Grepa ungdom med hodet på riktig plass

Det er ingen tvil om at landbruks­ungdom er en grepa gjeng. De vi snakker med forteller at de har valgt agronom- og naturbruk- og landbruksutdanning for å få en variert skolehverdag med både praksis og teori. Engasjementet de har for dyr, natur og matproduksjon er til å ta og føle på.

I tillegg står engasjementet for klima, bærekraft og ressursbruk høyt på agendaen. Som i land­bruket ellers sitter generasjons­refleksen i ryggmargen på dem. Og det er her vi også finner ­klimaengasjementet; mulighetene til neste generasjon skal ikke svekkes.

Grønn utdanning i klimaarbeidet

På Øya ligger også klimaengasjementet langt fremme i pannebrasken. Det de lærer i løpet av skoleåret er et viktig arbeid i utforming av fram­tidas løsninger. Naturbrukselev Amalia Woxmyhr forteller at både hvordan vi påvirker og hvordan vi bør forvalte natur og klima er en viktig del av det hun lærer.

– Det vi lærer er nødvendig for klimaarbeidet. Jeg har alltid hatt i bak­hodet at vi trenger folk med grønn utdanning, for det er alltid behov for noen som vet hvordan vi kan produsere mat og forvalte naturen.

Hun legger vekt på at innsatsen landbruket gjør i klimaarbeidet er ­underkommunisert.

– Jeg syns ikke man får høre nok om at norsk matproduksjon er mye mer klimavennlig enn den i mange andre land. Kjøttproduksjon får for mye hets. Klima er jo så mye mer enn at kyr raper, sier Amalia.

Samtidig understreker den engasjerte eleven at vi ikke skal sette oss ned og si at vi er gode nok i dag.

– Landbruksnæringa må hele tida utvikle seg å bli så gode som mulig. Klima er viktig og vi må dra vår del av lasset. At vi jobber mye med klima er bare positivt, jeg tror fremtidens bonde vil tenke enda mer på klima.

Matproduksjon først, klimaarbeid etterpå

På Skjetlein landbruksskole i Trondheim møtte vi tredjeårselev på landbrukslinja, Anna Stene. Hun vektlegger at klimafokuset må komme parallelt med forståelsen for at vi faktisk trenger mat.

– Jeg føler landbruket blir sett ned på når det kommer til klima. Mange kutter ned på kjøtt og meieri, men spiser fortsatt avokado. Men importen innebærer jo store fossile utslipp. Fossile utslipp må generelt få mer fokus. Mat må vi ha, sier Anna.

Hun gjør det imidlertid helt klart at man må ha flere tanker i hodet samtidig. Økt fokus på fossile kutt frikjenner ikke landbruket fra å bidra.

– Det er viktig at vi finner potensialet i å kutte utslipp der vi kan, selv i landbruket. Vi må tenke på våre etterkommere. Det er jo de som skal bo her i framtida, og vi må sørge for at de kan leve like bra som oss, påpeker Anna.

Hun er selv engasjert i klimasaken, og syns Geno sitt prosjekt er spennende.

– Her er jo Geno sin forskning viktig. Å avle fram kyr som slipper ut mindre metan er positivt. Og det er veldig kult at vi som elever får delta i ­prosjektet og lære mer om dette, sier Anna.

Metanprosjektet har skapt stort engasjement

Fjøsmester og husdyrlærer på Øya, Håvard Lien Kårjord, forteller oss at de har mange miljøprosjekt på Øya, men at metanmåleren til Geno er den som kanskje har skapt størst engasjement på tvers av trinnene.

– Flere elevgrupper fra ulike trinn og linjer har vært innom fjøset og lagd film eller reportasje om metanmåleren. Realfagklassen ønsker å bruke dataen til sine prosjekter, sier Håvard.

Blant elevene opplever han mye engasjement knyttet til klima. Spesielt på den teoretiske fronten. Å ha metanmåleren til Geno i fjøset deres er motiverende for både skolen og elevene, mener han. Det er agronomelevene som har ansvaret for driften og vedlikehold av metangassmåleren.

– Slik får de jobbe praktisk med klimasaken. De tar oppfølging, vedlikehold og tilpassing for dyrene. Dataen vi henter inn ønsker vi å bruke aktivt i driftsarbeidet vi planlegger sammen med agronomelevene. Vi ser fram til å lære masse av dette i årene framover, avslutter fjøsmesteren.

Produktivitet og klima er to sider av samme sak

Når vi prater med flere elever er det ingen tvil om at Genos prosjekt ­skaper engasjement. For agronomelev Ingrid Haugen er det fokus på ressurseffektivitet som står mest sentralt.

– Geno sitt metanprosjekt på Øya virker veldig spennende. Og det kan jo hjelpe landbruket på flere forskjellige måter. En mer klimaeffektiv ku er jo en mer produktiv ku, påpeker hun.

Hun legger vekt på at landbruket alltid må utvikles mot best mulig ­ressursutnyttelse.

– En ku som raper mindre metan slipper jo også ut mindre energi. ­Plutselig har vi en ku som har mer energi til å produsere melk og kjøtt. På den måten er jo klimaarbeidet med på å gjøre at vi utnytter ­ressursene bedre, forklarer Ingrid.