Prognoseprøver og observasjon

Rådgiver i NLR Innlandet, Stein Jørgensen, ble i 2013 hyret inn for å bistå med råd og oppfølging av grovfôrdyrkingen til teststasjonen til Tyr. Stein forteller at de første to årene gjorde han avlingsregistreringer, men det viste seg at avlingene på skiftene på Staur var svært jamne så nå konsentrerer han seg om prognoseprøver. Han er ute i enga en til to ganger i uka og rapporterer til Solvei i Tyr og den som skal stå for slåtten (Tyr kjøper graset på rot etter pris bestemt av fôrenhetskonsentrasjon). Prognoseprøvene pluss «blikket i enga» som Stein har opparbeidet gjennom mange år som rådgiver styrer tidspunkt for førsteslåtten. Alle observasjoner blir notert og Stein sier det er nyttig å gå tilbake til notatene fra tidligere år med tilsvarende vekst og værforhold. Slåttetidspunkt for den timoteibaserte enga skal være ved begynnende skyting. Hvis det nærmer seg og været er drivende gir Stein beskjed til slåttekaren om å starte slåtten før han er tilbake neste gang. Et normalår blir førsteslåtten tatt i begynnelsen av juni.

Døgngrader bestemmer 2. og 3. slåtten

Antall døgngrader bestemmer når 2. og 3. slåtten skal tas. 550 døgngrader etter 1. slåtten tas 2. slåtten og etter 600 (600+) døgngrader er det tid for 3. slåtten. Stein fortsetter med prognoseprøver etter 1. slåtten, men ikke så hyppig. Stein bruker også Grovformodellen, men innrømmer at han stoler mer på erfarne øyne. Døgngradene hentes ut fra to aktuelle værstasjoner (Kise og Ilseng). Blir 1. slåtten svært tidlig er det en utfordring at det blir mer strå i gjenveksten.

Gjødselplan og fôranalyser

Gjødselplanen følges slavisk og det tas fôranalyser av alle slåttene. Stein mener fôranalyser er helt nødvendig også for de som driver med ammeku og oppfordrer sterkt til å ta med mineralanalyser. — Det koster ikke så mye og da får en sett om en treffer med gjødslinga og om fôret dekker dyras behov. Fôranalysene legges inn i NLR Surfôrtolken.

Alt i rundballer

Alt graset til Tyr blir lagt i rund­baller. Solvei i Tyr sier at det stort sett brukes ensileringsingsmiddel, typen middel bestemmes ut fra TS innhold i graset. (Ensil 1 på gras opptil 30 prosent TS og Ensil pluss på det som er tørrere). Med fôrblander kan rundballer fra ulike slåtter blandes for å gi jamn ­kvalitet på grovfôret selv om det blir variasjon mellom slåttene. Slik blanding er vanskeligere å oppnå med plansilo. For testopplegget er det svært viktig med færrest mulig fôrskifter i testperioden, at det ikke blir fôrskifter i testperioden.

Oppstarts- og oppsummeringsmøte

Tyr betaler NLR timespris for den jobben Stein gjør. I tillegg til ­rapportering på sms etter hvert besøk og en sluttrapport med oversikt over alle besøk, hva som ble registrert og hva som ble anbefalt synes Stein det er en fordel med et møte før sesongen starter og et møte i etterkant for å evaluere. Tyr er svært godt ­fornøyd med jobben Stein gjør. Resultatene viser at de får en jamn kvalitet på grovfôret, men at det er litt krevende å oppnå fôrenhetskonsentrasjon over 0,90. Resultatene for de ulike slåttene de siste årene har vært 0,85 - 0,92.

Stein er overbevist om at mange ville tjene på å kjøpe seg tettere oppfølging i grovfôrdyrking. Som han sier skal det ikke bli mange rundballer ekstra for å betale for dette.

Prognosehøsting gir presis slått

– I over 20 år har vi på hedmarken utført prognosehøsting. Det er en tjeneste som både bonden og rådgiveren nyter godt av. Bonden høster et bedre fôr og vi blir ­sikrere i våre råd, sier Stein ­Jørgensen, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. Sammen med sine ­kolleger gjennomfører han prognosehøstinger på rundt 30 steder i hele Innlandet.

Prognoseprøvene sendes til analyse. Her får man blant annet svar på energikonsentrasjonen i graset - et viktig mål for å bestemme ­riktig slåttetidspunkt til din produksjon og besetning.

– Resultatet senes til våre medlemmer via vårt ukentlige grovfôrnyhetsbrev. Da kan man enkelt finne den prognosehøstinga som er nærmest seg selv og gjøre egne vurderinger ut fra dette. I ­tillegg til selve analyseresultatet, gir den lokale rådgiveren en vekstbeskrivelse av forholdene i prognoseenga. Det kan være ­verdifull informasjon når du skal bestemme slåttetidspunkt i egen eng, forklarer Stein.