Prosjekt skal kartlegge gener for dobbeltmuskulatur
Det har lenge vært enighet i husdyrnæringen i Norge om ikke å benytte raser med såkalt dobbeltmuskulatur. Likevel finnes det dyr som er bærere av slike genvarianter.
Helle Røer skal lede et prosjekt for å kartlegge omfanget av disruptive gener hos storfe i dagens populasjon og etablere et system for avdekking av slike uønskede gener på slakteriene. Foto: Karoline Roka
Næringen har nå satt i gang et prosjekt for å kartlegge omfanget hos storfe og vil etablere systemer for å avdekke disse genvariantene på slakteriene.
Avskrekkende bilder av Belgisk blå
På 1990-tallet hadde bilder av Belgisk blå en avskrekkende effekt både på norske bønder og forbrukere. Likevel er det registrert en økende interesse for å importere sæd av dyr som er bærere av en type gener (disruptive gener) som finnes hos både Belgisk blå og noen andre raser. Disse genene kan importeres, og de kan krysses inn i storfepopulasjonen slik at de ikke nødvendigvis er mulig å oppdage av den som kjøper kalv eller ved mottak til slakteri. Motivasjonen for å krysse inn disse genvariantene er at de gir økt kjøttfylde og gjør det mulig å oppnå høyere klassifiseringsresultater på slakt – noe som gir bonden en økonomisk gevinst.
Det har vært utbredt enighet i Norge om at dette ikke er en ønskelig retning å gå. Idet det oppstår utfordringer rundt dyrevelferd på grunn av muskelfylden, regner næringen med at også forbrukerne vil reagere negativt.
Enighet om nullvisjon
Norges Bondelag, Animalia, Geno, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Nortura, KLF og Tyr har jobbet sammen i en arbeidsgruppe for å diskutere hvordan dette kan håndteres. Tyr har et formelt vedtak om en nullvisjon og gjennomfører allerede gentesting for disruptive gener (gener for dobbeltmuskulatur) i sitt avlsarbeid.
I arbeidsgruppa er det enighet om en nullvisjon for de uønskede genvariantene, og den har vedtatt å gjennomføre et toårig pilotprosjekt for å kartlegge omfanget av disruptive gener hos storfe i dagens populasjon. Pilotprosjektet skal også etablere systemer som er tilpasset slakteriene for å avdekke uønsket genetikk. Pilotprosjektet startet nå i januar 2021 og ledes av Animalia.
Å foreslå eller beslutte konsekvenser ved funn av uønsket genetikk i eller etter pilotprosjektet er ikke en del av pilotprosjektets mandat. Positive funn vil ikke få konsekvenser for storfeprodusenten under pilotprosjektperioden, men slakteriet skal informere produsenten om funnet. Målet er å ha systemer på plass for at slakteriene kan ha mulighet til å innføre en lik håndtering av slakt med uønsket genetikk fra 2025.