Ofte har råmelk for lite immunglobuliner
Viktig at råmelkskvaliteten blir testet med Brix refraktometer og ved dårlig kvalitet bør kalven så tidlig som mulig få god råmelk fra ei annen ku.
cecilie.mejdell@vetinst.no
Julie Føske Johnsen
Alle i forskningsgruppe dyrevelferd ved Veterinærinstituttet.
QualityCalf-prosjektet 2017–2020
Finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Prosjektet fikk økonomisk støtte fra «Fjellandbruksatsingen» i Fjellregionen, Tine, Norgesfôr og Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet var prosjekteier med Cecilie Mejdell som prosjektleder. Forskningen skjedde i tett samarbeid med forskere på NMBU, slik det også går fram av forfatterlisten på publikasjonene.
Råmelk fra 141 kyr fra 16 norske og fire svenske økologiske gårder inneholdt i gjennomsnitt 39,4 gram IgG/liter, og hele 77 prosent av prøvene inneholdt mindre enn anbefalte 50 gram/liter. Illustrasjonsfoto. Foto: Rasmus Lang-Ree
Råmelk har et høyt næringsinnhold og inneholder livsviktige immunaktive stoffer, først og fremst immunglobulin G. Kalver fødes uten sirkulerende immunstoffer i blodet, og kalvens motstandskraft mot infeksjoner de første leveukene avhenger derfor av passiv overføring av immunglobuliner fra kua via råmelk. Tarmens evne til å ta opp disse makromolekylene reduseres raskt etter fødselen, og tidlig opptak av nok råmelk av god kvalitet er derfor svært viktig for kalvens helse. Internasjonalt er grenseverdien for tilstrekkelig mengde immunglobulin G (IgG) i serum satt til 10 gram/liter målt 24–48 timer etter fødsel.
Stor variasjon i råmelkskvalitet
Det er vel kjent at innholdet i immunglobuliner antistoffer av råmelk kan variere mellom kyr. Råmelkskvaliteten er vanskelig å avgjøre visuelt. Mange gårdbrukere har derfor anskaffet utstyr for å måle kvaliteten, for eksempel et refraktometer, som gir et indirekte mål på proteininnholdet og dermed IgG (immunglobuliner). Forskning indikerer at norske NFR-kyr har variabel råmelkskvalitet, der mer enn halvparten av norske kyr har en dårligere råmelkskvalitet enn 50 gram IgG/liter, som internasjonalt er satt som grensen for god råmelk. Man mener at kalven trenger tilførsel av 100–200 gram IgG i første målet. Lav konsentrasjon av IgG i råmelk kan dermed delvis kompenseres ved at kalven drikker en større mengde av den.
Mye råmelk inneholder for lite IgG
En Brix-verdi på under 22 prosent i råmelk tilsier for lavt innhold av immunglobuliner. Foto: Julie Føske Johnsen
Råmelk fra 141 kyr fra 16 norske og fire svenske økologiske gårder ble undersøkt. Råmelken inneholdt i gjennomsnitt 39,4 gram IgG/liter (variasjon 2–135 gram/liter), og hele 77 prosent av prøvene inneholdt mindre enn 50 gram/liter. Det ble sett på betydning av ulike faktorer for råmelkskvaliteten, og det ble funnet statistisk sikker effekt av rase (NRF best), årstid (lavest innhold om vinteren) og laktasjonsnummer (lavest ved andre kalving). Serum fra kalvene til de samme kyrne ble undersøkt for innhold av IgG, der blodprøven ble tatt 24–48 timer etter fødsel. Gjennomsnittsverdien var 16,0 gram/liter serum (variasjon 2-52,3), men andelen kalver med verdier under 10 gram/liter var 30,8 prosent. Det var dessuten forskjeller mellom gårdene, der andelen kalver som hadde serum IgG under 10 gram/liter varierte fra 0 til 63 prosent. Tidligere norsk forskning viser at en høy andel av kalver i konvensjonelle besetninger også ligger under grensen. Man kunne tenke seg at økologiske kalver, som skal holdes sammen med kua de første levedøgn og kan die fritt, får et høyere inntak av råmelk, som kan kompensere for en dårligere råmelkskvalitet. Imidlertid ble det funnet at dårlig råmelkskvalitet hos mora var viktigste faktor for serum-IgG under 10 gram/liter hos kalven. Råmelkskvaliteten bør derfor sjekkes, og ved dårlig kvalitet bør kalven derfor gis god råmelk fra ei annen ku, så tidlig som mulig. Man bør ha et lager av god råmelk i fryseren.
