Påvirker fôreffektiviteten

Hos melkekyr påvirkes fôreffekt­iviteten hovedsakelig av to forhold: 1) Fordeling av fôrenergien til henholdsvis vedlikehold, kroppsreserver og melk og 2) tap av energi ved fordøyelse av fôret og tap av varme ved omsetting av energien til vedlikehold, melk og tilvekst. Under punkt 2 er det spesielt variasjon i fordøyelse og produksjon av metan i vomma som er av interesse samt ut­nyttelsen av energien til melkeproduksjon. Disse faktorene er igjen påvirket av fôringsopplegg, genetikk og kuas fysiologiske ­tilstand. Forbedring i fôreffektivitet krever fokus både på enkeltkyr og besetningsforhold knyttet til fôringsstrategier og optimalisering av fôrrasjonens sammen­setting. Målet må være å identifisere dyr eller driftsopplegg som produserer samme mengde melk ved bruk av mindre fôr eller opplegg som gir høyre melkeproduksjon uten å måtte øke fôropp­taket og tapet av næringsstoffer til miljøet.

Hvordan beregnes fôreffektiviteten

Fôreffektivitet kan beregnes på flere måter. For praktisk bruk er forholdet mellom energikorrigert melk (kg/dag) og samlet tørr­stoffopptak (kg/dag) mye brukt. Et forholdstall lavere enn 1,2 karakteriseres som lav fôreffektivitet, mellom 1,3-1,5 som middels og over 1,5 som høy effektivitet. En tidligere artikkel i Buskap nr. 4 i 2013 gikk det tydelig fram at ­kyrnes energibalanse har avgjørende betydning for fôreffektiviteten. Når kyrne er i energibalanse (100 prosent; samsvar mellom energibehov og energitilførsel) er fôreffektiviteten 1,5. En energi­balanse på 115 prosent tilsvarer en overfôring på 15 prosent og fôreffektiviteten blir kun 1,2. Interessant fra denne studien er variasjonen i fôreffektivitet ved den samme beregnede energibalansen. Den varierer med +/- 11 ­prosent. Denne variasjon er spesielt interessant når man ønsker å selektere dyr for økt fôreffektivitet og når en ønsker å øke effektiviteten uten å måtte påvirke kyrnes energibalanse. Variasjonen er knyttet spesielt til tre forhold: 1) Variasjon i fôrets fordøyelighet, 2) produksjon av metan i vomma og 3) utnyttelsen av energien til ­melkeproduksjonen (varmetap). Fôrrasjoner som gir høy for­døyelighet, spesielt for grovfôr, og lav produksjon av metan gir en høy fôreffektivitet.

Høy fôreffektivitet viktig for økonomien

Fôreffektivitet er tydeligvis en besetningseffekt da vi ser stor variasjon mellom besetninger. Variasjon gir mulighet til forbed­ring. En høyere fôreffektivitet innebærer mer melk per kg fôr. Hvis vi som eksempel tar utgangspunkt i en kraftfôrpris på 4,10 kr per kg og en grovfôrpris på 3,15 kr per kg tørrstoff så vil en økning i fôr­effektiviteten fra 1,35 til 1,50 gi en økonomisk gevinst på 35–40 øre per kg melk og en redusert metanproduksjon på 8–12 prosent.

Prosjekt måling av fôreffektivitet

Innføring av ny teknologi muliggjør mer hyppig beregning av fôreffektivitet da gode målinger krever kontinuerlig registrering av fôropptak (grovfôr og kraftfôr), melkemengde, kjemisk innhold i melk og tørrstoffinnhold i grov­fôret. Mimiro, Fjøssystemer og Tine har i 2019 og 2020 gjennomført målinger og tester i to besetninger med Lely melkerobot og Lely Vector fôringsrobot. Kombinasjonen gir daglige registreringer av melkemengde og fôrmengde inn i et felles datasystem. I tillegg ble melkeanalyser fra tank og ukentlige målinger av tørrstoff i grovfôret benyttet i beregningene. De to besetningene er Skjefstad gård på Toten hos Sidsel og Christian Meyer og Skorve ­samdrift i Flatdal. På Skjefstad er målingene gjort over to grovfôrsesonger, mens hos Skorve er målingene gjennomført senhøsten 2020. Beregningene er basert på ukentlige gjennomsnittstall. Figur 1 viser fôreffektiviteten i de to besetningene. I begge besetningene er fôreffektiviteten høy, med noe variasjon spesielt på Skjefstad i periode 1. Det skyldes at vi testet ulike kraftfôrstrategier og grovfôrkvaliteter i denne perioden.

