Ny i bransjen
Fersk avlsrådgiver møter to ferske mjølkeprodusenter i Valdres. Avlsplan super skal introduseres og Johanna Aglen skal avdekke hvilken type ku som står på ønskelista hos de nye produsentene.
Gunnar Nerstad og Johanna Aglen i ivrig prat om hva som er viktige egenskaper. I bakgrunnen ku nummer 688 etter 28029 Vr Tokyo og morfar 11469 Venås.
Buskap ble inspirert av avlsrådgiver Lars Timpelen Byberg sin beskrivelse i Buskap nr. 1 i år av de ulike kutypene og hvilke driftsopplegg de kan passe for. På bilturen på vei til Valdres denne nydelige januarmorgenen så tenker jeg at det hadde vært flott om Geno kunne lage en podkast om kutyper, det er det jeg savner i øyeblikket. I stedet avreagerer jeg med podkasten Lindmo og co. Begge produsentene jeg skal være med ut hos har overtatt besetninger som det har vært drevet aktivt avlsarbeid med litt ulikt mål om utvikling av besetningene.
Gunnar Nerstad, vil ha nytte av GS-testing
Gunnar tok over gården etter sine foreldre for ett år siden. Fjøset er et båsfjøs ombygd i 1989 og påbygd med ny smittesluse siste år. Familien driver aktiv setring, der besteforeldrene har vært røktere, men nå er det foreldrene som skal være på setra. Gunnar forteller at jur og mastitt er to egenskaper han setter høgt. Jurfester som holder er og viktig i driftsopplegget. Jurene må holde i flere laktasjoner…
Velge vekk okser som ikke passer inn
Inne på fjøskontoret er Johanna godt i gang med møtet. Hun viser Gunnar hvordan den genetiske variasjonen er i populasjonen av NRF. Deretter viser hun eksempelokser fra oksekatalogen og poengterer at i noen tilfeller vil det være helt riktig å velge vekk okser som rett og slett ikke passer inn i besetningens driftsopplegg. Eksempler på dette kan faktisk være okser som gir alt for store avkom til et båsfjøs. I et slikt fjøs kan det passe med middel store kyr med jur med gode fester som sitter godt oppunder. Tørrstoffinnhold i mjølka er godt betalt og med begrenset kvote er det viktig å ta ut mest mulig profitt av hver liter.
Fjøset byr på spennende genetikk. Denne perfekte kua har hatt fire kalver og er etter 11039 Skjelvan. Juret har gode jurfester. 10714 Lekve er morfar. Den er i fjerde laktasjon. I bakgrunnen finner vi 708 etter 11798 Viastua med 11431 Sandbu som morfar. Denne er i andre laktasjon og juret henger og slenger. Johanna skriver i samråd med Gunnar slakt i merknadsrubrikken.
Vurderer kjønnsseparert sæd
I tillegg er Gunnar hvert år avhengig av å sortere vekk noen kvigekalver. Gunnar og Johanna drøfter muligheten til å bruke REDX på de kyrne som han virkelig vil ha kvigekalver etter. Det vil da gi muligheten til å bruke kjøttfe på de kyrne det ikke skal settes på kviger etter. Gunnar uttrykker litt skepsis, han er redd at det ikke blir noen kalver etter kjønnsseparert sæd. Johanna mener at kyrne eventuelt kan få en sjanse hvis de har en veldig tydelig og god brunst. Hun poengter likevel at det det beste å bruke REDX på kviger.
— Hva med GS-testing da, spør Johanna, det vil være en unik mulighet til å ta vare på de beste kvigekalvene. Vær nøye med at du bestiller 10 dager etter at kalven er født så rekker du å få svaret før du må avgjøre skjebnen til kalven. GS gir så mye større sikkerhet for enkeltegenskaper.
Tvillingkvigene 730 og 731 med spennende genetikk som har kalva siste måneden. Det ser nesten ikke ut som de har jur, men jurene rommer 30 kg. Far er 11914 Heringstad og morfar 11039 Skjelvan.
Råd fra Johanna
Hva tror du Johanna er utfordrende med å være ny i bransjen som mjølkeprodusent og skal forholde seg til potensialet innen avlsfaget?