Ekstra tildeling etter behov
I samme undersøkelse i økologiske besetninger ble det også sett på betydningen av metode for råmelkstildeling. Overraskende nok ble det funnet at for livskraftige kalver som dier, er det ingen gevinst i rutinemessig å gi ekstra råmelk med flaske, snarere tvert imot. Det er imidlertid essensielt at røkter følger godt med og griper inn ved behov, som etter en hard fødsel, hvis kalven er lite vital eller ikke har diet selv innen få timer, juret er sidt, det lekker råmelk fra juret før fødsel eller råmelken av andre årsaker har dårlig kvalitet. Det kan være viktig å identifisere kalver som har fått i seg for lite råmelk eller fått råmelk for seint etter fødsel, slik at de kan få ekstra oppfølging seinere. I dag kan ikke gårdbruker gjøre dette selv, da IgG må måles i serum, noe som betyr at veterinær må ta en blodprøve. Det ble derfor gjennomført et pilotprosjekt på hvorvidt nivået av IgG i kalvens spytt, målt på et Brix refraktometer på gården, kan indikere nivået i serum. Vi fant at høye Brix-verdier i spytt korrelerer med høye serumverdier, men det gjenstår mer arbeid for å undersøke hvorvidt for lave serumverdier kan identifiseres på denne måten.
72,5 prosent av kyrne hadde råmelk med for lite IgG
Variasjonen i råmelkskvalitet mellom de 20 økologiske gårdene tyder på at gårdsfaktorer er viktige, og vi ønsket se nærmere på dette. Nitten konvensjonelle gårder i Ringsaker deltok, og det ble totalt undersøkt råmelksprøver fra 167 NFR-kyr. Det ble innhentet opplysninger om kyrne (laktasjonsnummer, ytelse, sinperiodens lengde) og diverse gårdsopplysninger som fjøstype, fjøshygiene, besetningsstørrelse og fôringsrutiner som beite, grovfôrtyper, kraftfôrmengde og opptrapping, samt bruk av mineraltilskudd. I Ringsaker-undersøkelsen varierte også råmelkskvaliteten mye fra ku til ku, fra 5 til 129 gram IgG/liter. Så mange som 72,5 prosent av kyrne hadde råmelk med verdier under 50 gram/liter, som altså er definert som dårlig kvalitet. Ingen av gårdsfaktorene som ble undersøkt, slo ut i analysen. Blant dyrefaktorene var det kun laktasjonsnummer som hadde statistisk sikker effekt. Kyr fra andre laktasjon hadde dårligst råmelkskvalitet, mens kyr fra fjerde laktasjon hadde den beste kvaliteten på råmelken.
Råmelk
Kalvens motstandskraft mot infeksjoner er avhengig av nok immunglobuliner i råmelka
Kalven må få drikke mest mulig råmelk så tidlig som mulig etter kalving
Flertallet av norske kyr i undersøkelsen har råmelk som inneholder mindre immunglobuliner enn anbefalt
Kvaliteten er vanskelig å vurdere visuelt, men kan gjøres med et refraktometer
Ved dårlig kvalitet bør kalven få råmelk fra ei anna ku (viktig å ha et fryselager med god råmelk)
Større risiko for dårlig råmelk om vinteren og etter kyr som har kalvet for andre gang
Kufaktorer og råmelkskvalitet
QualityCalf-prosjektet har også gått mer grundig inn på betydningen av kufaktorer på råmelkskvaliteten, gjennom et samarbeid med et stort NMBU-prosjekt som er gjennomført på Ås gård. Her er det sett på en rekke faktorer, som inkluderer sintidens lengde, generell helse og jurhelse, veterinærbehandling og energibalanse. Resultater fra dette delforsøket er ennå ikke publisert.
Brix refraktometeret et godt hjelpemiddel
Råmelken som ble tatt ut i Ringsaker-studien ble analysert både med gullstandard laboratoriemetode (RID) på mastittlaboratoriet i Molde og med Brix refraktometer. Det ble slått fast at samsvaret mellom Brix-verdi og innholdet av IgG målt med standard lab-metode er meget god. En Brix-verdi på minst 22 % ga høy sikkerhet for at kvaliteten på råmjølka er god. Brix refraktometeret er derfor et godt hjelpemiddel for gårdbruker, og bør brukes iallfall når det er økt risiko for dårlig råmelkskvalitet (vinterstid og andre laktasjon). For å optimalisere kalvens opptak av IgG er det aller viktigste å sørge for at kalven får fri tilgang på råmelk så raskt som mulig etter fødsel.
Er kvalitetsgrensen satt for høyt?
Det er så langt tre norske studier som har funnet at gjennomsnittlig råmelkskvalitet hos norske kyr/gårder er godt under den internasjonale grenseverdien for god kvalitet. Det kan derfor være grunnlag for å undersøke nærmere om denne kvalitetsgrensen er gyldig under norske forhold. Kanskje bidrar vår gode dyrehelse til at kyr flest har et lavere nivå av immunglobuliner sammenlignet med land der det finnes flere infeksjonssykdommer og/eller det foretas rutinemessig vaksinasjon. I så fall kan dette ha betydning for tolkningen av både kvalitetsvurdering av råmelk og serum IgG-verdier hos kalv.
Referanseliste kan fås ved henvendelse til cecilie.mejdell@vetinst.not