Prosjekt fôreffektivitet
i NRF-avlen
Geno vil i et treårig forskningsprosjekt registrere reelt fôropptak på så mange kyr i norske fjøs at vi i neste omgang kan selektere for egenskapen i avlsarbeidet på NRF.
Prosjektleder Eli Hveem Krogsti i Geno. Foto: Guro Alderslyst
Geno har fått støtte fra Innovasjon Norge på 18 millioner i tillegg til det vi bidrar med selv. Måleutstyret skal installeres i vanlige fjøs, og vi er i disse dager i ferd med å etablere kontakt med aktuelle bønder, forteller nytilsatt prosjektleder Eli Hveem Krogsti i Geno.
Prosjektet som Geno har fått støtte fra Innovasjon Norge til heter «Seleksjon for forbedret fôreffektivitet hos Norsk Rødt Fe (NRF)» og er i en oppstartfase nå i 2021. Hovedmålet med prosjektet er å muliggjøre genetisk seleksjon for forbedret fôrutnyttelse hos NRF.
Fôreffektive dyr øker lønnsomheten for bonden
— Vi forventer at et slikt avlstiltak vil ha stor økonomisk effekt for norske mjølkeprodusenter, forteller Eli. — Kostnader forbundet med fôr utgjør en stor del av de variable kostnadene i mjølkeproduksjonen. Ifølge driftsgranskningene utgjør fôrkostnader over 60 prosent av de variable kostnadene og over 50 prosent av de totale kostnadene på bruk med mjølkeproduksjon. Direkte seleksjon av kyr med forbedret fôreffektivitet kan bidra til å redusere fôrforbruket, redusere kostnadene og øke ressursutnyttelsen i mjølkeproduksjon. Beregninger viser at en reduksjon i fôrforbruket med 1 prosent vil ha en potensiell kostnads-
reduksjon på 41 millioner kroner/år for norsk mjølkeproduksjon.
Involvering av lokale produsenter
Videre sier prosjektlederen at for å kunne oppnå ønsket effekt og omfang er vi helt avhengig av et godt samarbeid med medlemmene våre. Geno er derfor i disse dager på frierferd hos større besetninger som utfra gitte kriterier er aktuelle som bidragsytere i prosjektet. Vi er i utgangspunktet interessert i å komme i kontakt med i underkant av 20 besetninger hvor fôropptaksregistrering kan gjennomføres, sier Eli Krogsti.
Norge er i en særstilling når det gjelder antall mjølkeroboter. Ca 50 prosent av norske kyr mjølkes i mjølkerobot eller AMS (automatisk mjølkesystem). Dette gir unike muligheter til å sammenstille informasjon på kraftfôropptak, daglig ytelse, hold og vektendring på kyrne med fenotypeinformasjon på grovfôropptak fra samarbeidende besetninger i prosjektet.
Målet er å samle inn fenotypedata på omtrent 1 000 kyr per år fra de aktuelle besetningene. Dette vil sikre tilstrekkelig data til genetiske analyser og beregne arvbarheter og avlsverdier for den nye egenskapen.
En del av klima-løsningen
Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, og landbrukets organisasjoner har inngått en intensjonsavtale med Regjeringen – Landbrukets klimaplan. Avtalen innebærer reduksjon av næringens samlede utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter og strekker seg fra 2021 til 2030.
En av løsningene for å redusere klimagassutslippene fra mjølkeproduksjonen ligger i Genos avlsarbeid. Som en del av et viktig bidrag til reduserte utslipp har vi i prosjektet Hightech-fjøs installert utstyr i utvalgte norske besetninger for å måle individuelle forskjeller i metan- og karbondioksidutslipp hos NRF. Dette vil gi oss kunnskap om hvordan vi best kan redusere klimagassutslippene via avl.
Prosjektet som vi nå er i ferd med å kjøre i gang på fôreffektivitet åpner opp muligheten for at fôrindeksen kan ses i sammenheng med kyrnes individuelle forskjeller i utslipp av metangass fra vom. Vi ønsker derfor på sikt å kartlegge koblingen mellom metanproduksjon fra mikrolivet i vom og kuas evne til å utnytte fôret.
Stor datainnhenting kan gi fortrinn internasjonalt
Avl for økt fôreffektivitet er også et satsningsområde for flere internasjonalt. Vi finner eksempler på lignende arbeid i både USA, Nederland og Danmark.
Gjennom prosjektet vil vi få en mulighet til å sammenstille informasjon om grovfôropptak, grovfôrkvalitet, kraftfôrforbruk, produksjonsdata fra Kukontrollen og tilknyttede sensorer i AMS (automatisk mjølkesystemer). Alle disse dataene kan inngå i modellene og styrke de genetiske beregningene.
Norge er i en særstilling på dette området. Sammen med data på metanutslipp gjennom prosjektet Hightech-fjøs, bør vi ha et godt utgangspunkt for utvikling av en fôreffektivitetsindeks som bidrar til å styrke NRF-kuas posisjon som en bærekraftig og klimavennlig mjølkekurase både nasjonalt og internasjonalt.
— Avlsarbeidet på NRF har i over 50 år hatt fokus på helse- og fruktbarhetsegenskaper. Denne satsingen sammen med vektlegging av viktige produksjonsegenskaper, bygger opp under vårt verdiløfte om å gi bonden ei bærekraftig, fruktbar og lønnsom ku. Dette ønsker vi nå å ta til nye høyder, avslutter Eli.
Et prosjekt til på fôreffektivitet
Geno har også fått innvilget et forskningsprosjekt med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).
Avlsforsker Geno
bjorg.heringstad@nmbu.no
Prosjektet, som er et samarbeid mellom Geno, Tine og NMBU, er et 4-årig prosjekt med oppstart i 2021. Hovedmålet med prosjektet er å finne ut hvordan vi kan avle fram ei NRF-ku som utnytter fôret bedre. Det gir mer effektiv produksjon av mjølk og kjøtt, noe som vil være bra både økonomisk og fra et ressursutnyttelse- og klimaperspektiv. Det vil være tett samarbeid med fôreffektivitetsprosjektet som Eli Hveem Krogsti skal lede.
Avl for fôrutnyttelse
Systematisk avl for bedre fôrutnyttelse er mulig, men krever informasjon om fôropptak for individuelle kyr. Direkte mål på hvor mye grovfôr den enkelte ku eter er utfordrende, arbeidskrevende og dyrt. I dette prosjektet vil vi derfor undersøke og utvikle alternative metoder og indirekte mål for fôropptak som kan brukes i stor skala. En metode som er basert på å måle innhold av stabile isotoper i fôr vil bli videreutviklet og prøvd ut for mjølkeku. Et annet alternativ er å predikere kuas fôropptak basert på eksisterende data. I dagens mjølkeproduksjon registreres store mengder detaljerte data rutinemessig i mjølkerobot og av ulike sensorer som måler blant annet aktivitet, drøvtygging og holdvurdering. For å utvikle og validere indirekte mål trenger vi «fasit» og det vil derfor bli installert utstyr for å måle direkte fôropptak i noen utvalgte besetninger. Data fra disse besetningene vil bli brukt for å utvikle indirekte mål for fôropptak og undersøke hvor presise avlsverdier vi kan beregne fra indirekte mål.