tredje engår, og disse rutene er helt frie for ugras. Som en god nr. 2 kommer alle forsøksledd med timotei, enten i reinbestand eller blanding, det er fortsatt relativt lite ugras også i timoteirutene. Svingelarten kommer dårligst ut avlingsmessig og det er nok en viss tendens, selv om den ikke er statistisk sikker, til at Kora strandsvingel gir dårligst avling (se tabellen). Det er nå i tredje engår at ugras begynner å være med å påvirke avlingsnivået i rutene hvor strandsvingelsortene er sådd i reinbestand.
Strandsvingel klarer seg godt i Gausdal og Rendalen
I Gausdal og Rendalen konkurrerer engsvingel og strandsvingel godt, både i reinbestand og i blanding med timotei. Feltet i Gausdal holder seg bra, men det er blitt noe mer ugras etter tre år. Strandsvingel ser ut til å overvintre godt, og holder seg bra både i reinbestand og sammen med Liljeros. De rutene som ser dårligst ut er rutene med bladfaks og reinbestand av engsvingel. Særlig bladfaksen ser ikke ut til å trives i dette forsøksfeltet og det er etter hvert blitt en del ugras. Helt motsatt av i Vågå. Det var heller ingen sikre avlingsforskjeller mellom ledda i avlingsnivå i Gausdal (se tabellen). Her har vi en tendens til at Liljeros har et høyere avlingsnivå enn Grindstad.
I feltet i Rendalen dominerer fortsatt sådde arter og høsten 2020 var variasjonen i ugras mellom ledd, fra 5 til 20 prosent. I rutene med strandsvingel Kora var det minst ugras (5 prosent). Strandsvingel Swaj hadde 15 prosent ugras, og det var på nivå med resten av feltet. Det var ingen sikre avlingsforskjeller mellom ledda i sum avling. Det er omtrent samme avling enten det er strandsvingel eller timotei i reinbestand eller i blanding.
Kan ikke gi entydige anbefalinger
Om vi skal driste oss til noen oppsummere etter tre engår. Vil det være at feltet i Vågå viser at det kan hende at strandsvingel ikke har de samme gode egenskapene som bladfaks til å etablere seg og tåle tørke, og at den ikke holder lengre enn timotei i enga.
Vi ser nokså sammenfallende resultater i Gausdal og Rendalen, der strandsvingelen gjør det betydelig bedre – sammenlignet med timotei og bladfaks, men at engsvingel er fullt på høyde med strandsvingel. Da er det litt interessant å se at Kora gir minst like stor avling som Liljeros.
Vi klarer ikke å gi noen entydig svar ut fra forsøkene våre, men i 2020 ble det anlagt åtte nesten tilsvarende felt som disse, der halvparten blir simulert beitet – med hyppig høsting og halvparten blir høstet 2–3 ganger i sesongen. Om tre år kan vi være mere tydelig i våre anbefalinger. Følg med på buskap.no for å finne mer om fôrkvaliteten.