Idé og økonomiske veivalg
Investeringer har konsekvenser for økonomien. Et lite lønnsomt prosjekt «svir» lenge og legger bånd på andre muligheter, mens et mer lønnsomt prosjekt vil raskere bidra til inntjeningen på gården og legge til rette for nye finansielle muligheter. Det er derfor viktig å gjøre en «riktig» investering, men hvordan gjør vi det?
Noen eksempler på ønsker som kanskje må velges bort for å få en akseptable totalkostnad er ny mjølkerobot, fullfôr, romslig fôrsentral og ungdyr under samme tak som mjølkekua. Foto: Rasmus Lang-Ree
Det er mange spørsmål som må avklares før du bygger til, bygger om eller bygger et nytt fjøs. Et sentralt spørsmål er; hva er årsaken til at du har tenkt å bygge noe? Svaret kan i mange tilfelle virke opplagt, nemlig at det foreligger et ønske om rasjonalisering, fornying eller for å tilfredsstille krav i regelverk. Den virkelig djupereliggende årsaken til et byggeprosjekt er nok likevel at det er en del av den næringsmessige utviklingen på gården for å tjene penger. Utbyggingen skal altså svare på hvordan du kan tjene mest mulig penger med utgangspunkt i de ressursene som er på gården. Fjøset kan bygges på tusenvis av ulike måter, men for å evaluere løsningene må du sørge for å etablere et verktøy for å sammenlikne løsningene på en rettferdig måte. Da er det ikke nok å bare se på byggekostnaden. Det er først når en måler lønnsomhet at vi har måleverktøyet på plass. Da tar en hensyn til både inntekter, kostnader og tid.
Måling av lønnsomhet
En utbygging kan normalt løses på svært mange ulike måter, med ulik størrelse, ulike tidsperspektiver og så videre, men alle kan vurderes lønnsomhetsmessig med de samme verktøyene. Alle de vanlige lønnsomhetsmålene tilbakebetalingstid, netto nåverdi og internrente, bygger på den samme grunntanken: ta alle inntektene i et år og trekk fra alle kostnadene i det samme året. Det tallet en da får, er det årets bidrag på bunnlinja. Ved å lage ei rekke av disse summene, vil en bygge opp en kontantstrøm. Dette er grunntanken også i en driftsplan. Om summen av rekka er positiv, betyr det at en har hatt større inntekter enn kostnader over den tidsperioden en ser på, og prosjektet er «lønnsomt». For den som er glad i regneark ligger det an til mange «kosetimer» med excel, men vi skal bare nøye oss med å se på noen grunnleggende mekanismer ut fra disse lønnsomhetsmålene.
Hvordan kan lønnsomheten bedres?
Det er mange mekanismer som spiller inn på lønnsomheten til et prosjekt, men enkelt sagt så dreier det seg om at de samlede inntektene over tid må være større enn de samlede kostnadene i den samme perioden. Det betyr at en vil tåle større kostnader dersom en har større inntekter i et prosjekt. Det er derfor en farlig vei å se på hva slags tekniske løsninger andre har bygd på sin gård – dersom inntektene på denne gården er høyere. I en driftsplan kan man finne den størrelsen på investeringen som en tåler ut ifra den enkelte gårdens inntekter og kostnader. Maksimal investeringsstørrelse («kostnadsgrensen») er viktig å kjenne til som grunnlag for en lønnsom investering. Overskrides den, er ikke lenger prosjektet lønnsomt. Dette er det av største betydning å regne på før en bygger noe som helst fordi man da fortsatt står fritt til å finne en annen og mer lønnsom teknisk løsning som gjør at veien opp fra en negativ kontantstrøm («røde tall») vil være enklere og raskere.
Lave investeringskostnader – høye inntekter
Forutsetningen for en lønnsom løsning er da at kostnadene ved investeringen skal være så lave som mulig, mens inntektene må være så høye som mulig. Investeringens størrelse (målt i kroner) kan reduseres på mange måter, for eksempel ved å bygge et mindre areal, velge billigere/brukte produkter, mer egeninnsats eller rett og slett ved å dele opp utbyggingen i flere delprosjekter. Den andre måten å øke lønnsomheten, er å se på inntektene. Her er vi ute etter å få et størst mulig tall, noe som normalt oppnås gjennom produksjonsinntektene (volum eller kvalitet). Lønnsomheten blir best ved å velge det prosjektet som gir størst verdiskaping per investerte krone.
Figur. Grunnlaget for å spare så det monner legges i idéfasen.
Ideen
Basert på kunnskapen over, kan man så utvikle et idégrunnlag som er tilpasset «størrelsen» på gårdens økonomi. Dette er en strategisk fase man bør benytte til å leite fram de gode løsningene (både tekniske løsninger og med tanke på hvordan utbyggingen skal skje). På dette stadiet består «tegningene» kanskje bare av firkantede bokser med «mjølkeku» og «ungdyr» på. Foreløpig har man ikke lagt noe særlig med penger i planleggingen, og det er lett å gjøre store endringer i planene sine. Dersom man klarer å holde en del beslutninger litt på armlengdes avstand såpass tidlig i et prosjekt, vil mange finne ut at prislappen knyttet til en utbygging kan justeres i en størrelsesorden på flere millioner. Om man derimot begynner å stille «ultimatumer» eller heftige «krav» til prosjektet sitt, mister man mye av de virkelig store økonomiske frihetene. Noen eksempler på krav med økonomisk konsekvens kan være ønsket om mjølkerobot, fullfôr, romslig fôrsentral og ungdyr under samme tak som mjølkekua. Denne setningen aleine har en startkostnad på 6–7 millioner kroner, og er i praksis uråd å påvirke i en størrelsesgrad som monner. For å skape et lønnsomt prosjekt, må man derfor sjonglere med flere kombinasjoner av løsninger i en tidligfase – inntil man har funnet en løsning som tilfredsstiller lønnsomhetskravene.
Bort-valgene som monner
For å få til en endring av prosjektets totalkostnad i størrelsesorden «millioner», må det skje nettopp i den tidlige idéfasen, typisk ved at en kutter ut noe. Ideen om at man kan tvinge en lite lønnsom løsning til å bli lønnsom langt ute i innkjøps- og byggefasen bør man legge død først som sist, jamfør figuren under. Det er bort-valgene som virkelig monner når det skal spares. Om du opererer med en kostnadsgrense på for eksempel 6 millioner kroner, og har fått en pris på et nytt fjøs på 10-11, så må man kutte «grovt». Skal det monne må man for eksempel kutte ut ungdyravdeling, kjørbare fôrbrett og stor fôrsentral. En kan fortsatt bygge et nytt mjølkekufjøs med robot, men må kanskje finne en rimeligere løsning for ungdyra i gjenbruk av gamlefjøset? En fikk kanskje ikke på plass alt en ønsket seg nå, men prosjektet ble nok mer lønnsomt.