— Den største utfordringen med avlsfaget er å være tålmodig nok. Avl tar tid, og for enkelte egenskaper kan det ta flere generasjoner før man ser resultater av det arbeidet man har lagt ned. Det å komme i kontakt med en avlsrådgiver tidlig mener jeg er viktig, slik at man får lagt en langsiktig plan og kan begynne å jobbe med potensialet man har i fjøset. Kua og den genetikken hun bærer på er grunnmuren i produksjonen og dyrehelsa.
Geno publiserer avlsverdier på mange egenskaper for NRF, både innen eksteriør, produksjon og helse/fruktbarhet. Evnen til å ha en enkel forståelse for hva en avlsverdi er og hvordan de forskjellige avlsverdi-profilene til enkeltdyr kan se ut i praksis, gir et godt grunnlag til å drive et effektivt avlsarbeid i egen besetning. I tillegg kommer de forskjellige muligheten til å bruke spesialsæd som REDX, BeefY (hanndyrceller), Spermvital, kjøttferaser og andre mjølkeraser som kan brukes som seleksjonsmuligheter i fjøset.
Det er flott at Tine og Geno tilbyr en intro-runde til nye produsenter. Jeg opplever at de aller fleste får et godt innblikk i mulighetene og potensialet som finnes i å drive et godt avlsarbeid, avslutter Johanna
Ole Andre Bolstadbråten vil gjerne teste ut trerasekrysning
Johanna skal sette opp avlsplan Super for Ole Andre Bolstadbråten som tok over gården i juli.
Ole Andre tok over gården i sommer etter sine foreldre og er interessert i genetikk og enkeltindividet. Han forteller Johanna at han gjerne teste ut trerasekryssing (NRF x Holstein x Fleckvieh). Han utfordrer Johanna på å finne de dyra som kan egne seg for en slik modell.
— Å drive avl er som å kjøre på en glatt vei. Det klokeste er å kjøre sakte og pent slik at man ikke havner i grøfta. Noen liker likevel å ta sjanser, og noen ganger går det veldig bra, sier Johanna.
Den siste investeringa Ole Andre har gjort er å kjøpe to reine holsteinkyr. Målet er å krysse dem med NRF i første omgang. På fjøset finnes halvkrysninger som presterer bra og med godt jureksteriør. Runden langs kurekka viser en uensartet besetning, med spenn fra ulike typer av NRF til de reinrasa holsteinkyrne. Ole Andre har nå tegnet angusavtale med Nortura og skal bruke Angus på dyra han ikke skal sette på kalver etter. Han er proppfull av entusiasme, og da Johanna ringte fortalte han at han startet med insemineringssesongen på mandag og i dag er det mandag…
Inseminøren kommer for å inseminere to kyr, begge har så god brunst og som han sier kunne Ole Andre trolig ha oppnådd full klaff med REDX. For øvrig er det liten interesse for REDX i området, forteller inseminøren. Det kan ha sammenheng med at mange er opptatt av å lykkes med konsentrert kalving.
Halvkrysningene av NRF x Holstein liker Ole Andres godt. Johanna utfordrer på hva han ønsker å oppnå med å krysse inn Fleckvieh og forteller at en skal være oppmerksom på at noen dyr kan bli rundbygde og litt vel kjøttsatt. Krysninger (under 75 prosent renraset NRF) får heller ikke avlsverdier i avlsplanen. Detter fører til at det må gjøres en grundigere manuell jobb med å finne en okse som passer kua.
Avlsrådgiverens oppsummeringa fra møtet
Johanna skriver: Du har ikke så mange dyr, og ende færre reinrasa NRF, så det går overraskende bra å selektere så hardt uten at det blir for mange avvik. Fokus er type (unngå de groveste, mest kjøttsatte og dra mot ei litt mer edel NRF), samt jurfester. Jeg har prøvd å få med helheten i okseutvalger og tatt ut de svakeste oksene på helse og fruktbarhet. De aller beste på fruktbarhet går også ut på grunn av de ofte er av den gamle, tette kombikua som jeg mener ikke passer med det du liker. Jeg har også plukket ut de som er dårligst på lynne.
Jeg har ikke selektert voldsomt på farge, så du må kanskje regne med noen litt mer helfarga dyr. Hvis vi skal gå hardt ut på farge, så blir det litt for hard selektering. Tenker vi kan bruke det som en "luksus-egenskap" hvis to okser er like gode på ei ku. Da kan man velge ei mer hvit okse om ønskelig.