Prosjekt Innlandsfjøs

Mange mjølkeprodusenter som ønsker å legge om til løsdrift opplever at prislappen på fjøsprosjektet blir høy, ofte for høy til at det skapes en lønnsom utvikling på gården. For noen blir denne oppdagelsen «spikeren i kista» for mjølkeproduksjonen på gården, mens andre ender med å gjennomføre en utbygging som i praksis betyr en svært høy gjeldsbelastning i mange år framover. Per i dag har 2 900 besetninger lagt om til løsdrift, men vi har fortsatt 4 300 båsfjøsbesetninger igjen på landsbasis. Disse besetningene har et gjennomsnitt på ca. 19 kyr, mens dagens løsdriftsbesetninger har 43 kyr. Problemstillingen er spesielt tydelig i disse små og mellomstore besetningene siden de har færre båser å fordele kostnadene på. Dette har mange forsøkt å løse ved å kjøpe mer kvote, men dette er heller ikke «gratis». I tillegg må en ofte skaffe mer spredeareal og utvide grasarealene på en eller annen måte, men det stilles stadig flere spørsmål ved hvor bærekraftig et slikt «dekk og diesel»-landbruk egentlig er.

Med dette som bakteppe har derfor Innovasjon Norge Innlandet og Innlandet fylke finansiert et treårig prosjekt som skal leite fram lønnsomme løsninger for besetninger med mindre enn 30 mjølkekyr. Prosjektet ledes av Lars Erik Ruud ved Høgskolen i Innlandet på Blæstad, men skjer i et samarbeid med NLR Innlandet, Tine Rådgiving Østlandet og åtte kommuner (Trysil, Engerdal og alle Valdres-kommunene). I korte trekk skal prosjektet lære av pilotprosjekter i de åtte spesielt utvalgte vertskommunene, mens informasjonen skal gjøres allment tilgjengelig blant annet gjennom nettsiden www.innlandsfjoset.com og fagsamlinger.

Her i Buskap vil det jevnlig komme informasjon fra dette prosjektet. Pila under er hentet fra prosjektets hjemmeside, og illustrerer en typisk prosess som man må gjennom for å lande på beina økonomisk. Dette bygger på at en jobber seg godt gjennom forutsetningene for prosjektet før en begynner med de mer tekniske spørsmålene.