Resultatene for 2020 er klare

Årsoppgjøret for 2020 viser at det har vært en suksess å redusere innkjøpt kraftfôr ytterligere. I 2020 ble 11 kg kraftfôr per 100 kg EKM kjøpt inn. Det er en reduksjon på 7 kg fra året før. 98 MJ (nær 14 FEm) per ku og dag er produsert lokalt. Det lokale fôret består av finsnittet surfôr lagt i plansilo, skrappotet og krossensilert bygg i tillegg til litt halm. Rasjonen er energirik, men ofte svak på protein. Råproteininnholdet i surfôret ligger på 14- 15 prosent. Drifta er og basert på at alle storfe skal beite i utmarka i minst 2,5 måneder. På natta er det innmark og fulldyrka beite på setra.

Er det mulig å produsere mer protein i Norge?

Grim Jardar er tydelig på at mange bønder (jord-brukere) kan utnytte grasarealene på en bedre måte. Jorda må driftes og være i god hevd. Det er nødvendig å finne minimumsfaktorene. Stille spørsmål. Hvorfor blir det ikke avling? Hvorfor blir det for dårlig kvalitet? Hvorfor er ikke gjæringskvaliteten god? Grim Jardar er ikke helt fornøyd med 2020-fôret. 1. slåtten ble trolig høstet noen dager for seint. Han mener at potensialet for å dyrke mer protein på egen gård ligger først og fremst i enga. Mer allsidig gras­frøblanding med både kvit- og rødkløver, sammen med tidlig nok høsting vil gi grovfôr med mer protein som er fint å kombinere med poteter og krosset bygg.

Protein fra Østfold

Den lokale fôrrasjonen suppleres med protein kraftfôr fra Norgesfôr basert på rapskake og åkerbønner fra Østfold. Grim Jardar erkjenner at blir det mange som tenker som han bør flere produsere protein der det er lengre vekstsesong. I sommer brukte han Linnea Ekstra som er et kraftfôr basert på mye norske råvarer fra Felleskjøpet. Utfordringa på utmarksbeite er at det fort blir proteinbrist og urea synker. Paula forteller at noen har testet ut å bruke proteinkonsentrat sammen med utmarksbeite med litt vekslende resultat. Grim Jardar testet og ut det sist sommer. Forutsetningen er nok at det er rikelig med ferskt beite slik at kyrne får nær appetitt. Grim Jardar har også prøvd ut rug-/­raigrasbeite på setra.

Skiftebeiting med Nofence

På Aasgårdvollen i Åsen hamnelag skal Mariann og Grim Jardar bruke Nofence-bjeller. Det vil gi mulighet til å styre kyrne til ulike beiteområder og kanskje oppnå noe av samme effekten som ­skiftebeiting. For Mariann og Grim Jardar betyr det at nattbeitet kan utvides med en radius på 200 meter. Det er tre kommuner i Nord Østerdal der bøndene kan søke om å få tilskudd til slikt «moderne» gjerde. Grim Jardar har bestilt bjeller til samtlige kviger og kyr.

Store robuste kyr med høgt grovfôropptak

Paula forteller at gjennom år har det vært fokus på størrelse på kyr med plass til ei stor vom for å omsette mye grovfôr i denne besetningen. Det er en NRF-­besetning med noe innslag av Holstein og Fleckvieh. Målet med innkryssing har vært ønske om flatere laktasjonskurver. Bryst­måling og holdvurdering har vært viktig i oppfølging av besetningen. Det er og noe av grunnen til at Paula har vært ganske trygg når hun har planlagt for et så stort opptak av lokalt fôr. I tillegg er fullfôrblanderen viktig for å få en homogen masse med rett tørr­stoffinnhold. Fokus er lik fôrrasjon gjennom hele innefôringperioden. Det dyrkes bygg på om lag 25 dekar hvert år. Kornet krossensileres ved deigmodning. Avling som oppnås er 500- 550 kg omregnet i tørr vare. Kornet klemmes med en valse og ensileres i storsekk med melasse og propionsyre. Kornet treskes ved 25-50 prosent vatn. Kornet er gulmodent åkeren har skiftet fra grønt til gult, matinga av kornet har stoppet. Kornet valses til en havregrynsstruktur.

To kalvingspuljer

Driftsopplegget innebærer to ­puljer med kalving, ei i mars og ei i oktober. Tanken er at vårkalverne skal være inseminert før de drar på setra og topplaktasjonen skal være passert. Høstkalverne blir avsint mot slutten av setersesongen. Grim Jardar syns dette er en god måte å utnytte kapasitet både i fjøs og på beite. I tillegg utnyttes det krossa kornet godt med kyr som er i topplaktasjonen både på høst og vårpulja.

Nytt tilbygg med robot

Søknad til Innovasjon Norge er levert. Prosjektet har en kostnadsramme på 7,2 millioner, og Mariann og Grim Jardar er avhengig av 2 millioner i støtte for å realisere prosjektet. Prosjektet som planlegges er et påbygg til mjølkekyr med god plass, stor velferdsavdeling slik at det vil være mulig å fôre ulikt vår- og høstpuljen av kyr. Fjøset er planlagt med uteavdeling for småkalv og mulighet for ha ku og kalv sammen i en lengre dieperiode. Opprinnelig var håpet å ikke utvide produksjonen, men de måtte gå for en økning i kvote med 43 tonn og 78 dekar til med jord. En god nabo har gjort det mulig å få tilgang på disse ressurser slik at prosjektet er økonomisk robust nok.

Robust matproduksjon

Mariann og Grim Jardar har tjent gode penger i den gamle driftsbygningen, men hvis Innovasjon Norge vil støtte prosjektet blir 2020 det siste året med 4–500 000 i personinntekt på gardbrukeren. Likevel nå er tida inne for å modernisere og få en enklere hverdag, Tradisjonelt båsfjøs er lite fleksibelt på tid,
og småbarnsfamilien trenger mer fleksibilitet.

Grim Jardar er en forkjemper for at maten må produseres der ­ressursene ligger. Fjøs kan ­bygges men arealene til fôr­produksjon må ligge i rimelig ­nærhet. Bærekraft, sjølforsyning og naturgitte forhold er stikkord for en robust matproduksjon som forbrukeren er tjent med. Spredt bosetting er og et stikkord for robusthet. Virkemiddelbruken må speile Stortingets vedtatte mål om landbruk over hele landet.