Analyse av resultatene viste at laktasjonsstadium forklarte 30 prosent av variasjonen i fôreffektivitet (fallende fôreffektivitet med økt laktasjonsdager) mens overraskende så forklarte variasjon i melkeytelse bare 6 prosent av variasjonen. Det betyr at det hovedsakelig er forhold ved fôringsopplegget og fôrrasjonens sammensetting som forklarer ­variasjonen i fôreffektivitet i disse to besetningene. På Skjefstad ble grassurfôr med ulik fordøyelighet testet, og lavere fôreffektivitet ble observert i perioden hvor grovfôr med lavere fordøyelighet ble brukt. Full appetittfôring, ferskt fôr på fôrbrettet hele døgnet og stabilt fôropptak i forhold til vommiljø over tid kan også være en for­klaring på den høye effektiviteten. I tillegg ser vi at kraftfôropptrappingen etter kalving er godt til­passet grovfôrkvaliteten.

Kraftfôrstrategi i begynnelsen av laktasjonen

Fôreffektiviteten er påvirket av kraftfôrstrategien i begynnelsen av laktasjonen relatert til opptrappingshastighet og kraftfôrnivå. Høyere fôreffektivitet kan vi oppnå på besetningsnivå ved å fokusere på grovfôrkvalitet og fôrings­strategi, mens økt fôreffektivitet hos enkeltkyr kan vi oppnå ved å fokusere på en individuelt til­passet kraftfôrstrategi. Analyse av daglige melk- og kraftfôrdata fra mer enn 550 Lely-besetninger viser stor variasjon mellom dyr innen besetning i melkerespons per kg kraftfôr. Innen besetning får kyrne samme grovfôr, men av forskjellige årsaker oppnås ulik melkemengde per kg kraftfôr. Vi har derfor startet arbeidet med å utvikle systemer som i nåtid kan forutsi hvor mye kraftfôr den enkelte ku skal trappes opp til for å oppnå høy fôreffektivitet og høy marginalrespons på siste kg med kraftfôr.

Figur 2 viser eksempel på melkemengde, kraftfôropptrapping og melk per kg kraftfôr for ei ku de første 32 dagene av laktasjonen fra en tilfeldig valgt besetning. I styringssystemet er det lagt inn en opptrapping av kraftfôr til 15 kg i løpet av 28 dager. Figuren viser imidlertid at marginalresponsen for melk per kg kraftfôr flater ut etter 12–13 dager. Likevel økes kraftfôrmengden uten at kua responderer i melkeytelse. Kraftfôropptrappinga burde i dette tilfellet vært avsluttet ved 10 kg, noe som for denne kua ville gitt en høyere fôreffektivitet og billig­ere fôring. Tilsvarende kurveforløp ser vi i mange besetninger, også ved lavere kraftfôrmengder. Med data i nåtid er det mulig å utvikle modeller som beregner individuell og optimal opptrapping av kraftfôr. Videre kraftfôrtildeling vil kunne styres ut fra en kombinasjon av oppnådd og prognosert melkeproduksjon basert på ­maskinlæringsmodeller.

Fôreffektivitet enda viktigere i fremtida

Med mål om redusert klimagassutslipp og jakt på økonomiske marginer, må økt fôreffektivitet være et viktig fokusområde fremover. Resultater presentert i denne ­artikkelen viser at det er fullt mulig. Samtidig viser resultatene at det er nødvendig å utvikle gode rutiner for datainnsamling samt nye modeller for å beregne effektiviteten både på besetningsnivå og for enkeltdyr.

Det pågår utviklingsarbeid for å forbedre beregningsmodellene for fôreffektivitet. Flere gode løsninger vil bli tilgjengelige for melkeprodusentene. Mange melke­produsenter har i dag mye av ­teknologien på plass gjennom melkeroboter og fôrmiksere. Utfordringen er imidlertid å få til en effektiv innsamling av data på tvers av løsningene, utvikle gode modeller og føre de tilbake i ­bondens styringsverktøy for beslutningsstøtte.